Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha kun vært schæfereier i et halv år ( eller min manns hund men jeg elsker å gå tur) og elsker hunden)kjennet jeg hvor utrolig lei jeg er av alle fordommene det ute. Bor i en storby så møter mange hundeeiere hver daf.vi har en så snill hund som vi trener lydhet med hver dag.han elet unger godt sosialisert.eneste han sliter med( så lang) er bjeffing ellet hyling mot andre hunder fordi han vil så gjerne hilse.trener på dette hver dag. Men kjenner jeg blir både sint og lei meg over hva andre hunde eiere kan klemme ut av seg.påstå at han er aggresiv osv. Trodde seriøst at de med hund klare å se dette er en valp ørene hengene på snei..det er liksom helt greit når en liten hund bjeffer..men når min hund bjeffer er han farlig?

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

Skrevet

For å se bort fra at du har en sch, så kan jeg faktisk forstå at mange blir redde.

Jeg har selv en stor hund (grand danois) som var ganske eksplosiv som valp, hun var bare glad men så og hørtes sinna ut for folk som ikke kjente henne. Jeg hadde ingen problemer med å forstå at det var skummelt.
Sch har desverre et dårlig rykte, noe som igjen gjør at folk er redde.
Jeg liker heller ikke store hunder som bjeffer mot meg, selvom jeg har en selv. Det er nemmelig slik at en stor hund kan gjøre mye mer skade enn en liten en. Det er ikke helt greit når en liten hund bjeffer, men det er ikke like farlig å bli angrepet av en.

  • Like 1
Skrevet

Hehe Du må prøve å ikke bry deg :) Dette opplever vi med slike hunder daglig. Slike hunder: Schæfer, rottweiler, dobbermann og ymse dogger og terriere. Prøv å ikke ta det til deg, men heller sørg for at du og hunden din ikke er til bry for andre :) Sier ikke at dere er det, men ikke gi folk en eneste grunn til å tro noe annet. Ikke se på folk og ikke svar, da slipper du mye frustrasjon. Skulle noen likevel føle de må si noe, smil og ønsk dem en fin dag. Du og du så lett å skrive... For dette er kjempelett på dumme dager :P

  • Like 5
Skrevet

Takk for svar:) forstår at folk blir redd etter som han er stor men når folk blir virkelig ufin reagerer jeg.men må vel bare innse at har man en sc så må en leve med det. Godt å vite at man ikke er alene da:) heldigvis så finnes det erfarne eiere som leser han med en gang og kommer med hyggelige kommentarer:) men syns alikevel det e trist å få så mye kjeft og kommentarer kun bassert på at han bjeffer.

Skrevet

Det der vil jeg si er ganske så vanlig blant store hunder og hunder med et dårlig rykte. Noe av det viktigste man kan lære seg er å ikke ta til seg alt folk sier til deg, det gjelder både angående hunden og ellers :)

Min black&tan dvergpinscher har blitt tatt for å være doberman-valp, og selv om de trodde det var en valp, så synes de den så skummel ut. ;)

Skrevet

Jeg skal jo si at jeg var litt forsiktig med å la gårdshunden min hilse på fremmede store hunder da hun var liten, men det var fordi hun veide 2,5 kilo og ville daua hvis hun ble fillerista. Samtidig er det noe med å stole på eieren og å lese hunden litt. Noen mennesker er redd for alle andre hunder enn sin egen (på samme måte som at jeg stoler på min hest med livet mitt, men kan være kjemperedd for andre - spesielt sånne store varmblodser..), og det må man nesten bare respektere. MEN jeg syns alle hundeeiere burde kunne lese hund nok til å se om en hund er aggressiv eller leken - det er jo faktisk ganske lett..

Og så er det nok dessverre en del av pakka når man har en "skummel" hund at folk er kjipe. Passa en rottweilervalp og folk kryssa gata. Jeg er ganske følsom for sånt og kjenner jeg syns det er deilig å ha en liten sprelle på seks kilo som ingen er redd for.. Men bit tenna sammen og kos deg med bikkja! Ikke alle er like teite =)

Skrevet

No offense, men etter å ha møtt x antall schäfere som brøler mens eier har problemer med å holde dem igjen - er jeg føre var rundt rasen :aww: Beklager om dere tar dere nær av det, men sånn er det.

