Gå til innhold
Hundesonen.no

fordommer


vega
 Share

Recommended Posts

Jeg har nok en del fordommer selv, men jeg får alltid lyst til å hilse på alle hunder jeg møter uansett størrelse og farge. Ikke det at jeg gjør det, men jeg krysser ikke gata fordi jeg ser en stor hund. Men det har kanskje mer å gjøre med at jeg er veldig godtroende :P jeg er faktisk mer skeptisk til små terriere med eldre folk i enden av båndet fordi jeg har opplevd at en "sånn søt og nusselig liten vofs" glefsa etter hånda mi når den gikk med en eldre mann. Men da er det jo ikke fordommer bare mot bikkja, men også den som holder i båndet.

Jeg har møtt MANGE fordommer når jeg sier at vi skal kjøpe dvergpuddel. Så det gjelder ikke bare store hunder. Har fått høre at det er en jålebikkje, en gneldrebikkje, at den må tas hardt for å bli satt på plass (??), at de ikke kan være med på skitur fordi de ikke orker og mange andre ting. Har en del familie som tenker slik om puddelen og jeg skal gjøre alt jeg kan for å motbevise sånne påstander!

Og jeg lurer på hvilke blikk samboer kommer til å få når han skal gå tur alene med hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

Fikk fordommene mine grundig forsterket da jeg var på veterinærkontoret her om dagen, og en 20-25årig gutt med en staffe dreiv å "tssta" bolebikkja si til den pistra med halen mellom beina og ikke visste hvor den skulle gjøre av seg. Hver en bevegelse den gjorde var visstnok feil, uvisst om hvorfor. Tøff type..... (ironivarsel, siden det har vist seg problematisk å forstå på dette forumet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha fordommer mot hverken hunderaser eller folk, men merker jo at jeg har noen. Jeg er skeptisk til hundene som tilhører folk som er ruset/beruset (her snakker vi benken i parken kl 13 på en hverdag), uansett rase. Men det ligger gjerne mer hos selve personen enn hos hunden. Jeg klarer ikke å stole på at de har full oversikt over eller kontroll på hunden sin.

Er også skeptisk til mastiffer i forhold til min egen hund og hilsing. Opplevde at gamlehunden min ble angrepet og bitt til blods av en slags mastiff en gang, ikke mye hyggelig (min hund i bånd, mastiffen løs og i fullt firsprang mot oss). Dette var jo et enkelttilfelle, og jeg har aldri opplevd noe lignende igjen, så jeg synes jo selv det er litt tåpelig av meg å ha den fordommen. Men det sitter veldig i. Selv har jeg ingen problemer med å hilse på mastiffaktige hunder, men hunden min får nok ikke hilse på dem hvis jeg ikke kjenner den andre hunden :/

Selv har jeg aldri opplevd noen fordommer i forhold til Lyng, han er jo lys og ser hyggelig ut, så folk reagerer positivt selv om han piper og sutrer fordi han ikke får hilse når vi går forbi. "Ååå, så søt!" og "Åååå, han kan jo godt få hilse!". Det negative får jeg når jeg sier nei :P

Før vi kjøpte dunker, derimot, hørte vi mye negativt om rasen: De er alt for virile, umulige å ha i hus, umulige å trene, kan bare stå i hundegård, hannhundene kunne være aggressive, de har rett og slett ADHD. Synes det er interessant at disse fordommene kommer fra typiske jakthundfolk som selv hadde erfaring med rasen. Hvordan har de behandlet hundene sine? Min må jo vekkes om morgenen (!), er innehund og vil helst være sammen med oss, er helt grei å trene og har en hvilepuls på omtrent null. Ikke er han aggressiv heller. Moralen er vel at en ikke skal tro alt en hører :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle disse fordommene er jo ikke bare fordommer? En veldig stor overvekt av schäferne jeg møter brøler, og nei, jeg slipper ikke hunden min borttil dem og jeg ber eiern ha kontroll på dem, for jeg vet ikke om det bare er brøling på avstand eller om den faktisk er sinna. Og hundeeiere generelt er veldig flinke til å benekte sin hunds negative sider.

