Hjelp! Merkelig adferd!

[Castella]

Vi var hjemme hos min mor og far...hadde nettopp spist og vi satt i sofaen og så på tv. Stella ligger i sofaen og sover og er helt rolig som hun alltid er...

Plutselig kaster du seg ut av sofaen og løper bortover.... hun virker livredd, hun kryper under bordet og gjemmer seg..

Videre så går hun rastløst rundt, hun trekker seg vekk fra oss, og går og legger seg alene.... ligger ikke lenge stille før hun begynner å romstere rundt..ser på meg, går rundt...osv

Hun hopper opp i fanget mitt og jeg kan kjenne at hjertet hennes hamrer som besatt!

Jeg tar henne ut i tilfelle hun må på do, det må hun ikke...

Jeg klemmer på magen hennes og kroppen hennes for å kjenne om hun har vondt noe sted, det har hun ikke.

Jeg drar hjem, siden hun er enda roligere der...men hun fortsetter å være rar, hun ser rett og slett veldig redd ut og jeg kan kjenne at hjertet fortsatt slår hardt.

Denne oppførselen har jeg aldri sett før! Hun har vært rar noen timer nå... :(

anyone?

[Teserere]

Jeg tenker smerter jeg, selvom du ikke klarer å fremprovosere noe...

[roxie88]

Hun kan ikke ha drømt noe skummelt?

[Castella]

Hun kan ikke ha drømt noe skummelt?

Men hvorfor er hun da livredd og hvit i øya i flere timer..

:/ noen tips? hva bør jeg gjøre?

hun sitter og rister og skjelver..

[Kaja]

Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

[Castella]

Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

Veterinær ble ringt i natt... Og veterinær er ringt nå... Vi har time klokken 11.45

Hun sitter og ser seg rundt om det skulle vært noe i rommet, hun skjelver, piper, og slikker seg konstant rundt munn.... Det virker som (og det trodde veterinærene på tlf og) at hun er livredd for et eller annet...

hun har rett og slett klikka i hodet virker det som...psykotisk eller noe...

Jeg er så sykelig bekymret :(

[ToneS]

Lykke til til veterinæren i dag! Krysser alle fingre for at det ikke er noe alvorlig!

[ida]

Hvordan gikk det hos dyrlegen?

[roxie88]

Krysser fingre for at det ikke er noe alvorlig galt

[MegaMarie]

Krysser fingrene her også Håper alt er bra!

[Guest LXT]

Spent jeg også, hvordan gikk det? Håper det ikke er noe alvorlig

[Stine]

Hvordan har det gått? Håper det går bra!

[Raksha]

Åh krysser fingre for at du kommer med positive nyheter snart

[SiriEveline]

Uff så skummelt, alltid fryktelig når man ikke aner hva det kan være. Krysser også fingre for positive nyheter!

[Jerko1]

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

[LilleZara]

Krysser fingrene for at alt er bra!

[Anemone]

Krysser fingrene!

[Castella]

Takk for støtte alle sammen

Er tilbake nå, Stella er knadd og dratt i...veterinæren gikk grundig igjennom hele henne uten å finne noe fysisk galt.

Så hun mente det var et av 3 alternativer:

- ​Enten et epileptisk anfall, men syntes det var rart det varte så lenge. Hun ba meg filme hvis det skjedde igjen.

- Enten en akutt smerte som gjorde at hun ble redd (men da synes jeg det er rart at hun ikke pep mer)

- Eller rett og slett er skikkelig angst anfall... Stella er en veldig var type, med frynsete nerver... det kan virke som hun rett og slett fikk et så kraftig angstanfall og klarte ikke å avreagere...og at hun da begynte å hallusinere eller noe, også eskalerte frykten.

Så vi fant ikke egentlig ut av det... vi vet bare at hun ikke har fysisk vondt. Utover formiddagen har hun blitt bedre, hun har vært på tur og virker rolig.

Men det var en utrolig lite hyggelig opplevelse Jeg bare håper det ikke skjer igjen

[Guest LXT]

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt

[Castella]

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt

Ja takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

[borderen]

Skulle tro du hadde border collie De ser spøkelser noen ganger, selv om de kan være aldri så trygge normalt. Neida, det er ikke noe å spøke med. Godt du fikk tatt turen til veterinær. Nå får vi bare krysse fingrene for at det ikke skjer igjen.

[Guest LXT]

Ja takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Hm.. nei håper ikke det altså.

[Lene T. Mevik]

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp.

Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen.

Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til.

Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%.

Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)