Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Skrevet
Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

*ler* Ja det er innmari morsomt for oss som eier dem :P

IMG_5960.jpg

  • Like 4
Skrevet
Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Susanne

Var ikke dette Ken av Thorarinn, som noen nevnte tidligere i tråden?

Edit: nei, den var forresten ikke i denne tråden han ble nevnt tror jeg, men i tråden for "usedvanlig vakre individer". Men regner med det er samme hunden det er snakk om :)

Skrevet

Schæfer :wub: Tanten min hadde verdens snilleste schæferfrøken da jeg vokste opp, og min store drøm var å få gå tur med henne. Og da jeg ble 10 fikk jeg eeeendelig lov. Jeg var nok marerittet av drittunger til å gå tur, hadde lest ALT jeg kom over om hundetrening lenge før jeg fikk egen hund, og stakkars Frøya var prøvekanin. Men verdens beste prøvekanin :wub: Hun satte seg villig ved hver gatekryssing, hun gikk fot som en gud (syntes jeg) var løs og lot som jeg hadde kontrollen og i det heletatt... Fine fine damen det.

Også Vito da - svææære slampen. Unghund til tusen, og aaalt fordiger - jeg hadde ikke sjans i havet til å holde han igjen, men han hadde da ingen planer om å dra fra meg. Fy som jeg gråt da han ble omplassert. Fine fine gutten.

Og Uta da, som bodde i armkroken min en uke. :wub:

Nei, vet ikke helt hva det er, men schæfere bare kryper inn under huden på meg og blir der.

  • Like 1
Skrevet
Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

Kan det ha vært Gundo von Trienzbachtal?? (Forbehold om stavefeil :icon_redface: )

Skrevet

Jeg er vokst opp med verdens snilleste Schäfer. Gela var en kjempeflott, rolig og snill hund. :)

Jeg og mine tre søsken var ganske små da vi fikk henne, og det var aldri noe problem. Hun var veldig forsiktig med oss og var verdens beste venn. Hun var aldri aggressiv mot noen, men husker at flere av foreldrene til vennene våre var skeptiske siden vi hadde en sånn "skummel" hund

Veldig trist når hun måtte avlives pga. sykdom. :(

Skrevet

En schäfer var en gang i tiden min aller beste venn, og når alle andre var dumme og teite, så var hun der.
Hun var der også og viste hva som bor i rasen da en dritt forsøkte voldta meg.
Og noe av det vakreste jeg ser, er svarte Schäfere og mange ganger ønsker jeg meg en igjen ...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...