En husky kan jo sjelden gå løs. Selvfølgelig finnes det unntak, men de aller fleste vil før eller siden stikke på jakt fordi det instinktet ligger så latent i dem. Det er en del av rasepakka. Kinesisk nakenhund er da virkelig ikke en hund som tåler veldig mye kulde, regn og vind?

Og jeg kunne fortsatt sånn med noen av fordommene som ble lista opp ovenfor her, og mange fler. Om man ser bort i fra de helt idiotiske, så har veldig mange fordommer et utgangspunkt i virkeligheten. Kamphundene ble jo brukt til kamp en gang i tida. Og de er gjerne aggressive på andre hunder. Folk flest har problemer med å se at det er forskjell på hunder av samme kjønn og mennesker. Jeg mener for all del ikke at alle disse fordommene er sanne altså, men mange av dem bunner i erfaring. Noen i medieskapt feilinformasjon.

Hva er fordommer og hva er erfaringer?

Selvfølgelig er fordommer basert på erfaringer. Både egne og andres :)

Men det vil ikke dermed si at erfaringer en har ovenfor en, vil stemme med den neste.

Og en persons erfaring som blir fortalt videre, har ofte en tendens å eskalere dess flere som får den servert.

Ta historien om "Huskyen som spiste et barn fra Svalbard!" som blir fortalt i noen innlegg over meg.

En historie tatt fra virkeligheten, bortsett fra at barnet ikke ble spist og det ikke var en husky.

En tragisk hendelse blir viderefortalt, man feiloppfatter detaljer, og en fordom er født fra en fremmeds "erfaring".

Samtidig kan også en rases særegenhet misforstås og dermed skape fordommer, som er tilfelle med bla.a kineseren. Den nakne varianten har dårlige tenner - ergo kan noen forstå det slik at de ikke kan tygge bein - som går videre til at rasen faktisk er vegetarianere... Så noe som faktisk er basert på fakta om rasen, blir her en litt latterlig fordom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk fordommene mine grundig forsterket da jeg var på veterinærkontoret her om dagen, og en 20-25årig gutt med en staffe dreiv å "tssta" bolebikkja si til den pistra med halen mellom beina og ikke visste hvor den skulle gjøre av seg. Hver en bevegelse den gjorde var visstnok feil, uvisst om hvorfor. Tøff type..... (ironivarsel, siden det har vist seg problematisk å forstå på dette forumet).

Hva har det med fordommer mot hunderaser å gjøre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer. det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot. har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer.

det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot.

har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Regner med at det også var ironi?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer. det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot.har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Bolebikkjer? Høhø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at det også var ironi? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
En fordomsfull holdning er vel stort sett å vite at en oppfatning man har hovedsaklig ikke er korrekt, men allikevel forventer man seg ens fordom. Så nei, det eneste ironiske var at han idioten var "tøff". Tvert i mot var han omtrent så tøff som en innovertiss på mannfolk er.... :ahappy:
Bolebikkjer? Høhø...
Jeg er i fordomstråden :whistle: Neida, men en staffe/bulldog er pen i en oppegående eiers hender. I testosteron-furie ungdomsgutters hender er de bolebikkjer (:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe utover meg, kjenner jeg får "mensen" bare av å være på sonen om dagen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe utover meg, kjenner jeg får "mensen" bare av å være på sonen om dagen.

Takk for at du sier det samme som jeg tenkte. Noen leser virkelig Kangers innlegg konsekvent med feil briller virker det som.

Forøvrig har jeg også fordommer mot unge folk, i hovedsak gutter (ja, jeg vil ikke kalle dem menn) som eier en firbeint penisforlenger.

