Gå til innhold
Hundesonen.no

Bristende mentalitet hos kull - ta hunden ut av avl?


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig nysgjerrig på hvor dere synes grensen går.
Mentaliteten til en hund kan jo i stor grad påvirkes av miljø, så derfor lurer jeg på "hvor mye som skal til" før dere ville tatt en hund ut av avl, pga bristende mentalitet hos avkom.

Jeg kan komme med et eksempel

Oppdrett av mellomstor bruks- og vokthund.

Tispa Embla blir paret med hannhunden Ask.

A-kull - 5 valper, ingen med "mental svikt"

B-kull benyttes samme hannhund.

4 hunder blir født. En hund avlives pga. temperament.

C-kullet har en annen far, Odin.

C-kullet har 7 valper, hvorav 3 har dårlig gemytt, 2 blir avlivet.

I D-kullet brukes Ask igjen.

Av 4 valper blir 1 avlivet pga. mentalitet.

Det er ca. 1,5 år mellom hvert kull.

Før paring av D-kullet er 2 hunder avlivet pga. mentalitet.

Så hvor stopper man? Er det i deres erfaring nesten tilfeldig hva slags gemytt valpene får? Har denne oppdretteren vært utrolig uheldig, eller uforsiktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt umulig å si uten å vite mer om hva bristene består av osv. Og også hvordan tispa og tispas linjer er. Men personlig ville jeg nok tatt en vurdering etter c kullet (om man da ser fullstendig bort i fra at jeg syns 3 kull burde være nok på de aller fleste tisper uansett).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sier så er mye også miljø så uten og ha sett hunden og de som eier den osv så vil jeg ikke si så mye annet enn at med 2-3 hunder avlivet på omtrent like mange kull så hadde jeg iallefall tatt en grundig gjennomgang av mitt oppdrett. Sjekket linjer, sjekker om jeg selger valp til rett type folk, kanskje oppfordret til at MH blir tatt av både foreldre og avkom, slik at man får en beskrivelse av temperament osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo vurdere litt.. Vet om flere hunder som har blitt avlivet pga bitt og skremmende oppførsel, som noen vil påstå er dårlig gemytt.. Hundene på sin side var knall gode hunder, men bare alt for mye for eierne sine..

Så spørsmålet er også hva som er årsaken til avlivningen og hva var den mentalebristen..

Men ser man en sammenhengende trend, og da ikke kan skylde på hannhundens gener, så selvfølgelig tar man hunden ut av avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

4 av 20 valper avlives pga dårlig gemytt og 5 av 20 har dårlig gemytt. Det er 1/4 del det. 25 % av denne hundens avkom med forskjellige fedre har dårlig gemytt, de fleste så dårlig at de må avlives.

Bortsett fra det er det umulig å si noe uten å vite noe om hva som menes med dårlig gemytt og hvordan resten av valpene er. Er dette "dårlige gemyttet" noe som finnes i resten av valpene også i mindre grad/uten å slå ut som "dårlig gemytt"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 av 20 valper avlives pga dårlig gemytt og 5 av 20 har dårlig gemytt. Det er 1/4 del det. 25 % av denne hundens avkom med forskjellige fedre har dårlig gemytt, de fleste så dårlig at de må avlives.

Ask er far til tre kull

Odin til ett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg vet er at hunden fra B-kullet som ble avlivet var pga. aggressivitet.

Den bet mennesker ved flere anledninger, også de i sin egen familie.

Tispa som ble brukt, var ikke aggressiv mot mennesker, men kunne sloss skikkelig med andre hunder.

Jeg er veldig enig i at det er merkelig å ha så mange kull på denne tispen. Kan også nevne at det er en lite vanlig rase i Norge.

MH-testing av kullene, etter 2 kull, hadde nok vært en god ide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan kan man MH-teste valper? :P så vidt jeg vet biter veldig mange valper i det som går ann å få mellom kjevene..

eller menes det bite som i holde fast og bite til det blør liksom?


kom bare til å tenke på.. her på gården jeg er nå er det to jack russels gutter.. den ene er kastert. De er supersnille blitt og veldig glad i hverandre.. ligger ofte sammen og soler seg, og de leker sammen..
plutselig her i går, så klarer dem å hekte hverandre fast i leken,, og det utarter seg i at noe dyrisk kommer over dem.. de slapp hverandre rett og slett ikke.. vi måtte gripe inn, holdt fast i bakbena deres.. dasket og slå med leietau, klådde på kulene og prøvde alt for å få dem til å slippe taket.. de var tydelig helt forskrekka begge to av situasjonen.
men en time senere er de like gode venner igjen..
Noen som kan forklare hva som skjedde her? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan kan man MH-teste valper? :P så vidt jeg vet biter veldig mange valper i det som går ann å få mellom kjevene..

eller menes det bite som i holde fast og bite til det blør liksom?

kom bare til å tenke på.. her på gården jeg er nå er det to jack russels gutter.. den ene er kastert. De er supersnille blitt og veldig glad i hverandre.. ligger ofte sammen og soler seg, og de leker sammen..

plutselig her i går, så klarer dem å hekte hverandre fast i leken,, og det utarter seg i at noe dyrisk kommer over dem.. de slapp hverandre rett og slett ikke.. vi måtte gripe inn, holdt fast i bakbena deres.. dasket og slå med leietau, klådde på kulene og prøvde alt for å få dem til å slippe taket.. de var tydelig helt forskrekka begge to av situasjonen.

men en time senere er de like gode venner igjen..

Noen som kan forklare hva som skjedde her? :P

Skjønner godt det kan misforstås. :P

Hunden jeg kjente bet først et barn til blods når den var rundt 6 mnd gammel. Det ble ikke gjort noe med det fordi barnet prøvde å ta stjålet mat fra hunden. Den bet så et barn når den var litt over ett år gammel, da uten at det var mat i nærheten. Mens det ble diskutert om hunden skulle omplasseres bet den to personer til, og jeg vil si den rett og slett angrep en av dem.

Mente ikke å MH teste valper, men vente med tredje og fjerde kull til de første var MH-testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første mener jeg fem kull på en tispe er i overkant. Med mindre tispa har noe ENORMT å tilføre rasen.

For min del hadde tispa blitt tatt ut av avl etter tredje kull, for etter kull 2 (siden det første var helt ok) ville jeg tenkt det kanskje var hannhunden (man vil jo gjerne holde på at det er andre enn egne hunder det feiler noe), men etter kull 3 så ville jeg tenkt det var tispa det var noe dritt med som hun gav videre til valpene.

Et femte kull på denne tispa: No way!

Desverre er det enkelte oppdrettere som ikke vil eller egner se feil noen steder. Alt er alle andres feil: valpekjøpere, hannhunden osv. Sjelden deres egen feil.,

Men, desverre, slike oppdrettere får man sjelden gjort noe med. Kjenner til litt ofr mange oppdrettere som legger all skyld på alle andre enn egne hunder og eget oppdrett, selv om alle tegn peker på at det ligger på oppdretters linjer ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...