Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


Recommended Posts

Hei! Jeg har en hund som absolutt ikke tolererer å være alene hjemme. Han er en 5 mnd gammel Siberian Husky som ellers er en veldig flott, aktiv og avbalansert hund. Går kjempegodt overens med både mennesker og andre hunder, og jeg har så og si ingen andre problemer med han. Jeg har han i bur i bil, og bur når han sover. Det er heller ingen problemer om han er i bur så lenge jeg er hjemme.

Så til problemet; når jeg reiser fra han går an amok. Og det er ingen underdrivelse. Han raserer buret og har tilogmed kommet seg ut ved en anledning. Han bjeffer og uler og piper. Hvis han ikke kommer seg ut sørger han for å flytte buret nok til at han får ødelagt noe. Jeg prøvde en god stund (etter anbefaling fra dyrlegen) å ha han i bilen når jeg er på skolen, noe som fungerte godt ganske lenge, men han har nå begynt å vise tendenser der også. Han hadde kommet seg ut en dag og ødelagt noen ledninger og diverse annet (heldigvis ingen sikkerhetsseler).

Mange har sagt til meg at det er valpeoppførsel og at det vil gå over, men han begynner å bli så stor at jeg begynner å se det som et ganske stort problem. Jeg syns det er fælt å måtte feste dørene på buret med strips sånn at han ikke kommer seg ut, og er også redd for at han på ett punkt skal ende opp med å skade seg selv i herjinga.

Er det noen som har noen tips i forhold til dette? Jeg føler jeg må ha muligheten til å dra fra hunden min uten at det er ett kjempeproblem hver gang. Jeg har sett litt på DAP, men er usikker på om dette vil kunne roe ned en panisk hund. For det virker nesten som at det er det han får, altså panikk.

Håper på noen gode svar!

Haakon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du trent på at valpen skal lære å være alene?

Hvis du søker etter "alenetrening" på forumet her så kan det være at du finner noen gode tips. Du må uansett antageligvis starte helt fra grunnen av og bruke god tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Du. Hunden din er 5 mnd gammel? Jeg får litt fornemmelsen av her at du har gått litt fort frem. Jeg tror jeg ville tatt en god del skritt tilbake og virkelig lært hunden å være alene på "ordentlig". En hund på 5 mnd er fortsatt en valp. Å forvente at den uten videre skal takle en dag alene synes jeg er litt mye forlangt. Og om det så skal greie det er det viktig at man ser på metodene man har brukt for å lære den det og om man har tatt det sakte nok.

Jeg er forøvrig i mot bruk av bur, men den diskusjonen kan man ta et annet sted. men det jeg ville gjort var å starte med veldig små perioder der du går fra hunden. Begynn som om den var 8 uker gammel. Gi den noe å holde på med når du går, bli borte en liten stund, lytt ved døra og gå inn når hunden er rolig. Ikke gir den opp hverken når du kommer eller når du går - gjør det hele til en veldig rolig og grei affære. Si "hadet" til hunden når du går, gi den noe godt og ta det derfra..

Det er NÅ du har sjansen til å gjøre noe med dette, ikke senere når hunden er voksen. Så grip tak i det så fort du kan, så kanskje du faktisk lykkes veldig bra før hunden rekker å utvikle skikkelig separasjonsangst. Spørs hvor mye du er villig til å legge i det, men jeg tror du vil føle det er verdt å ta tak nå altså :)

Lykke til!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Du. Hunden din er 5 mnd gammel? Jeg får litt fornemmelsen av her at du har gått litt fort frem. Jeg tror jeg ville tatt en god del skritt tilbake og virkelig lært hunden å være alene på "ordentlig". En hund på 5 mnd er fortsatt en valp. Å forvente at den uten videre skal takle en dag alene synes jeg er litt mye forlangt. Og om det så skal greie det er det viktig at man ser på metodene man har brukt for å lære den det og om man har tatt det sakte nok.

Jeg er forøvrig i mot bruk av bur, men den diskusjonen kan man ta et annet sted. men det jeg ville gjort var å starte med veldig små perioder der du går fra hunden. Begynn som om den var 8 uker gammel. Gi den noe å holde på med når du går, bli borte en liten stund, lytt ved døra og gå inn når hunden er rolig. Ikke gir den opp hverken når du kommer eller når du går - gjør det hele til en veldig rolig og grei affære. Si "hadet" til hunden når du går, gi den noe godt og ta det derfra..

Det er NÅ du har sjansen til å gjøre noe med dette, ikke senere når hunden er voksen. Så grip tak i det så fort du kan, så kanskje du faktisk lykkes veldig bra før hunden rekker å utvikle skikkelig separasjonsangst. Spørs hvor mye du er villig til å legge i det, men jeg tror du vil føle det er verdt å ta tak nå altså :)

Lykke til!

