Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mine ble satt ut i bånd frem til hagen ble inngjerdet. Dog kun om eg hadde ting å gjøre ute selv. Ble brått slutt på det da valpen kom i i hus, han gnager seg gjennom alle bånd :P Har i utgangspunktet ingenting imot hverken hundegård eller løpestreng/bånd, men det kommer litt an på bruken.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg hadde gjort det på visse vilkår. Jeg måtte hatt en hund som passet til å stå i løpestreng (trivelig mot andre hunder, folk og dyr) og som selv trivdes med å stå i løpestreng. Jeg hadde ikke hatt d

Jeg kan ha hund ute i løpestreng, men det kommer an på forholdene. Nr 1 er at jeg er hjemme, fordi at skulle det skje noe så vil jeg være i nerheten. Så kommer det an på hvor man bor. Er det på landet

Skrevet

Så lenge man ser ann hunden og kommer fram til at den er trygg og glad i løpestreng/inngjerding, så ser jeg ikke noe problem med det.

Argumentene imot løpestreng blir for min del at en hund som er veldig oppfinnsom eller energisk kan finne på å enten gnage over lina eller sette seg fast i den og skade seg. Ellers kan en hund som har mye vokt i seg bli stressa dersom den står ute alene, og ikke minst kan den bli direkte farlig om "uvedkommende" dyr eller mennesker går inn i hagen.

Skrevet

Hundene mine står ute i tau inntil vi har fått opp hundegården. Jeg titter på de gjennom vinduet hele tiden, og hører etter hva som skjer. De er under oppsyn nesten hele tiden. Uten oppsyn hadde de ikke fått lov, gudene vet hva de hadde funnet på, spist elg eller gravd seg helt til kina...

Ser ikke noe problem med løpestreng om man har en hund som funker på det...Mine gjør ikke det, og skal i hundegård.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har hunden i løpestreng, og ser ikke noe negativt med det. Det eneste som jeg ser på som et "problem" er at det er mulighet for at hun surrer seg inn og skader seg. Men løpestrengen har vært en tilvenningssak, og hun har lært seg hvordan hun skal "bevege" seg ute i forhold til båndet og løpestrengen, og er ikke plaget med at hun surrer seg fast. Det eneste er at båndet kan sette seg litt i en busk eller noe, slik at vi må ut å fikse det. Uhell kan skje uansett hvor mange "sikkerhetstiltak" man tar. Vår hund elsker hvertfall løpestrengen :)

Skrevet

Jeg har den store fine hagen som er inngjerdet, men vil hunden være ute? Nei..

Alle hundene mine har vært verdens største mammadalter, så er jeg inne og har hunden ute så står han klint inntil ytterdøra og piper og vil inn. Er jeg ute, så ligger han ved min side.

Foretrekker vel egentlig hunden løs, for har hatt han i bånd ute (når vi har vært sammen med han) og han traff ei katt i hagen og han løp etter og fikk bom stopp og fikk en liten prolaps i nakken. Så da må de ihvertfall stå ute med sele på.

Jeg bor landlig til, men hadde jeg bodd i by ville jeg ikke latt hunden stå alene ute, ifrykt for unger og folk som kommer forbi og kan plage seg. (hadde ikke klart å slappe av uten oversikt)

Skrevet

Min hund står i løpestreng når eg ikkje er hjemme. Han har eget hus og veranda. Der stor trivest han!

Ser ikkje problemet heller siden eg bor på landet med få naboer og slikt.

Skrevet

For oss hadde det passet veldig bra med en løpestreng, siden vi har hunden med i bånd når vi sitter ute og slapper av med en kaffekopp. Vi har ikke innegjerdet hage og det er mye vilt som går rundt omkring her. Siden vi leier får vi dessverre ikke satt det opp i hagen, så vi må nøye oss med å sette pelsen i langt bånd. Dette går helt fint, siden han aldri er ute i bånd alene og han er midt i synet på oss hele tiden :) Så vi ser hvis han setter seg fast, o.l. Med en løpestreng hadde han fått mer rom til å bevege seg rundt på plenen og han hadde slippet å surre seg inn i stolpen han står bundet i.

