Gå til innhold
Hundesonen.no

Bristende mentalitet hos kull - ta hunden ut av avl?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på hvor dere synes grensen går.
Mentaliteten til en hund kan jo i stor grad påvirkes av miljø, så derfor lurer jeg på "hvor mye som skal til" før dere ville tatt en hund ut av avl, pga bristende mentalitet hos avkom.

Jeg kan komme med et eksempel

Oppdrett av mellomstor bruks- og vokthund.

Tispa Embla blir paret med hannhunden Ask.

A-kull - 5 valper, ingen med "mental svikt"

B-kull benyttes samme hannhund.

4 hunder blir født. En hund avlives pga. temperament.

C-kullet har en annen far, Odin.

C-kullet har 7 valper, hvorav 3 har dårlig gemytt, 2 blir avlivet.

I D-kullet brukes Ask igjen.

Av 4 valper blir 1 avlivet pga. mentalitet.

Det er ca. 1,5 år mellom hvert kull.

Før paring av D-kullet er 2 hunder avlivet pga. mentalitet.

Så hvor stopper man? Er det i deres erfaring nesten tilfeldig hva slags gemytt valpene får? Har denne oppdretteren vært utrolig uheldig, eller uforsiktig?

Skrevet

Det er vel strengt tatt umulig å si uten å vite mer om hva bristene består av osv. Og også hvordan tispa og tispas linjer er. Men personlig ville jeg nok tatt en vurdering etter c kullet (om man da ser fullstendig bort i fra at jeg syns 3 kull burde være nok på de aller fleste tisper uansett).

  • Like 1
Skrevet

Som du sier så er mye også miljø så uten og ha sett hunden og de som eier den osv så vil jeg ikke si så mye annet enn at med 2-3 hunder avlivet på omtrent like mange kull så hadde jeg iallefall tatt en grundig gjennomgang av mitt oppdrett. Sjekket linjer, sjekker om jeg selger valp til rett type folk, kanskje oppfordret til at MH blir tatt av både foreldre og avkom, slik at man får en beskrivelse av temperament osv.

Skrevet

Man må jo vurdere litt.. Vet om flere hunder som har blitt avlivet pga bitt og skremmende oppførsel, som noen vil påstå er dårlig gemytt.. Hundene på sin side var knall gode hunder, men bare alt for mye for eierne sine..

Så spørsmålet er også hva som er årsaken til avlivningen og hva var den mentalebristen..

Men ser man en sammenhengende trend, og da ikke kan skylde på hannhundens gener, så selvfølgelig tar man hunden ut av avl..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

4 av 20 valper avlives pga dårlig gemytt og 5 av 20 har dårlig gemytt. Det er 1/4 del det. 25 % av denne hundens avkom med forskjellige fedre har dårlig gemytt, de fleste så dårlig at de må avlives.

Bortsett fra det er det umulig å si noe uten å vite noe om hva som menes med dårlig gemytt og hvordan resten av valpene er. Er dette "dårlige gemyttet" noe som finnes i resten av valpene også i mindre grad/uten å slå ut som "dårlig gemytt"?

Skrevet
4 av 20 valper avlives pga dårlig gemytt og 5 av 20 har dårlig gemytt. Det er 1/4 del det. 25 % av denne hundens avkom med forskjellige fedre har dårlig gemytt, de fleste så dårlig at de må avlives.

Ask er far til tre kull

Odin til ett

Skrevet

Det jeg synes er merkelig er at man gjenntar den kombinasjonen så veldig mange ganger.. Sist jeg sjekket, så er det veldig veldig få raser som har mangel på gode avlshunder liksom :P

  • Like 3
Skrevet

Det eneste jeg vet er at hunden fra B-kullet som ble avlivet var pga. aggressivitet.

Den bet mennesker ved flere anledninger, også de i sin egen familie.

Tispa som ble brukt, var ikke aggressiv mot mennesker, men kunne sloss skikkelig med andre hunder.

Jeg er veldig enig i at det er merkelig å ha så mange kull på denne tispen. Kan også nevne at det er en lite vanlig rase i Norge.

MH-testing av kullene, etter 2 kull, hadde nok vært en god ide.

Skrevet

hvordan kan man MH-teste valper? :P så vidt jeg vet biter veldig mange valper i det som går ann å få mellom kjevene..

eller menes det bite som i holde fast og bite til det blør liksom?


kom bare til å tenke på.. her på gården jeg er nå er det to jack russels gutter.. den ene er kastert. De er supersnille blitt og veldig glad i hverandre.. ligger ofte sammen og soler seg, og de leker sammen..
plutselig her i går, så klarer dem å hekte hverandre fast i leken,, og det utarter seg i at noe dyrisk kommer over dem.. de slapp hverandre rett og slett ikke.. vi måtte gripe inn, holdt fast i bakbena deres.. dasket og slå med leietau, klådde på kulene og prøvde alt for å få dem til å slippe taket.. de var tydelig helt forskrekka begge to av situasjonen.
men en time senere er de like gode venner igjen..
Noen som kan forklare hva som skjedde her? :P

Skrevet
hvordan kan man MH-teste valper? :P så vidt jeg vet biter veldig mange valper i det som går ann å få mellom kjevene..

eller menes det bite som i holde fast og bite til det blør liksom?

kom bare til å tenke på.. her på gården jeg er nå er det to jack russels gutter.. den ene er kastert. De er supersnille blitt og veldig glad i hverandre.. ligger ofte sammen og soler seg, og de leker sammen..

plutselig her i går, så klarer dem å hekte hverandre fast i leken,, og det utarter seg i at noe dyrisk kommer over dem.. de slapp hverandre rett og slett ikke.. vi måtte gripe inn, holdt fast i bakbena deres.. dasket og slå med leietau, klådde på kulene og prøvde alt for å få dem til å slippe taket.. de var tydelig helt forskrekka begge to av situasjonen.

men en time senere er de like gode venner igjen..

Noen som kan forklare hva som skjedde her? :P

Skjønner godt det kan misforstås. :P

Hunden jeg kjente bet først et barn til blods når den var rundt 6 mnd gammel. Det ble ikke gjort noe med det fordi barnet prøvde å ta stjålet mat fra hunden. Den bet så et barn når den var litt over ett år gammel, da uten at det var mat i nærheten. Mens det ble diskutert om hunden skulle omplasseres bet den to personer til, og jeg vil si den rett og slett angrep en av dem.

Mente ikke å MH teste valper, men vente med tredje og fjerde kull til de første var MH-testet.

Skrevet

For det første mener jeg fem kull på en tispe er i overkant. Med mindre tispa har noe ENORMT å tilføre rasen.

For min del hadde tispa blitt tatt ut av avl etter tredje kull, for etter kull 2 (siden det første var helt ok) ville jeg tenkt det kanskje var hannhunden (man vil jo gjerne holde på at det er andre enn egne hunder det feiler noe), men etter kull 3 så ville jeg tenkt det var tispa det var noe dritt med som hun gav videre til valpene.

Et femte kull på denne tispa: No way!

Desverre er det enkelte oppdrettere som ikke vil eller egner se feil noen steder. Alt er alle andres feil: valpekjøpere, hannhunden osv. Sjelden deres egen feil.,

Men, desverre, slike oppdrettere får man sjelden gjort noe med. Kjenner til litt ofr mange oppdrettere som legger all skyld på alle andre enn egne hunder og eget oppdrett, selv om alle tegn peker på at det ligger på oppdretters linjer ...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...