Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med dalmatinere


Khela
 Share

Recommended Posts

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

• Generelt gemytt?

• Er de veldig vokale?

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Shoot! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare en, men min eren ganske avslappa kar, tar det meste på strak arm (eneste gangen han stresser, er i grunn bare når vi går ned en bestemt gate i Oslo. Der stod det nemlig en diger oppblåsbar mammut en gangog man kan visst aldri vite når den spretter fram igjen).

Min er utrolig lettlært,men distre. Også kan det hende at det er noe annet gøy rundt et hjørne hele tiden, så er ikke så lett å konsentrere seg så lenge av gangen (null stress med økter på 20 min).

Min funker supert med andre hunder, mendetkan være noe samkjønnsagr. som hos de fleste andre raser.

Generellt vil jeg si at dalmiser er noen helt fantastiske vesener, aldri et kjedelig øyeblikk med en prikkete klovn ihus :D

Ikke særlige vokaleav seg, men det kan være littvokt i de, så da boffes det litt.

Gamlefar her brukte jeg ikke dekken på før han var 7-8, da bodde vi iElverum hvor det blir KALDT på vinteren, går helt fint så lenge deer i bevegelse. Nå bruker han mye dekken, men sånn er det når man blir gammal ogstiv.

Min tass er nok ekstremt mosjonskrevende motandre dalmiser, ien alder av 11 1/2 er to timer tur et minimum for at han ikke skal begynne med hyss innendørs (for det gjør de gjerne!:) )

Røytinga er vel det mestnegative med dalmisen (sånn i tilegg til at bør fores på en diett med lavt purinnivå), kjøp en skinnsofa :P

Dalmisen er vel ingen utprega LP-hund,men AG, rally, freestyle og spor er det ikke noe i veien for at de kan gjøre det bra i.

Ellers er de vel omtrent de morsomste hundene i verden, matvrak av en annen verden - generellt herlige! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :D Liker matvrak, mye bedre enn pappisen her i hus som er matsær :rolleyes: Skinnsofa er jo nesten en must for hundefolk med røyteraser uansett når jeg tenker meg om. :lol:

Er vant med alaska husky, og dalmatinere høres nesten ut som en tynnpelsa versjon av huskyen min :D

Tenk å ha en prikkedott forran kickbiken, a! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er nok av den mer bedagelige sorten :) Er det kaldt eller regner, prøver hun hardt å overbevise meg om at vi ikke må på tur :P Hun er veldig frossen, spesielt dersom hun blir våt. Men med ett dekken er hun med på tur likevel. Er det minus 5 eller kaldere foretrekker hun å gå med sokker.

Frøkna her står heller å ser på hva som skjer enn å engasjere seg i lek med andre hunder. Jager ikke, og virker til å ta hensyn til størrelsen på andre hunder. Er mer forsiktig med små enn store.

Det er ikke vanskelige hunder å trene, en må bare finne rett forsterker. Med frolic i lomma tok det fem minutter å lære frøkna å gå pent i bånd (omplasseringshund). Forrige eier hadde ikke fått det til. Ellers er hun fornøyd med en halvtimes tur hver dag (igjen, bedagelig type), men går som oftest lenger. I tillegg skal vi starte opp med spor etter hvert, da nesa er i bakken konstant. Hun elsker mennesker, så innkallingen virker ikke alltid :P Etter at hun ble kastrert, gikk det ca en uke før hun begynte å bli litt rastløs.

Røyteperiodene er virkelig ille. Frøkna er i gang her nå. Når hun rister seg, drysser det hvite hår av henne. Støvsuger daglig nå, uten at det hjelper :P Foretrekker røytinga til groenendaelen, den pelsen legger seg i det minste pent i dotter i hjørnene...

Vokt er det i rasen, du kan få de som bare bjeffer på dørklokka, eller sånn som min, som bjeffer på det meste som skjer utenfor husveggene. Til og begynne med bjeffet hun også på fly og helikopter, men har heldigvis dempet seg mye.

Inntrykket mitt (av en hund), er at hun er grei og rolig, og noenlunde fornuftig. Kanskje ikke den rasen du satser på om en ønsker å konkurrere i høyere klasser. Helt ok maskothund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom meg ikke ut av quoten jeg, så svarer i blått.

Jeg drømmer om en dalmatiner en gang i fremtiden, men syns det er "for lite" informasjon der ute til at jeg kan ta et standpunkt foreløpig. Derfor vil jeg gjerne høre deres erfaringer med dalmatinere! Jo mer jeg vet, jo enklere blir det å finne ut om hunden passer meg. :)

• Stressnivå?

- det varierer, men stort sett har jeg inntrykk av at de fleste er veldig lite stresset iallefall. Min gutt har alltid vært harmonisk.

• Er de vanskelige å lære lydighet? Har hørt de kan være egenrådige og distre?