Når jeg spør folk om råd får jeg ofte sånne svar, og jeg setter pris på det. Men jeg har trent på at han skal være alene, og jeg har også trent på å ha han i bur (noe som gjenspeiles i at buret brukes veldig fint ellers). Han har aldri vært mer enn 3-5 timer alene (5 timer først nå i senere tid når jeg har gått veldig strengt etter 'antall mnd+en time' regelen). Jeg forventer ikke på noen måte at han på magisk vis skal takle en dag alene :)

Jeg vil også legge til at jeg får samme reaksjon om jeg går ned (trapp ned i gangen) for å åpne døra/ut med søpla, og han ikke får være med. Ellers har han ingen problemer med å holde på for seg selv (han går gjerne å legger seg i ett annet rom enn hvor jeg er). Jeg kan sikkert jobbe mer med alenetrening enn jeg har gjort til nå, det er det ingen tvil om, og det kan godt hende at det løser dette problemet.

Vil også legge til at jeg har snakket med andre Huskyeiere med samme problem, og mange mener det er en "flokk" greie, at de rett og slett takler dårlig når flokken forlater de.

Jeg takker ihvertfall for alle tips og innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han får panikk når han er alene (når du går fra ham), er det jo noe som har gått galt. Siden du ikke vil ha råd av den typen Maria kom med, lurer jeg på hva slags råd du ønsker? Jeg har også en kompis med husky. Den er hos "dagmamma" når han er på jobb. En sytti år gammel dame, som er kjempesøt og hunden elsker å være der. Hun går ikke tur, men hun holder ham med selskap. Kanskje hunden din kunne fått et liknende tilbud?

Edit: Hunden hans er en tre- fire år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min hund skaffet vi oss til slutt katt, vi. Det funka det altså, men det er vel ikke akkurat en mulighet for alle.

Jeg ville også foreslått å starte helt på nytt. For meg så gikk hunden fra å hyle med en gang jeg gikk, til å hyle etter 4 minutter på tre måneder, så det er slett ingen garanti for at det blir enkelt.

Ellers får du se om du finner en dagmamma, som ida foreslår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er ikke trygg nok på å være alene enda. Enten det er fordi han kjeder seg eller fordi han har seperasjonsangst eller en kombinasjon. Løsningen er like enkel som den er vanskelig, gå tilbake til nivåer han takler, se om økt mosjon og hjernetrim kan hjelpe, og aldri la han være lenger alene enn han takler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han får panikk når han er alene (når du går fra ham), er det jo noe som har gått galt. Siden du ikke vil ha råd av den typen Maria kom med, lurer jeg på hva slags råd du ønsker? Jeg har også en kompis med husky. Den er hos "dagmamma" når han er på jobb. En sytti år gammel dame, som er kjempesøt og hunden elsker å være der. Hun går ikke tur, men hun holder ham med selskap. Kanskje hunden din kunne fått et liknende tilbud?

Edit: Hunden hans er en tre- fire år gammel.

Det var ikke noe negativt mot rådene hun kom med i det hele tatt. Ser nå at måten jeg skrev det på kanskje kunne mistolkes sånn. Som jeg skreiv kan det hende at det er alenetrening som skal til, og at jeg kommer til å prøve meg litt mer på det. Å ha en dagmamma/dagpappa for hunden kan jo være ett alternativ, men kommer nok til å prøve meg på mer alenetrening før det. :) Jeg har som sagt snakket med både dyrlege og andre bekjente om problemet, og grunnen til at jeg la inn dette innlegget er for å få enda fler vinklinger på det :) Som sagt setter jeg pris på alle forslag til ting som kanskje kunne hjelpe! Noen som har erfaring med DAP i sånne situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så bør man ikke gå fra en hund som er panisk ( for og bruke din egen beskrivelse) en ting er at de kan skade seg selv, en annen ting er at de er så redde at de får panikk, tenk deg og sitte slik i timesvis, det er nok uutholdelig. Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, men jegville funnet noen som kan fungere som dagmamma frem til du evt får hunden trygg nok til og være alene.

