Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp! Etter mye lesing har jeg egentlig falt for japanese chin. Har kontaktet oppdretter, og det kommer valper som er leveringsklare i midten av juni. Men vi må reise langt, noe som igrunnen ikke plager meg, men tror mannen min kommer til å steile litt, pga ekstra utgiftene vi får når vi skal hente valpen, i tillegg til det den koster.. Har ikke sagt noe om hvor valpen skal hentes enda. Hehe.

Men nå ramlet jeg over en annonse fra en kennel 15 min fra her jeg bor, som har leveringsklar Kleinspitz om et par uker. Rasen virker jo ganske bra etter det jeg er ute etter, men er redd det er en skikkelig bjefferase... Er det lett å venne de av med den mest unødvendige bjeffingen?

Selv om jeg hadde bestemt meg for Japanese chin, så kjenner jeg at magefølelsen min heller litt mer mot Kleinspitz, i forhold til værforholdene her. Bor på vestlandet. Men ble såååå usikker!!

Noen med erfaringer/innvendinger som kan hjelpe meg litt??

Skrevet

Jeg kan ikke noe om noen av rasene, men har noen tanker som kanskje kan hjelpe deg i prosessen.
Jeg syns ikke du skal tenke så mye på ekstrautgiften i forbindelse med henting av valpen. Dette er en engangsutgift. Det er mye viktigere at du faktisk får er en rase du virkelig ønsker, og at foreldre er helsesjekket og har et godt gemytt. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe noe som er nærmt, men oppdretters beliggenhet bør være det som er minst viktig. Kjøp heller fra en seriøs oppdretter langt unna, enn en useriøs i nærheten. Du kan risikere å tape mer på å være ukritisk til oppdretter, enn på å hente valp langt unna. Du skal leve med valpen du kjøper i mange år fremover, så dette er ikke et valg som bør baseres på hvor oppdretter bor. :)

Når det er sakt, så kan det selvsagt være oppdretteren i nærheten er helt super, men undersøk dette nøye, ikke fall for fristelsen å velg oppdretteren bare på grunnlag av hvor den bor. Du skal være like streng når det gjelder en oppdretter i nærheten, som en langt unna.


Ang rasevalg, så velg den rasen du virkelig ønsker, uavhengig av om den er i nærheten eller langt unna.
Det er ikke noe problem å ha korthåret/tynnpelset hund på vestlandet, så kanskje ikke dette kriterie er så viktig?
Noe å tenke på:
- Ville du satt deg på et fly/reist langt for å hente kleinspitzvalpen?
- Om japanese chin valpen var nærmere, ville du i det hele tatt vurdert en annen rase?
- Er det andre ting enn pelstypen som gjør at du nå tenker kleinspitz?

:)

Når det gjelder bjeffing og raser som har lett for å beffe, så kan det til en hvis grad trenes på, men ikke regn med å få en stille hund dersom du får "en bjeffer". Jeg har 4 dvergpinschere, en som bjeffet mye, en som ikke bjeffer, og to som bjeffer når de er i flokk. Alle har lik oppdragelse, og har bodd sammen. Så hvordan hunden i utgangspunktet er har mye å si.


Vil også legge til at ved kjøp av hund bør man være helt sikker. Så når du er usikker, så er det kanskje like greit å vente på kullet du i utangspunkt hadde bestemt deg for? Om du fremdeles er usikker når de er leveringsklare, så vent litt til. :)


Lykke til med valget, og lykke til med fremtidig valp :)

  • Like 4
Skrevet

Kan ikke noe særlig om rasene jeg heller, men jeg kjenner en som har en liten kleinspitz.

Den er veldig snill men bjeffer mye synes jeg, men det er ikke sikkert alle er like "bjeffete"?

Lykke til ;)

Skrevet

Jeg tror ikke kleinspitzen bjeffer noe mer eller mindre enn chin. Jeg kjenner en som er relativt stille og rolig av seg, men han bjeffer så fort det er en uventet lyd eller noe i huset f.eks.

Skrevet

Japanese chin er vel kjent for å bjeffe lite, mens klein spitz er en spisshund med tilhørende bjeffing. Søker man på google på de to rasene og bjeffing kommer ganske forkjellige ting i alle fall. Men har som sakt ingen personlig kjenskap til noen av rasene. :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...