Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Merkelig adferd!


Recommended Posts

Vi var hjemme hos min mor og far...hadde nettopp spist og vi satt i sofaen og så på tv. Stella ligger i sofaen og sover og er helt rolig som hun alltid er...

Plutselig kaster du seg ut av sofaen og løper bortover.... hun virker livredd, hun kryper under bordet og gjemmer seg..

Videre så går hun rastløst rundt, hun trekker seg vekk fra oss, og går og legger seg alene.... ligger ikke lenge stille før hun begynner å romstere rundt..ser på meg, går rundt...osv

Hun hopper opp i fanget mitt og jeg kan kjenne at hjertet hennes hamrer som besatt!

Jeg tar henne ut i tilfelle hun må på do, det må hun ikke...

Jeg klemmer på magen hennes og kroppen hennes for å kjenne om hun har vondt noe sted, det har hun ikke.

Jeg drar hjem, siden hun er enda roligere der...men hun fortsetter å være rar, hun ser rett og slett veldig redd ut og jeg kan kjenne at hjertet fortsatt slår hardt.

Denne oppførselen har jeg aldri sett før! Hun har vært rar noen timer nå...:( :(

anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

Veterinær ble ringt i natt... Og veterinær er ringt nå... Vi har time klokken 11.45

Hun sitter og ser seg rundt om det skulle vært noe i rommet, hun skjelver, piper, og slikker seg konstant rundt munn.... Det virker som (og det trodde veterinærene på tlf og) at hun er livredd for et eller annet...

hun har rett og slett klikka i hodet virker det som...psykotisk eller noe...

Jeg er så sykelig bekymret :( :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtte alle sammen :flowers:

Er tilbake nå, Stella er knadd og dratt i...veterinæren gikk grundig igjennom hele henne uten å finne noe fysisk galt.

Så hun mente det var et av 3 alternativer:

- ​Enten et epileptisk anfall, men syntes det var rart det varte så lenge. Hun ba meg filme hvis det skjedde igjen.

- Enten en akutt smerte som gjorde at hun ble redd (men da synes jeg det er rart at hun ikke pep mer)

- Eller rett og slett er skikkelig angst anfall... Stella er en veldig var type, med frynsete nerver... det kan virke som hun rett og slett fikk et så kraftig angstanfall og klarte ikke å avreagere...og at hun da begynte å hallusinere eller noe, også eskalerte frykten.

Så vi fant ikke egentlig ut av det... vi vet bare at hun ikke har fysisk vondt. Utover formiddagen har hun blitt bedre, hun har vært på tur og virker rolig.

Men det var en utrolig lite hyggelig opplevelse :( Jeg bare håper det ikke skjer igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Hm.. nei håper ikke det altså. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp.

Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen.

Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til.

Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%.

Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...