  • Like 4
Skrevet

Sånn er det, nå har ikke jeg sch, men malle, som de fleste (vertfall ikke hundefolk) tror er sch eller sch blanding og da er den jo skummel med en gang, selv uten og lage en lyd. Og selv om det er kjipt at folk har fordommer så er det minst like givende når man får noen som har fordommer mot rasen til og innse at denne hunden var jo snill :) Men uansett, det er jo bare fordommer, så prøv og ikke bry deg om det, snart er hunden din eldre og all treningen dere har lagt ned i den begynner og virke og den blir rolig og grei, da får du sikkert mer positive kommentarer også også kan jo du vise folk hvor flott rasen faktisk er :)

Skrevet

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Skrevet
Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Skrevet

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Skrevet
Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

  • Like 2
Skrevet
Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Det er da ikke noe å bli lei deg for. Benytt anledningen til å slenge tilbake. Bruk båndtvangkortet for det det er verdt. Kommenter skikkelig spydig at det ikke var du som så deg nødt til å dra bikkja langt uti åkern og sleng på et jaaa så klart, alle svarte bikkjer er dritfarlige. Det er derfor det er så få av dem. Noen ganger er det så deilig å bli helt urettferdig og teit rasende. Det slår dumme lei seg klumper i magen, iallfall :lol:

  • Like 2
Skrevet

6 år med groenendael har lært meg at ca 90 % av landets hunder (og deres eiere) har problemer med store, sorte hunder. Mye crappy kjøtere ute og går, med andre ord.

Skrevet
Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

Det er jo vanskelig og si, men jeg har iallefall opplevd negative kommentarer fra folk som har gått på rase, uavhengig av hvor mye hensyn jeg har tatt. Med malamutene fordi mange fortsatt har fordommer som går på at de er så nære ulv osv, og noen bare fordi den er stor og ser skummel ut, mens med varga nå fordi hun er sch (tror de), i bånd, uten og være i nerheten av folk eller hundene deres. Og det er jo egentlig ikke så merkelig da, viss folk hører mye dritt om feks sch så er det jo naturlig at de er mer redd for den rasen enn andre eller at de har meninger om at rasen er så aggresiv og derfor må påpeke det når de møter en som bjeffer, for det har de hørt nemlig, så da må det være sant.. Det er bare fordommer, men så lenge folk tror på dem og ikke har interesse og kunnskap på området så er det jo naturlig at de reagerer mer på enkelte raser. Naturlig, men synd.

Skrevet

Jepp. Jeg har begynt å venne meg til at det er sånn nå. Schæferen min bjeffer ikke engang. Det er litt trist/dumt å se at mange mennesker går over på andre siden av gaten når jeg kommer med hunden min. Men så er det jo også litt fint å vite at jeg går veldig trygt på natterstider. Idag da jeg og Aska tok bussen var det en mann som med kjempesur stemme sa "Jeg skal forbi!!!" og bare peika på hunden min som lå musestille på gulvet ved siden av meg. Jeg vet at hun er så trygg at fremmede folk på bussen bare kan trø over og mellom labbene hennes om de vil. Men det er jo bare jeg som vet det. Så jeg later som ingenting jeg, spør mannen "vil du forbi" mens jeg smiler og tar hunden til side. Det er litt irriterende å se småhunder få lov å gneldre og hoppe rundt som de vil og hvis min hund kommer med ørene bak og smiler så snur blir folk sure eller redde. Men jeg har en schæfer. Jeg må ta hensyn. Jeg koser meg sammen med de jeg kjenner som elsker Aska, de som kan hund og skryter av henne, og tar vare på komplimentene enkelte fremmede gir, som dama som satt foran oss på toget (reiste stavanger-bodø med en musestille eksemplarisk schæferjente) som sa "Jeg er egenlig redd schæfere jeg, men henne var jeg ikke redd."

Er vi uheldige og Aska prøver å hilse på noen som ikke ville hilse på henne, så bare beklager jeg. Før hadde jeg veldig lyst å si "ser du ikke at hun bare er en valp!?" når feks mann på stranden skjelte meg ut fordi valpen i et uheldig øyeblikk løp bort for å hilse, nå har jeg bare skjønt at det er ikke rom for slike feil med en schæferhund. Det er bare å innse at man må ha stålkontroll. Så kan man senere prøve å forande enkeltes holdninger om man er heldig.

Skrevet

Jeg har fordommer.

Jeg merker det godt når jeg er ute med niesen min som kan finne på å hilse på hunder. Hun får jo ikke lov, men jeg holder et ekstra tak i henne eller ber moren følge ekstra med når det kommer dachser eller gjeterhundraser. I går gjetet jeg henne unna en nedklippet Briard. Den var kjempesøt og sikkert kjempehyggelig. Jeg satt litt på nåler når noen med en bc i flexi band slapp den bort til barna som lekte. Når det kom en settersak vimsende løs lot jeg den vimse bort til barna som spiste boller, og holdt den heller unna moren min som er så redd løse hunder at hun nesten begynte å grine.

Labradoren og puddelsaken fikk også hilse på barna. Det samme med staffen.

Jepp, jeg har fordommer. ..

Skrevet
Sjeldent fordommer mot rasen min in real life, men på nettet derimot :P

Jeg har fordommer mot rasen din :icon_redface: For min egen del, er jeg blitt kjempemodig og når det passer sånn, spør jeg alltid om å få hilse. Tror jeg har til gode å møte en staff som ikke er superhappy over å møte en ny bestevenn :) Går jeg med hundene derimot, er jeg svært skeptisk når vi møter en staff. Nå hilser vi ikke uansett, men jeg er litt ekstra engstelig for klabb og babb med staffer, ja :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...