Ellers så er det ikke så mange triks med alene treninga egentlig, man begynner i det små og øker etterhvert. Ha også i bakhodet t noen hunder har separasjonsangst og blir aldrig trygg alene, uansett hvor mye man trener på det. Og iom at din hund blir hysterisk bare du gårned trappa så virker det som at den har litt problemer med det. Men kanskje du skal bynne der? Start med og gå ned trappa evt ut og hent posten og ikke gå videre før det fungerer. En hund som ikke tålerat du forlater rommet er ikke klar for og være alene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et minutt av gangen i starten. Begynn med å putt han i bur, sett deg/stå i dørkarmen slik at han kan se deg, slipp han ut like før han viser tegn til urolighet, evt 2-3 min. Så gjør du det samme igjen men sett deg/stå slik at han bare ser litt av deg. Neste steg er at du er ute av syne i akkurat nok tid til at han ikke blir urolig, og dra ut tiden etterhvert, ta det i hans tempo.

Dette er en tålmodighetsprøve som ikke funker alltid med det første. Gjenta prosessen til du kan være 10 min ute av syne, så 15, 25, 30, 40. Etter det burde han ikke tenke veldig mye over tiden.

La alltid gjensynet være avslappet og kjempehyggelig for hunden, ros masse og bruk godbiter eller leker når han har vært flink. Problemet ser ut til å være at han tror du forlater han, så du må prente inn tanken om at du alltid kommer tilbake, og at du er spesielt bra å være med når han har vært rolig. Blir han "rabiat" etter f.eks. 15 min må du vente til det øyeblikket hvor han er rolig. Rolig og stille = belønning, altså lek og kos og godt fra deg. Tålmodighet er nøkkelen. Ikke kjeft, da kan han oppleve selve tingen med å være alene som kjeften, og at han får oppmerksomhet når han er bråkete. Oppmerksomhet gis kun når han er rolig.

Hadde samme problemet med Khela, men nå går det greit etter å ha tatt omtrent samme prosessen :) Vi har selv en haug med huskyer (alaska husky sådan, men flokkinnstinktet like stort), men vi har vært heldige med at ingen har gått amokk alene i bur. Litt vokale en stund, ja, men ikke slike panikkanfall.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt hund med seperasjonsangst, det er virkelig ikke noe gøy. Her har vi endelig kommet over kneika (1 time idag, og hunden lå på samme plass da vi kom tilbake, og hun var både rolig da vi gikk og da vi kom tilbake).

Hos oss var det en dum episode som utløste hennes seperasjonsangst, så hun gikk fra å kunne være aleine hjemme flere timer, til å ikke takle at jeg gikk inn i et annet rom å lukket døren.

Jeg har tatt det kjempe rolig, kanskje roligere enn jeg hadde trengt, men nå er vi altså over den første kneika. Har brukt vel et år på dette, men til gjengjeld er hun 100% trygg nå.

Jeg var så heldig at hun var helt trygg i bil alene. I tillegg så var hun også helt trygg hjemme aleine hos mine foreldre, så før vi flyttet til ny by hadde jeg mulighet til å ha henne der på dagtid.
Hun er fremdeles i bil dersom vi skal avgårde lenge.


Da hun var helt trygg på at vi gikk i andre rom, gikk ut med søpla, osv, startet vi resten av aleine hjemme treningen.
Vi gav henne alltid noe veldig godt da vi dro, og kom alltid tilbake før hun ble redd.
De første gangene kom vi tilbake før hun var ferdig å spise også. (Filmet henne en del, for å være sikker på at det gikk bra).

Det ble mye av "kle på oss, gå ut, lukke døren, åpne døren, gå inn" i begynnelsen. Og jeg utvidet tiden sakte men sikkert, et minutt av gangen. Da hunden taklet et kvarter, så tok vi 5 min av gangen. Nå kunne vi nok utvidet med en halvtime av gangen, men kommer til å holde oss på en time en stund nå, iom at vi har en valp som vi hjemme-aleinetrener samtidig.

Vår hund er løs når hun er aleine, da er hun mye roligere og tryggere. Vi prøvde også bur, siden hun er i bur i bilen, men det fungerte ikke hjemme, da ble hun krakilsk. (Hun ligger mer enn gjerne i bur når vi er hjemme, men liker det likevel ikke når hun er aleine).


Har du vurdert å ha henne løs når hun er hjemme, evt på et begrenset område?

Gir du hunden noe godt når du drar? Kjøttbein, kong med godt fyll, spennende tyggeleke, osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har du vurdert å ha henne løs når hun er hjemme, evt på et begrenset område?

Gir du hunden noe godt når du drar? Kjøttbein, kong med godt fyll, spennende tyggeleke, osv?

Dette er ett tips som hjelper mange.

Fotfølger hun deg hjemme?

Bruk litt tid på å begrense tilgangen hennes til deg. Feks om du har kjøkken som kan settes grind (eller annet rom) når du er i stuen. La henne være der imens du sitter feks og ser ett kort program på tv, går på toalettet o.l. Ta bort litt av det å være "nær" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...