Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare nysgjerrig på hva sonenfolk mener om dette. Er det oppspinn og hjernen som lager til ting man opplever eller er det virkelig noe mellom himmel og jord? Har du opplevd noe du ikke kan forklare? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Tja, har min lille teori om dette, men den er lang og vanskelig å forklare. Men har selv hatt en ut av kroppen opplevelse, men det skjedde når jeg slet med søvnparalyse så mulig det er en annen forklaring på det, men det var ihvertfall spesielt. Hadde også andre litt ekle opplevelser i samme sammenheng.

Skrevet

Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som er vitenskapelig bevist pr i dag, men akkurat hva det er er vanskeligere og si. Jeg sliter med og tro på spøkelser/gjenferd, men samtidig så tror jeg nok på det til og holde meg unna spiritisme osv, fordi jeg hadde dødd viss det hadde skjedd noe.

så jeg tror ikke blindt, men er åpen for muligheten :)

Guest Gråtass
Skrevet

Det er langt mer mellom himmel og jord enn hva vi vet sa min mormor, og jeg tror hun hadde veldig rett. Jeg tror på fint lite, jeg er en realist, jeg tror på det jeg selv har sett og opplevd. Og i utgangspunktet tror jeg noen mennesker er mer mottagelige for energier og signaler enn andre. Jeg har nok selv innovervendte antenner for jeg oppfatter lite av det som skjer, men jeg har selv sett min døde hund ved to anledninger, uten at jeg tror på spøkelser av den grunn..

Skrevet

Spøkelser? Nope. Og jeg er helt enig i at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vet (enda), å mene noe annet ville vært innmari rart?

Skrevet

Ja, det vet jeg det er.

Og selv om jeg også er realist nok til å innse at "død er død" så er jeg overbevist om at det er "noe" som blir igjen når folk dør, som man av og til kjenne/føle langt inn i sjelen. Og den følelsen har jeg opplevd noen få ganger, så jeg er ikke det minste tvil om at jeg har hatt selskap.

Men spøkelser? Sånne med laken, for å skremme, kjettinger og buu-huu - nei, ikke i det hele tatt! Men ånder/følelser (eller hva man skal kalle det) finnes helt klart. Noen steder er jo bare "skumle" uten noen som helst årsak, andre steder er bare varme og positive. Det har vel alle kjent noen gang?

Litt morsomt, men rett etter foreldra' bygde huset jeg nå bor i (1982/83) så vi filmen Poltergeist. Husker at vi (barna) spurte foreldrene inngående om de var heeeelt sikre på at det ikke var noen gammel gravplass under huset! LOL

Men grunnmuren står på fjell - så de var rimelig sikre, ja...

Susanne

  • Like 3
Skrevet
Men ånder/følelser (eller hva man skal kalle det) finnes helt klart. Noen steder er jo bare "skumle" uten noen som helst årsak, andre steder er bare varme og positive. Det har vel alle kjent noen gang?

Absolutt. Jeg bare knytter det ikke til det faktum at mennesker har dødd gjennom historien. Om du skjønner?

Skrevet
Det er langt mer mellom himmel og jord enn hva vi vet sa min mormor, og jeg tror hun hadde veldig rett. Jeg tror på fint lite, jeg er en realist, jeg tror på det jeg selv har sett og opplevd. Og i utgangspunktet tror jeg noen mennesker er mer mottagelige for energier og signaler enn andre. Jeg har nok selv innovervendte antenner for jeg oppfatter lite av det som skjer, men jeg har selv sett min døde hund ved to anledninger, uten at jeg tror på spøkelser av den grunn..

Fortell!

Min sunne fornuft sier jo at sånt no ikke finnes, men før så trodde jo folk at jorda var flat også? Kanskje vi oppdager ting som overrasker oss? Hmm. :P

Min opplevelse med "sånt no" var da jeg satt alene hjemme hos mamma og så på tv, med katta på fanget. Brått hører jeg tunge skritt fra ovenetasjen. Jeg VET at det ikke var noe jeg innbilte meg, for katta reagerte og så opp på taket før meg.. Turde ikke gå opp der etterpå nei .. Hvor kan det komme fra?

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Nei, jeg tror ikke på spøkelser. Jeg tror ikke på en form for liv etter døden for noe dyr, mennesker inkludert.

Skrevet

Nei, overhodet ikke. Jeg tror at når man dør stopper nervesignalene i hjernen som konstituerer "sjela" å fyres av og that's it. Det er ikke noe mer. Det er kun biologi.

Jeg er åpen for at "krefter vi ikke kjenner til" eksisterer, men jeg personlig knytter slike "overnaturlige" opplevelser til elektromagnetiske felt, stråling av forskjellig opphav, statisk elektrisitet og slike ting. Tenk hva Tesla fikk til med vekselstrøm og sine forsøk.

Mye av dagens forskning er sponset av bedrifter som ønsker å gjøre business - ergo vil mye forskning prioritere det kommersielt sterke. Det som ikke blir forsket på er jo ikke unaturlig allikevel :) Mye mellom himmel og jord som ikke er fordypet i. Se for eksempel på Tsjernobyl som står der med en betogsarkofag som er hullete som en sveitserost. Ingen gidder å gjøre noe med det for det er ikke noe penger å hente i å reparere skjiten :) Det er kanskje det mest groteske eksempelet jeg har på noe som blir "fortidd" og "oversett" på tross av skrikende realiteter.

Skrevet
Se for eksempel på Tsjernobyl som står der med en betogsarkofag som er hullete som en sveitserost. Ingen gidder å gjøre noe med det for det er ikke noe penger å hente i å reparere skjiten :) Det er kanskje det mest groteske eksempelet jeg har på noe som blir "fortidd" og "oversett" på tross av skrikende realiteter.
Whot?
Skrevet

Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

  • Like 2
Skrevet
Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

Det er fordi du er gal :frantics: du og T... :P

  • Like 1
Skrevet
Jeg trur det er mer mellom himmel og jord enn det man ser og som er dokumentert av vitenskapen, og at de finnes vesner på andre planeter og masse rare ting. :P Eneste jeg håper er at om jorden bli innvadert av utenomjordiske, så er det mens jeg lever, for det vil jeg gjerne oppleve! :D

Men tror du på spøkelser? Dette kan jo like gjerne være et ja som et nei. :)

Skrevet (endret)

Jeg vet ikke hva som defineres som spøkelser jeg.

Her i huset gikk det igjen, såpass at jeg ikke turte å gå i andre etasje de første tre årene. Naboen hadde husrens hos seg etter endel underlige hendelser, å etter de fikk renset sitt hus, begynte jeg å sove i 2.etasje, nå har jeg soverom der.

Å etter å ha vært på Lisa Williams Show, fikk jeg enda mer tro på at det finnes "ånder" eller whatever.

Edit: For the record, så er ikke jeg en særlig lettskremt person, jeg var aldri REDD i 2.etasje, men jeg følte en intens trang til å komme meg vekk så fort jeg passerte badet (første rom i 2.etasje) - jeg følte rett å slett at jeg ikke fikk puste. Nå har jeg akkurat ligget 40 min i badekaret på samme badet, uten å tenke meg om :) Så at det var noe, helt klart, å det følte jeg LENGE før naboen nevnte aktivitet i sitt hus. Men hva det var aner jeg ikke.

Endret av RTL

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...