Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, røytefri hund?


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund, spansk vannhund etc.

Eneste jeg kan si er at storpuddelen krever ikke all verden mentalt og fysisk, og er derfor veldig lett å ha med rundt. De kan ligge i sofaen hele dagen om de må, og blir gjerne med på langturer uten å være trent for det :)

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Riesenschnauzer

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)
Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Lagotto...

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda tilgode å møte en spansk vannhund som har et tiltalende gemytt.... :P

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Krølleretriever :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Har du for vane å skyte spurv med kanoner, eller er det normalt for deg å snakke uvennlig til folk bare de er uenige med deg?

Jeg har truffet mange spanske vannhunder med et trivelig gemytt. I grunnen bare. Derfor min antagelse om din begrensete omgang med dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å huske med røytefrie raser er at de krever mer pelsstell enn andre.

Det er de klar over, de har wheaten terrier med amerikansk pels :) Frem til han var ca 2 år måtte han børstes nesten daglig, nå holder det med en gang i uka.

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Høres jo overkommelig ut :)

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)

Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

De har tidligere sett på skotsk hjortehund og irsk ulvehund, men de ble valgt bort. Husker ikke grunnen, så de havner på lista :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Setter den på lista, så får de lese litt om rasen.

Regner med airdaleterrier også utgår pga mye hund?

Husker ikke om kerry blue er større enn weaten, men er uansett ikke mange cmene det er snakk om.

Skotte eller irsk ulvehund?

Tror kanskje ikke terrier er ett godt valg pga mamma. Hun har nok med terrieren de har nå, og han er ikke spesielt vanskelig.

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Det er noe som sier meg at retriver ikke er aktuelt, men setter de på lista :)

Irsk vannspaniel kom jeg brått på. De er på størrelse med en flat ca, og veldig trivelige og enkle hunder de jeg har møtt i alle fall.

Takk for tips :)

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det blir nok en hannhund i så fall :) Men, puddel og vannhundene er på lista, så får de lese litt om rasene.

Takk for svar, alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det er nettopp det de er, de er jo ikke veldig store!

Dessuten krever de ganske mye mer enn storpuddelen. Kjenner noen som har kjøpt spansk vannhund og noen andre som har kjøpt lagotto etter å ha møtt pudlene våre, og de med spansk vannhund kjenner veldig på at det er en aktiv hund. Dessuten er den ALDRI helt tørr, for den legger seg i alle mulige vanndammer før de rekker å si pølse, så den lukter naturlig nok ganske hund.

Lagottoen trenger å bruke nesa si, og jevnt over må jeg si meg lite imponert over gemyttet på lagottoene da den lagottoen var ordentlig uprovosert sinna på alle som gikk i veien for den. Den prøvde å ta kål på Zelda som den hadde vokst opp sammen med i en alder av 9 måneder. De har i dag to småpudler og er så fornøyd :)

Hvis jeg skulle kjøpt en vannhund måtte det blitt portugisisk, men det aktivitetsbehovet vannhundene har er av et helt annet kaliber enn det jeg ønsker meg. Spansk vannhund vil jeg ikke ha, ene og alene fordi de ser ut som tønner. :lol:

Ingidano: Jeg er helt enig med LivB, en storpuddel er tingen! Størrelsen varierer ganske mye, min Linda er 48 cm høy, altså 3 centimeter større enn mellom, mens storpuddeltispen til bestemor er 10 centimeter høyere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

Tror ikke vannhundene passer eg heller. Snakket med pappa nettopp, så langt er det puddel, skotsk hjortehund eller irsk vannspaniel som hørtes interessant ut. Så da får de lese litt, og gjøre seg opp en mening :)

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Tror nok begge røyter. Fant ingenting om klipping på retriverklubbens sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...