Alene hjemme

[Haakon Dammen Fjeld]

Hei! Jeg har en hund som absolutt ikke tolererer å være alene hjemme. Han er en 5 mnd gammel Siberian Husky som ellers er en veldig flott, aktiv og avbalansert hund. Går kjempegodt overens med både mennesker og andre hunder, og jeg har så og si ingen andre problemer med han. Jeg har han i bur i bil, og bur når han sover. Det er heller ingen problemer om han er i bur så lenge jeg er hjemme.

Så til problemet; når jeg reiser fra han går an amok. Og det er ingen underdrivelse. Han raserer buret og har tilogmed kommet seg ut ved en anledning. Han bjeffer og uler og piper. Hvis han ikke kommer seg ut sørger han for å flytte buret nok til at han får ødelagt noe. Jeg prøvde en god stund (etter anbefaling fra dyrlegen) å ha han i bilen når jeg er på skolen, noe som fungerte godt ganske lenge, men han har nå begynt å vise tendenser der også. Han hadde kommet seg ut en dag og ødelagt noen ledninger og diverse annet (heldigvis ingen sikkerhetsseler).

Mange har sagt til meg at det er valpeoppførsel og at det vil gå over, men han begynner å bli så stor at jeg begynner å se det som et ganske stort problem. Jeg syns det er fælt å måtte feste dørene på buret med strips sånn at han ikke kommer seg ut, og er også redd for at han på ett punkt skal ende opp med å skade seg selv i herjinga.

Er det noen som har noen tips i forhold til dette? Jeg føler jeg må ha muligheten til å dra fra hunden min uten at det er ett kjempeproblem hver gang. Jeg har sett litt på DAP, men er usikker på om dette vil kunne roe ned en panisk hund. For det virker nesten som at det er det han får, altså panikk.

Håper på noen gode svar!

Haakon

[simira]

Hvordan har du trent på at valpen skal lære å være alene?

Hvis du søker etter "alenetrening" på forumet her så kan det være at du finner noen gode tips. Du må uansett antageligvis starte helt fra grunnen av og bruke god tid.

[Maria]

Men altså.. Du. Hunden din er 5 mnd gammel? Jeg får litt fornemmelsen av her at du har gått litt fort frem. Jeg tror jeg ville tatt en god del skritt tilbake og virkelig lært hunden å være alene på "ordentlig". En hund på 5 mnd er fortsatt en valp. Å forvente at den uten videre skal takle en dag alene synes jeg er litt mye forlangt. Og om det så skal greie det er det viktig at man ser på metodene man har brukt for å lære den det og om man har tatt det sakte nok.

Jeg er forøvrig i mot bruk av bur, men den diskusjonen kan man ta et annet sted. men det jeg ville gjort var å starte med veldig små perioder der du går fra hunden. Begynn som om den var 8 uker gammel. Gi den noe å holde på med når du går, bli borte en liten stund, lytt ved døra og gå inn når hunden er rolig. Ikke gir den opp hverken når du kommer eller når du går - gjør det hele til en veldig rolig og grei affære. Si "hadet" til hunden når du går, gi den noe godt og ta det derfra..

Det er NÅ du har sjansen til å gjøre noe med dette, ikke senere når hunden er voksen. Så grip tak i det så fort du kan, så kanskje du faktisk lykkes veldig bra før hunden rekker å utvikle skikkelig separasjonsangst. Spørs hvor mye du er villig til å legge i det, men jeg tror du vil føle det er verdt å ta tak nå altså

Lykke til!

[Zitka]

Får hunden brukt seg nok?

[Haakon Dammen Fjeld]

Men altså.. Du. Hunden din er 5 mnd gammel? Jeg får litt fornemmelsen av her at du har gått litt fort frem. Jeg tror jeg ville tatt en god del skritt tilbake og virkelig lært hunden å være alene på "ordentlig". En hund på 5 mnd er fortsatt en valp. Å forvente at den uten videre skal takle en dag alene synes jeg er litt mye forlangt. Og om det så skal greie det er det viktig at man ser på metodene man har brukt for å lære den det og om man har tatt det sakte nok.

Jeg er forøvrig i mot bruk av bur, men den diskusjonen kan man ta et annet sted. men det jeg ville gjort var å starte med veldig små perioder der du går fra hunden. Begynn som om den var 8 uker gammel. Gi den noe å holde på med når du går, bli borte en liten stund, lytt ved døra og gå inn når hunden er rolig. Ikke gir den opp hverken når du kommer eller når du går - gjør det hele til en veldig rolig og grei affære. Si "hadet" til hunden når du går, gi den noe godt og ta det derfra..

Det er NÅ du har sjansen til å gjøre noe med dette, ikke senere når hunden er voksen. Så grip tak i det så fort du kan, så kanskje du faktisk lykkes veldig bra før hunden rekker å utvikle skikkelig separasjonsangst. Spørs hvor mye du er villig til å legge i det, men jeg tror du vil føle det er verdt å ta tak nå altså

Lykke til!