- lydighet, tenker du hverdagslydighet? Er bare det jeg har erfaring med, synes absolutt ikke det har vært noe problem. Synes ikke han er distrè, og heller ikke spesielt egenrådig. Men det er jo gjerne ikke hunder som holder seg klin inntil eier løs på tur da, men radiusen er likevel ikke så stor. Synes ikke min er vanskelig å trene, han lærer utroolig fort bare jeg finner riktig metode. Og lett å motivere, det meste smaker jo godt.

• Generelt type rundt andre hunder? Store som små? Vet selvfølgelig at dette kommer an på sosialisering o.l., men siden det er en drivende hund lurer jeg på om en dalmatiner vil jage papillonen?

De fleste er glad i alt og alle av hunder :-) Min tilpasser seg størrelsen, leker han med små hunder og valper er han veldig forsiktig, og tar seg sammen, og leker gjerne liggende. Har aldri opplevd at han har jaget andre hunder (sånn annet enn leke-jaging altså), han foretrekker å bli jaget han, det er det beste han vet.

• Generelt gemytt?

Generelt gemytt... ja det var jo et veldig åpent spørsmål da, men sånn for å generalisere vil jeg si at det er lekne og glade hunder, glad i mennesker og dyr, mye humor. Ikke alle som er like glade i sitt eget kjønn.

• Er de veldig vokale?

Nei.

• Kan de trives med aktivisering inne de dager det er for kaldt å gå tilstrekkelig lange nok turer selv med dekken?

Ja. Men nå er det jo sjeldent at det er så kaldt at man ikke kan gå en relativt bra tur da (-30 liksom)

• Generelt mosjonsbehov? Jeg bekymrer meg ikke for å ikke kunne gi nok mosjon, men det er greit å være forberedt.

Hva skal jeg si... medium til stort, på en skala som sikkert defineres forskjellig hos de aller fleste :P

• Er røytingen virkelig så plagsom som det gis uttrykk for? Jeg er jo så dullete og elsker å stelle, men vil stoffmøbler bli helt hvite?

Det røytes mye ja. Men kommer an på hva slags stoff det er osv. Fleece går jeg aldri med iallefall, der sitter de for alltid. Ikke at jeg ville gått med fleece uansett da men. Helt hvite blir ikke møblene nei, men de legger igjen spor gitt.

• Hva hevder dalmatinere seg best innen? Spor? Ag? LP?

De hevder seg vel egentlig ikke innenfor noe som helst (hvis du tenker på konkrete resultater), men det er flinke sporhunder, spesielt tispene er skikkelig spretne (ag), og LP er ikke helt feil det heller, men er vel ikke den enkleste rasen å komme til elite med. Det er en veldig allsidig rase, som blir med på alt egentlig, det er noe av det jeg liker best med den.

Og hva er deres erfaring og oppfatning av dalmatinere rett og slett?

Min erfaring er veldig god, dette er nok rasen i mitt liv. Har hatt den i nesten 5 år nå, og kan ikke huske hvordan det var før. Veldig kosete og menneskekjær rase, med masse glimt i øyet, evig ungdommelighet, livet er en fest. Full fart ute, snork (gjerne på et fang) inne, eller klenging. God vakthund og, er veldig spennende å se hvordan den ellers så flåsete Casper blir autoritær når det lurer potensielle farer i skogen eller utenfor huset, føler meg veldig trygg med ham. Ser du nevner kickbike, det har jeg til min :-) veldig gøy. Men det er jo ikke helt en husky med lite hår da, du må nok forberede deg på å hjelpe til litt selv innimellom og :P Et pluss er jo at de er mye enklere å ha løs en huskyer og.

Ser at mange legger ut på facebook f.eks bilder av hva dalmatinerne deres har ødelagt, og at de finner på masse tull når de er alene hjemme osv. Mulig jeg har vært heldig med min, han har aldri revet istykker noe som helst (bortsett fra egne leker) etter 5 mnds alderen... noen er sikkert bare slik, mens andre nok kunne hatt godt av litt mer hjernetrim, det er oppfinnsomme og smarte hunder, som absolutt fortjener å få brukt seg, både psykisk og fysisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Ååååh, hun høres helt herlig ut! :wub: Begynner å bli vant med varslere nå, så lenge jeg er forberedt skal jeg i det minste klare å avverge varsling på alt mulig. Der var jeg for sen på pappisen, så ho bjeffer på alle lyder som kan minne om at det kommer noen :P

Er nok pappis jeg satser på innen konkurranse, så skaffer jeg meg dalmatiner blir det hobbyhund og utstillingshund tror jeg. Veldig lyst til å drive med spor og sånn, syns det er veldig spennende og kommer fra jegerfamilie, men har ikke kommet på prioriteringslisten. Først skal jeg vel gå kadaverkurs med AHtispa mi som viser et enormt potensiale der. Herregud jeg vil drive med så mye forskjellig! :lol::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...