Heldigvis blir de ofte motbevist, men jeg tenker alikevel mitt når jeg møter en ungguttt med buksa på knærne, tattiser oppetter øra og staff med pigghalsbånd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet ville ikke ha "jentefarger" til puddelen sin pga fordommer, hun syns det holdt med at hun var ung og blond og hadde puddel. Heldigvis fikk vi hevet henne over den slags tull, så puddelens ting er lilla :P

Min puddel skal ha råååsa ting, og den skal helst være klippet i kontinental-klipp :D

puddel.jpg

Om den ikke kler det, så lurer jeg på om den skal ha engelsk løveklipp:

114247.jpg

Det gøyale med fordommer er å gjøre de til skamme, ikke sant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns schäfer-fordommene er litt festlige, jeg. Har moret meg stort over det lenge. Spesielt festlig har det vært å gå alene med Jaily og Kean på tur og få svært så skeptiske blikk fra folk vi møter. Ekstra festlig er det da at ingen av de to bjeffer på hverken dyr eller mennesker.

Får ganske mange rare kommentarer nå for tiden selvsagt, på grunn av Peace. Hun er av typen oversosial og bjeffer vilt og hemningsløst på alt og alle. (Noe vi selvsagt jobber med, men hun er tross alt bare 4 mnd så ikke kommet sååå langt enda.) Men folk må gjerne få stirre og kommentere om det gjør de lykkeligere! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har vært veldig føre var når det gjelder schæfere, og har ikke vært trygge på de i det heletatt. Eldste bikkja mi er likens, etter å ha blitt most i bakken av tre som unghund. De schæferne jeg har møtt har vært skikkelig drittbikkjer, og jeg vet godt at ikke alle er sånn. Nå har en kompis kjøpt seg ei langhåret schæfertispe, og nå kjenner jeg at jeg liker rasen mer og mer :)

Jeg og Vegas er besøkshund på et gamlehjem, og der er det flere gamle som spør om hunden min er schæfer før jeg får komme bort. Det var nemlig en schæfer engang som var hjemme med en unge, og den drepte nemlig ungen..

Edit: Fjernet noe urelevant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle Wasco lagde orienteringsløpere av to gamle damer en gang. De lurte på hva slags søøøøøøøt liten valp dette var, og da jeg fortalte at det var en schäferhund, så skrek de og løp oppover skogen. :lol: Wasco var sånn ca 9-10 uker da. :P

Men fordelene er at folk flest holder både seg selv, hunder og unger på litt avstand, så man slipper tanken på at man trenger gule sløyfer, dekken som står diverse tull på annet eller påstå at de har lopper og lus for å gå i fred. :lol:

Men så får man jo de som går andre veien da. Wasco var IKKE snill overhode, og jeg holdt avstand til folk. Og dersom de spurte om å klappe og jeg sa nei, så var det enkelte som mente at jeg bare påstod at han ikke var snill. :P Er litt greit å høre på eier. Noe som en dyrlege fant ut av min gamle mudi, men han måtte søren meg bli bitt først før han skjønte at jeg mente at bikkja beit dersom fremmede løfta han opp...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på besøk i går der de hadde en kjenning på besøk. Vi diskuterte hund og jeg nevnte navnet schæfer.. Kom ikke lenger før vedkommende sa at sch er drittbikkje. Så der var det fordommer kan man si...

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ganske flink her nå, hehe. Merker at jeg selvsagt tenker ditt og datt om ulike raser, men da for det meste basert på egen erfaring med et knippe individer. Jeg er heldigvis rasjonell nok til å innse at de situasjonene ikke nødvendigvis er representative, og om de er det, så har jeg og hundene mine såpass til avreagering at det går greit. Jeg krysser ikke gata pga rasen vi møter, men heller fordi jeg er i tvil om eier klarer å holde igjen bikkja idet vi passerer. Det fine med mine er at jo mer mongo den andre oppfører seg, jo mer hundsk himling med øynene og verdig dronningatferd svarer mine med. :lol:

Jeg forventer bare at andre har orden på bikkja si, jeg. Og hvis ikke, så prøver jeg å beskytte meg og mine der og da, heller enn å gå rundt og skape scenarioer i forkant. De jeg har mest fordommer mot er egentlig egne hunder, men det går stort sett greit det også. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke problemer med store hunder jeg, men når det gjelder akkurat schäfere så er jeg føre var og slipper ikke jentene bort om jeg ikke kjenner hunden og vet den er grei.