Når jeg spør folk om råd får jeg ofte sånne svar, og jeg setter pris på det. Men jeg har trent på at han skal være alene, og jeg har også trent på å ha han i bur (noe som gjenspeiles i at buret brukes veldig fint ellers). Han har aldri vært mer enn 3-5 timer alene (5 timer først nå i senere tid når jeg har gått veldig strengt etter 'antall mnd+en time' regelen). Jeg forventer ikke på noen måte at han på magisk vis skal takle en dag alene

Jeg vil også legge til at jeg får samme reaksjon om jeg går ned (trapp ned i gangen) for å åpne døra/ut med søpla, og han ikke får være med. Ellers har han ingen problemer med å holde på for seg selv (han går gjerne å legger seg i ett annet rom enn hvor jeg er). Jeg kan sikkert jobbe mer med alenetrening enn jeg har gjort til nå, det er det ingen tvil om, og det kan godt hende at det løser dette problemet.

Vil også legge til at jeg har snakket med andre Huskyeiere med samme problem, og mange mener det er en "flokk" greie, at de rett og slett takler dårlig når flokken forlater de.

Jeg takker ihvertfall for alle tips og innspill!

[Haakon Dammen Fjeld]

Får hunden brukt seg nok?

Ja, hunden får nok mosjon og hjernetrim.

[ida]

Siden han får panikk når han er alene (når du går fra ham), er det jo noe som har gått galt. Siden du ikke vil ha råd av den typen Maria kom med, lurer jeg på hva slags råd du ønsker? Jeg har også en kompis med husky. Den er hos "dagmamma" når han er på jobb. En sytti år gammel dame, som er kjempesøt og hunden elsker å være der. Hun går ikke tur, men hun holder ham med selskap. Kanskje hunden din kunne fått et liknende tilbud?

Edit: Hunden hans er en tre- fire år gammel.

[Tinkie]

Med min hund skaffet vi oss til slutt katt, vi. Det funka det altså, men det er vel ikke akkurat en mulighet for alle.

Jeg ville også foreslått å starte helt på nytt. For meg så gikk hunden fra å hyle med en gang jeg gikk, til å hyle etter 4 minutter på tre måneder, så det er slett ingen garanti for at det blir enkelt.

Ellers får du se om du finner en dagmamma, som ida foreslår.

[Raksha]

Hunden din er ikke trygg nok på å være alene enda. Enten det er fordi han kjeder seg eller fordi han har seperasjonsangst eller en kombinasjon. Løsningen er like enkel som den er vanskelig, gå tilbake til nivåer han takler, se om økt mosjon og hjernetrim kan hjelpe, og aldri la han være lenger alene enn han takler.

[Haakon Dammen Fjeld]

Siden han får panikk når han er alene (når du går fra ham), er det jo noe som har gått galt. Siden du ikke vil ha råd av den typen Maria kom med, lurer jeg på hva slags råd du ønsker? Jeg har også en kompis med husky. Den er hos "dagmamma" når han er på jobb. En sytti år gammel dame, som er kjempesøt og hunden elsker å være der. Hun går ikke tur, men hun holder ham med selskap. Kanskje hunden din kunne fått et liknende tilbud?

Edit: Hunden hans er en tre- fire år gammel.

Det var ikke noe negativt mot rådene hun kom med i det hele tatt. Ser nå at måten jeg skrev det på kanskje kunne mistolkes sånn. Som jeg skreiv kan det hende at det er alenetrening som skal til, og at jeg kommer til å prøve meg litt mer på det. Å ha en dagmamma/dagpappa for hunden kan jo være ett alternativ, men kommer nok til å prøve meg på mer alenetrening før det. Jeg har som sagt snakket med både dyrlege og andre bekjente om problemet, og grunnen til at jeg la inn dette innlegget er for å få enda fler vinklinger på det Som sagt setter jeg pris på alle forslag til ting som kanskje kunne hjelpe! Noen som har erfaring med DAP i sånne situasjoner?

[Malamuten]

Først og fremst så bør man ikke gå fra en hund som er panisk ( for og bruke din egen beskrivelse) en ting er at de kan skade seg selv, en annen ting er at de er så redde at de får panikk, tenk deg og sitte slik i timesvis, det er nok uutholdelig. Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men jegville funnet noen som kan fungere som dagmamma frem til du evt får hunden trygg nok til og være alene.

Ellers så er det ikke så mange triks med alene treninga egentlig, man begynner i det små og øker etterhvert. Ha også i bakhodet t noen hunder har separasjonsangst og blir aldrig trygg alene, uansett hvor mye man trener på det. Og iom at din hund blir hysterisk bare du gårned trappa så virker det som at den har litt problemer med det. Men kanskje du skal bynne der? Start med og gå ned trappa evt ut og hent posten og ikke gå videre før det fungerer. En hund som ikke tålerat du forlater rommet er ikke klar for og være alene.

