Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare nysgjerrig på hva sonenfolk mener om dette. Er det oppspinn og hjernen som lager til ting man opplever eller er det virkelig noe mellom himmel og jord? Har du opplevd noe du ikke kan forklare? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Tja, har min lille teori om dette, men den er lang og vanskelig å forklare. Men har selv hatt en ut av kroppen opplevelse, men det skjedde når jeg slet med søvnparalyse så mulig det er en annen forklaring på det, men det var ihvertfall spesielt. Hadde også andre litt ekle opplevelser i samme sammenheng.

Skrevet

Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som er vitenskapelig bevist pr i dag, men akkurat hva det er er vanskeligere og si. Jeg sliter med og tro på spøkelser/gjenferd, men samtidig så tror jeg nok på det til og holde meg unna spiritisme osv, fordi jeg hadde dødd viss det hadde skjedd noe.

så jeg tror ikke blindt, men er åpen for muligheten :)

Guest Gråtass
Skrevet

Det er langt mer mellom himmel og jord enn hva vi vet sa min mormor, og jeg tror hun hadde veldig rett. Jeg tror på fint lite, jeg er en realist, jeg tror på det jeg selv har sett og opplevd. Og i utgangspunktet tror jeg noen mennesker er mer mottagelige for energier og signaler enn andre. Jeg har nok selv innovervendte antenner for jeg oppfatter lite av det som skjer, men jeg har selv sett min døde hund ved to anledninger, uten at jeg tror på spøkelser av den grunn..

Skrevet

Spøkelser? Nope. Og jeg er helt enig i at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vet (enda), å mene noe annet ville vært innmari rart?

Skrevet

Ja, det vet jeg det er.

Og selv om jeg også er realist nok til å innse at "død er død" så er jeg overbevist om at det er "noe" som blir igjen når folk dør, som man av og til kjenne/føle langt inn i sjelen. Og den følelsen har jeg opplevd noen få ganger, så jeg er ikke det minste tvil om at jeg har hatt selskap.

Men spøkelser? Sånne med laken, for å skremme, kjettinger og buu-huu - nei, ikke i det hele tatt! Men ånder/følelser (eller hva man skal kalle det) finnes helt klart. Noen steder er jo bare "skumle" uten noen som helst årsak, andre steder er bare varme og positive. Det har vel alle kjent noen gang?

Litt morsomt, men rett etter foreldra' bygde huset jeg nå bor i (1982/83) så vi filmen Poltergeist. Husker at vi (barna) spurte foreldrene inngående om de var heeeelt sikre på at det ikke var noen gammel gravplass under huset! LOL

Men grunnmuren står på fjell - så de var rimelig sikre, ja...

Susanne

  • Like 3
Skrevet
Men ånder/følelser (eller hva man skal kalle det) finnes helt klart. Noen steder er jo bare "skumle" uten noen som helst årsak, andre steder er bare varme og positive. Det har vel alle kjent noen gang?

Absolutt. Jeg bare knytter det ikke til det faktum at mennesker har dødd gjennom historien. Om du skjønner?

Skrevet
Det er langt mer mellom himmel og jord enn hva vi vet sa min mormor, og jeg tror hun hadde veldig rett. Jeg tror på fint lite, jeg er en realist, jeg tror på det jeg selv har sett og opplevd. Og i utgangspunktet tror jeg noen mennesker er mer mottagelige for energier og signaler enn andre. Jeg har nok selv innovervendte antenner for jeg oppfatter lite av det som skjer, men jeg har selv sett min døde hund ved to anledninger, uten at jeg tror på spøkelser av den grunn..

Fortell!

Min sunne fornuft sier jo at sånt no ikke finnes, men før så trodde jo folk at jorda var flat også? Kanskje vi oppdager ting som overrasker oss? Hmm. :P

Min opplevelse med "sånt no" var da jeg satt alene hjemme hos mamma og så på tv, med katta på fanget. Brått hører jeg tunge skritt fra ovenetasjen. Jeg VET at det ikke var noe jeg innbilte meg, for katta reagerte og så opp på taket før meg.. Turde ikke gå opp der etterpå nei .. Hvor kan det komme fra?

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Nei, jeg tror ikke på spøkelser. Jeg tror ikke på en form for liv etter døden for noe dyr, mennesker inkludert.

Skrevet

Nei, overhodet ikke. Jeg tror at når man dør stopper nervesignalene i hjernen som konstituerer "sjela" å fyres av og that's it. Det er ikke noe mer. Det er kun biologi.

Jeg er åpen for at "krefter vi ikke kjenner til" eksisterer, men jeg personlig knytter slike "overnaturlige" opplevelser til elektromagnetiske felt, stråling av forskjellig opphav, statisk elektrisitet og slike ting. Tenk hva Tesla fikk til med vekselstrøm og sine forsøk.

Mye av dagens forskning er sponset av bedrifter som ønsker å gjøre business - ergo vil mye forskning prioritere det kommersielt sterke. Det som ikke blir forsket på er jo ikke unaturlig allikevel :) Mye mellom himmel og jord som ikke er fordypet i. Se for eksempel på Tsjernobyl som står der med en betogsarkofag som er hullete som en sveitserost. Ingen gidder å gjøre noe med det for det er ikke noe penger å hente i å reparere skjiten :) Det er kanskje det mest groteske eksempelet jeg har på noe som blir "fortidd" og "oversett" på tross av skrikende realiteter.

Skrevet
Se for eksempel på Tsjernobyl som står der med en betogsarkofag som er hullete som en sveitserost. Ingen gidder å gjøre noe med det for det er ikke noe penger å hente i å reparere skjiten :) Det er kanskje det mest groteske eksempelet jeg har på noe som blir "fortidd" og "oversett" på tross av skrikende realiteter.
Whot?
Skrevet

Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

  • Like 2
Skrevet
Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

Det er fordi du er gal :frantics: du og T... :P

  • Like 1
Skrevet
Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

Men tror du på spøkelser? Dette kan jo like gjerne være et ja som et nei. :)

Skrevet (endret)

Jeg vet ikke hva som defineres som spøkelser jeg.

Her i huset gikk det igjen, såpass at jeg ikke turte å gå i andre etasje de første tre årene. Naboen hadde husrens hos seg etter endel underlige hendelser, å etter de fikk renset sitt hus, begynte jeg å sove i 2.etasje, nå har jeg soverom der.

Å etter å ha vært på Lisa Williams Show, fikk jeg enda mer tro på at det finnes "ånder" eller whatever.

Edit: For the record, så er ikke jeg en særlig lettskremt person, jeg var aldri REDD i 2.etasje, men jeg følte en intens trang til å komme meg vekk så fort jeg passerte badet (første rom i 2.etasje) - jeg følte rett å slett at jeg ikke fikk puste. Nå har jeg akkurat ligget 40 min i badekaret på samme badet, uten å tenke meg om :) Så at det var noe, helt klart, å det følte jeg LENGE før naboen nevnte aktivitet i sitt hus. Men hva det var aner jeg ikke.

Endret av RTL

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...