Jeg må desverre skrive under på dette. Etter Blondie ble lagt i bakken av en svart schäfer så er jeg blitt skeptisk til nettopp sorte schäfere. Men egentlig har jeg bestemt meg for å være skeptisk til alle store hunder fremover, for det skal så lite til før de tar knekken på min, og de trenger ikke å være aggressive for å gjøre det heller. Jeg tipper den hunden som lå Blondie i bakken egentlig bare gikk på jaktinstinktet sitt, så man kan aldri vite.

Men jeg slenger aldri ut ekle kommentarer, jeg er bare mer forsiktig med hunden min rundt dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere med små hunder er forsiktige jeg. Føler ikke at det går på fordommer. Det var jo sånn med meg også, når det kom løshunder tilsynelatende uten kontroll, da foretrakk jeg hunder med størrelse kontra små en lang gang. For om mot formodning noe skulle skje så kan min hund gjøre mye skade på en liten hund, men om det kommer en schäfer så er det ikke like feige lag. Jeg lurer på om jeg blir litt sånn selv nå som jeg skal få en mindre hund. Eller, hun veier vel 15 kilo eller noe, men for meg så er jo det bittelite!

Ellers har jeg ikke så mange schäfer-fordommer, men har jammen meg hørt nok av de ja. Min første hund var litt schäfer-hater. Snålt, hun var vennligheten selv. Men jeg tenker sånn at det er jo så mange schäfere, populære som de er, og de negative erfaringene setter seg som støpt mens de positive glemmer vi like fort som hunden er ute av syne, så det kan jo ligge noe der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med småhunder gjør rett i å være litt forsiktige med store hunder, det skjønner jeg innmari godt! Det føler jeg handler mer om forsiktighet enn fordommer. Jeg holder mine store borte fra de små, ene og alene fordi skaden kan være så fatal om det skulle gå galt, og fordi en del av hannhundene av de små har kjempestore ego og at det er lurt å snakke til en stor hannschæfer... Nå skal det være sagt at både Asti og Faro er/var litt redd de små. Asti har blitt jagd av jordet av en chi, og Faro hadde to dachser han hadde en dyp respekt for, de var strenge de *ler*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt på endel fordommer med min dalmatiner... folk føler for å fortelle meg at det er en veldig stri rase, nervøse er de og, og agressive. Heldigvis tror jeg også at jeg har omvendt en god del folk med dalmatinerfordommer, Casper vet å sjarmere fremmede i senk, og viser at han iallefall verken er sint, nervøs eller stri. Men ja, folk har et overraskende negativt inntrykk av rasen, det var jeg ikke klar over før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde igrunnen flere fordommer mot småhunder som Tinka har bidratt til å endre på :) Ikke minst var jeg sikker på at jeg kom til å løfte opp den lille hunden i et eneste kjør for å unngå at den ble spist av store, skumle hunder ugly-dog-yes.gif Nå er det vel sekskilosen jeg er minst redd for og hun løftes bare i rulletrapper :) I grunnen har jeg lyst på flere sånne små, når jeg ser hvor bra jeg takler det!

Edit: Jeg ser at jeg igrunnen hadde mest fordommer mot meg selv :) Jeg ønsker forøvrig å bruke hunden, uansett størrelse. Bare for å avlive noen flere myter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min skumle schäfer ble jaget av en fralle hun... så det så. Livsfarlige kamphunder som det burde ikke ha livets rett for tenk. At frallen bare ville "leke", kunne jo hverken jeg eller bikkja skjønne av de gryntelydene den kom med. Ikke var det særlig fair kamp heller, Frallens kompakte 16 kg mot schäferens 27kg, schäferen gjorde et iherdig forsøk på å gjemme seg under bilen, men frallen kom jo bare etter. Jammen bra at at det blodtørstige monsteret ble fanget inn av eieren til slutt, for innkalling hadde den jo ikke.

Morsom historie ikke sant, flirer litt nå.. snu om på rollene, så var det plutselig ikke noe å le av lengre. Men det er orginalversjonen som er sann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...