[Khela]

Et minutt av gangen i starten. Begynn med å putt han i bur, sett deg/stå i dørkarmen slik at han kan se deg, slipp han ut like før han viser tegn til urolighet, evt 2-3 min. Så gjør du det samme igjen men sett deg/stå slik at han bare ser litt av deg. Neste steg er at du er ute av syne i akkurat nok tid til at han ikke blir urolig, og dra ut tiden etterhvert, ta det i hans tempo.

Dette er en tålmodighetsprøve som ikke funker alltid med det første. Gjenta prosessen til du kan være 10 min ute av syne, så 15, 25, 30, 40. Etter det burde han ikke tenke veldig mye over tiden.

La alltid gjensynet være avslappet og kjempehyggelig for hunden, ros masse og bruk godbiter eller leker når han har vært flink. Problemet ser ut til å være at han tror du forlater han, så du må prente inn tanken om at du alltid kommer tilbake, og at du er spesielt bra å være med når han har vært rolig. Blir han "rabiat" etter f.eks. 15 min må du vente til det øyeblikket hvor han er rolig. Rolig og stille = belønning, altså lek og kos og godt fra deg. Tålmodighet er nøkkelen. Ikke kjeft, da kan han oppleve selve tingen med å være alene som kjeften, og at han får oppmerksomhet når han er bråkete. Oppmerksomhet gis kun når han er rolig.

Hadde samme problemet med Khela, men nå går det greit etter å ha tatt omtrent samme prosessen Vi har selv en haug med huskyer (alaska husky sådan, men flokkinnstinktet like stort), men vi har vært heldige med at ingen har gått amokk alene i bur. Litt vokale en stund, ja, men ikke slike panikkanfall.

Lykke til!

[Elisabeth00]

Har selv hatt hund med seperasjonsangst, det er virkelig ikke noe gøy. Her har vi endelig kommet over kneika (1 time idag, og hunden lå på samme plass da vi kom tilbake, og hun var både rolig da vi gikk og da vi kom tilbake).

Hos oss var det en dum episode som utløste hennes seperasjonsangst, så hun gikk fra å kunne være aleine hjemme flere timer, til å ikke takle at jeg gikk inn i et annet rom å lukket døren.

Jeg har tatt det kjempe rolig, kanskje roligere enn jeg hadde trengt, men nå er vi altså over den første kneika. Har brukt vel et år på dette, men til gjengjeld er hun 100% trygg nå.

Jeg var så heldig at hun var helt trygg i bil alene. I tillegg så var hun også helt trygg hjemme aleine hos mine foreldre, så før vi flyttet til ny by hadde jeg mulighet til å ha henne der på dagtid.
Hun er fremdeles i bil dersom vi skal avgårde lenge.


Da hun var helt trygg på at vi gikk i andre rom, gikk ut med søpla, osv, startet vi resten av aleine hjemme treningen.
Vi gav henne alltid noe veldig godt da vi dro, og kom alltid tilbake før hun ble redd.
De første gangene kom vi tilbake før hun var ferdig å spise også. (Filmet henne en del, for å være sikker på at det gikk bra).

Det ble mye av "kle på oss, gå ut, lukke døren, åpne døren, gå inn" i begynnelsen. Og jeg utvidet tiden sakte men sikkert, et minutt av gangen. Da hunden taklet et kvarter, så tok vi 5 min av gangen. Nå kunne vi nok utvidet med en halvtime av gangen, men kommer til å holde oss på en time en stund nå, iom at vi har en valp som vi hjemme-aleinetrener samtidig.

Vår hund er løs når hun er aleine, da er hun mye roligere og tryggere. Vi prøvde også bur, siden hun er i bur i bilen, men det fungerte ikke hjemme, da ble hun krakilsk. (Hun ligger mer enn gjerne i bur når vi er hjemme, men liker det likevel ikke når hun er aleine).


Har du vurdert å ha henne løs når hun er hjemme, evt på et begrenset område?

Gir du hunden noe godt når du drar? Kjøttbein, kong med godt fyll, spennende tyggeleke, osv?

[Guest Jonna]

Har du vurdert å ha henne løs når hun er hjemme, evt på et begrenset område?

Gir du hunden noe godt når du drar? Kjøttbein, kong med godt fyll, spennende tyggeleke, osv?

Dette er ett tips som hjelper mange.

Fotfølger hun deg hjemme?

Bruk litt tid på å begrense tilgangen hennes til deg. Feks om du har kjøkken som kan settes grind (eller annet rom) når du er i stuen. La henne være der imens du sitter feks og ser ett kort program på tv, går på toalettet o.l. Ta bort litt av det å være "nær" hele tiden.