Edit: Kan nevne at vi har stor hundegård med oppvarmet hundehus med terrasse og parasoll ute, så han er der når vi er borte om dagen :) Ville aldri ha satt ham i løpestreng uten oppsyn, spesielt med tanke på veiens nærhet og at ja, det er jo en jakthund... Han stikker til skogs hvis han kommer seg løs :P

Skrevet

Vi leier enebolig med hage, i utkanten av et boligfelt. Skogen er rett utenfor huset. Her var allerede satt opp løpestreng før vi flyttet inn, så ja, sheltien står i løpestreng når vi er ute og f.eks røyker. Som oftest blir han med inn når vi skal inn, men noen ganger vil han være ute lenger og det får han lov til. Da holder vi øye med han, og han vil som oftest inn etter en halvtime ca. Noen late morgener slipper vi han bare alene ut i løpestrengen for å lette på blæra :P Fungerer ypperlig for oss! Vi har festet en flexi på løpestrengen da, så han surrer seg aldri inn :) Han bjeffer hvis han en sjelden gang ser en hund, men da blir han ropt inn med en gang.

Skrevet

Med Mira er det fryktelig klønete med vanlig løpestreng. Hun vikler seg inn, blir skikkelig sint på strengen og forsøker å gnage den av. Jeg må hele tiden se etter henne og stadig ut og vikle henne ut av løpestrengen.

Nå har jeg bestillt Flexi Garden, (snelle), som jeg håper vil løse problemet så hun ikke tuller seg inn hele tiden.

Om ikke det fungerer så vurderer jeg faktisk å sette opp en liten hundegård til henne. Da får hun en fin inngjerdet plass med gressplen, litt fjellknaus, stort eiketre til skygge og tja, det hun måtte trenge.

  • Like 1
Skrevet

Der jeg bodde før (på gård) så gikk hun ut og inn akkurat som hun selv ville, på vinteren og ved regn så måtte hun lukkes inn/ut og jeg passet på at hun hadde på seg dekken, ellers så gikk hun fritt.

Hun lå som regel ved trappen og kikket rundt på hva som skjedde, noen ganger tok hun seg en tur på beitet til hestene, tok seg en hesteruke :icon_redface: og kom tilbake igjen, eller hun ble liggende på beitet og kikke før hun kom hjem igjen (beitet lå rett bak huset vårt, ca 5meter å gå).

Ingenting var inngjerdet, men hun gikk aldri ned på gangveiene hvor folk gikk mye på tur, hun holdt seg på gården og ved huset vårt som lå litt tilbaketrukket fra resten av byggnignene og stallen (var ganske deilig, for det var aldri mye som skjedde på vårt område).

Nå som vi bor mer sentralt og i sokkel leilighet så blir det mindre ute ligging på hun, og jeg kjenner at det plager meg litt siden hun liker det så godt.

Siden min leilighet ligger rett ved garasjedøren til de jeg leier av og de er super aktive på kvelden ut og inn...ut og inn hele kvelden, så ligger hun mest ute på dagen når vi er "hjemme alene", da ligger hun på bånd og rett utenfor døren vår, jeg sitter i stuen rett ved utgangen der hun ligger, så jeg har kontroll på hun.

Jeg har faktisk lyst til å flytte til et mer egnet sted å ha hun ute siden jeg så hvor mye hun likte å være ute på gården, jeg vet at hun ikke kan være så fri som på gården overalt, men vil kunne ha hun ute på sommerkveldene også dersom jeg har lyst til det.

Nå flytter broren min til et sted som ligger mer "landlig" til enn her og når det blir ledige leiligheter der, så skal jeg prøve å få leid der :)

Skrevet

Jeg hadde aldri hatt mi ute i løpestreng.

Har alltid hatt fordommer mot det, men det kommer av at det er flere hunder som står i løpestreng HELE tiden her i nabolaget, som ikke ser ut til å få annen mosjon eller aktivitet. Det er mye hunder her, og hundeeierne i gata treffes ofte eller går tur sammen. De hundene som står i løpestreng har jeg aldri sett utenfor hagen de står i, heller ikke truffet eierne. Men det skal nevnes at jeg har fått mindre fordommer etter jeg fikk hund, og traff flere hundeeiere. Men det er likevel mitt inntrykk at en del bruker løpestreng som unskyldning for å "slippe" å gå tur.

Og når det gjelder meg og min hund, så kommer det av at jeg er redd for at hun skal skade seg. Hun er en svært aktiv liten frøken, som har graver, løper og spretter - i tillegg til at hun er svært klossete. Hadde ikke forundret meg om hun hadde klart å kvele seg selv i løpestrenga. Vi bor også svært tett, og det er alltid hunder, folk og barn som går forbi, og jeg synes ikke det er greit at hunden min er i kontakt med andre, uten at jeg er der. Spesielt barn, både for hunden og barnas skyld.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...