Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp! Etter mye lesing har jeg egentlig falt for japanese chin. Har kontaktet oppdretter, og det kommer valper som er leveringsklare i midten av juni. Men vi må reise langt, noe som igrunnen ikke plager meg, men tror mannen min kommer til å steile litt, pga ekstra utgiftene vi får når vi skal hente valpen, i tillegg til det den koster.. Har ikke sagt noe om hvor valpen skal hentes enda. Hehe.

Men nå ramlet jeg over en annonse fra en kennel 15 min fra her jeg bor, som har leveringsklar Kleinspitz om et par uker. Rasen virker jo ganske bra etter det jeg er ute etter, men er redd det er en skikkelig bjefferase... Er det lett å venne de av med den mest unødvendige bjeffingen?

Selv om jeg hadde bestemt meg for Japanese chin, så kjenner jeg at magefølelsen min heller litt mer mot Kleinspitz, i forhold til værforholdene her. Bor på vestlandet. Men ble såååå usikker!!

Noen med erfaringer/innvendinger som kan hjelpe meg litt??

Skrevet

Jeg kan ikke noe om noen av rasene, men har noen tanker som kanskje kan hjelpe deg i prosessen.
Jeg syns ikke du skal tenke så mye på ekstrautgiften i forbindelse med henting av valpen. Dette er en engangsutgift. Det er mye viktigere at du faktisk får er en rase du virkelig ønsker, og at foreldre er helsesjekket og har et godt gemytt. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe noe som er nærmt, men oppdretters beliggenhet bør være det som er minst viktig. Kjøp heller fra en seriøs oppdretter langt unna, enn en useriøs i nærheten. Du kan risikere å tape mer på å være ukritisk til oppdretter, enn på å hente valp langt unna. Du skal leve med valpen du kjøper i mange år fremover, så dette er ikke et valg som bør baseres på hvor oppdretter bor. :)

Når det er sakt, så kan det selvsagt være oppdretteren i nærheten er helt super, men undersøk dette nøye, ikke fall for fristelsen å velg oppdretteren bare på grunnlag av hvor den bor. Du skal være like streng når det gjelder en oppdretter i nærheten, som en langt unna.


Ang rasevalg, så velg den rasen du virkelig ønsker, uavhengig av om den er i nærheten eller langt unna.
Det er ikke noe problem å ha korthåret/tynnpelset hund på vestlandet, så kanskje ikke dette kriterie er så viktig?
Noe å tenke på:
- Ville du satt deg på et fly/reist langt for å hente kleinspitzvalpen?
- Om japanese chin valpen var nærmere, ville du i det hele tatt vurdert en annen rase?
- Er det andre ting enn pelstypen som gjør at du nå tenker kleinspitz?

:)

Når det gjelder bjeffing og raser som har lett for å beffe, så kan det til en hvis grad trenes på, men ikke regn med å få en stille hund dersom du får "en bjeffer". Jeg har 4 dvergpinschere, en som bjeffet mye, en som ikke bjeffer, og to som bjeffer når de er i flokk. Alle har lik oppdragelse, og har bodd sammen. Så hvordan hunden i utgangspunktet er har mye å si.


Vil også legge til at ved kjøp av hund bør man være helt sikker. Så når du er usikker, så er det kanskje like greit å vente på kullet du i utangspunkt hadde bestemt deg for? Om du fremdeles er usikker når de er leveringsklare, så vent litt til. :)


Lykke til med valget, og lykke til med fremtidig valp :)

  • Like 4
Skrevet

Kan ikke noe særlig om rasene jeg heller, men jeg kjenner en som har en liten kleinspitz.

Den er veldig snill men bjeffer mye synes jeg, men det er ikke sikkert alle er like "bjeffete"?

Lykke til ;)

Skrevet

Jeg tror ikke kleinspitzen bjeffer noe mer eller mindre enn chin. Jeg kjenner en som er relativt stille og rolig av seg, men han bjeffer så fort det er en uventet lyd eller noe i huset f.eks.

Skrevet

Japanese chin er vel kjent for å bjeffe lite, mens klein spitz er en spisshund med tilhørende bjeffing. Søker man på google på de to rasene og bjeffing kommer ganske forkjellige ting i alle fall. Men har som sakt ingen personlig kjenskap til noen av rasene. :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...