Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den ene treningsmetoden bedre enn den andre?


Bambii88

Hva trener du?  

38 stemmer

  1. 1.

    • Klikkertrening
      13
    • Nordenstam
      0
    • En mellom ting
      17
    • Annet
      8


Recommended Posts

Hvorfor svarer du ikke på det denne tråden egentlig handler om? Sålangt bare klikkertrene som har svart Eller de som trener PF/NS..

Som Birte spør over..

Nå synes jeg at denne diskusjonen har sporet litt av.

Finnes det bare "klikkermennesker" som har vært flinke nok til å sette seg inn i den motsatte treningsmetoden? :?

Kan jo skrive litt jeg da. Vet egentlig ikke helt hva jeg trener :? Blir vel en mellom ting egentlig. Jeg kjører ikke nordenstan fult ut, men heller ikke klikker.

Klikkertrening:

Skal av alle ting prøve dette med katten min :) Å trene med klikker virker som en raskere metode for å oppnå det du selv vil at hunden skal gjøre. Så fort den gjør noe riktig..*klikk*

Da slipper man å belønne hunden når den ikke lenger gjør det den skulle (correct me if im wrong)

Har ikke lest nok om klikkertrening til å kunne uttale meg mer. Dette er bare min oppfatning av det positive innenfor klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser på som positivt med nf er at du får en rask reaksjon akkurat der og da. Dersom hunden min hadde vært på vei ut i et veikryss hadde jeg skreket "NEI!!!!" fordi jeg hadde fått en rask reaksjon akkurat da. Jeg hadde gjort det samme selv - såkalt brannslukking.

Om man står og roper på hunden og den står rett foran deg og snuser på en deilig flekk og ikke vil komme til matmor med den teite belønningen sin,- så er det noen ganger fristende å kaste hunden opp i nærmeste tre, knipe den i øret etc. Det er veldig selvforsterkende når hunden da reagerer med en gang, og du får ut en god del frustrasjon. Noen ganger kan det være ganske så slitsomt å bare bite seg selv i leppen og slå seg i hodet med en avis #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange er "ekte" klikkertrenere her inne, som aldri gjør noe utenfor ideologien - ikke engang i hverdagen? Selv Canis-Morten har da sagt at en ting er trening, men at hverdagen nok ser en smule annerledes ut :-)

For vi ER mennesker, vi er ikke treningsautomater eller delfintrenere som kan gå fra delfinen trygt forvart i bassenget når det måtte passe...

Har man sunne, naturlige reaksjoner, så kan det å reagere kontant på noe være riktig så effektivt. Oppfører den ene hunden seg teit, for eksempel i forhold til en annen hund, så tar jeg tidvis nokså kontant og tipper den unna - og sier at "ærlig talt, du, dette går ikke". Ikke sint, men nøytralt - jeg får den ut av situasjonen, uten at det går utover noen. Dyr er dyr, de dras i mange retninger - og ting skjer som man ikke kan forutse. Bedre å gjøre noe da, og i neste omgang jobbe så dette ikke skjer om igjen, enn bare å stå der rådløs fordi man "trener positivt"....

Ja, jeg har trent inn en hyggelig nei/stopp-kommandoer som betyr "slutt med det der", som gjør at de venter på kontrabeskjed istedet for med forventning. Men noen ganger ER fristelsen for stor, og klart jeg legger på stemmen da - og det vet de helt greit hva innebærer.

Det er da det hunder gjør med hverandre i hverdagen? De begynner med de små nyansene, når ikke det inn - så tar de litt mer i....

Men når jeg TRENER, rent konkret, ja, da kan jeg nok hygge meg med klikker og shape frem adferd også. Flott metode, vi har verdens beste brukskryp! Og minsten kan de festligste øvelser.

Men siden jeg er ute og tråkker i timesvis med bikkjeskinnene hver dag, så tillater jeg meg stort sett å være menneske... og reagere når det trengs. Og det virker fint det, god samvittighet har jeg også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du MÅ ikke være like konsekvent og korrekt ved alt. Ved feil bruk er det som regel ikke skadelig. Du trenger ikke å bruke kroppen og språket like mye. Du slipper å bli sliten i stemmen. Du trenger ikke å vise deg som en god flokkleder. Du kan lese masse bøker og flomme ut med sitater som bare du og et fåtall skjønner. Da oppnår man en slags "jeg vet alt" følelse. Og det er jo vel og hyggelig for noen. Ulydighet eller frekkheter kan alltid forsvares med sitater fra bøker, eller den kunne ikke for det, og det, og det, og det fordi det og det og det. Også kan du bare tusle videre uten å måtte korrigere. Noen tar korrigering som vanskelig, så da slipper du å korrigere. Isteden for å korrigere kan du bare hoppe ut av situasjonen med en såkalt timeout, så slipper du å hanskes med situasjonen.

Det er det jeg kommer på. Er masse positivt, men selve teorien syns jeg ikke er riktig, og synet på hunden er forvrengt i mine øyne. Men det som teller er jo at man selv føler at det man gjør er riktig :( Hvorfor bry seg om hva andre syns?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du MÅ ikke være like konsekvent og korrekt ved alt

Man må vel det om man skal oppnå en lydig hund. Spillereglene må være de samme. Tror du man effektivt oppnår en hund som ikke drar i bånd om man noen ganger lar den dra, og noen ganger stopper og venter til båndet er slakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvor mange er "ekte" klikkertrenere her inne, som aldri gjør noe utenfor ideologien - ikke engang i hverdagen? Selv Canis-Morten har da sagt at en ting er trening, men at hverdagen nok ser en smule annerledes ut :-)

[--]

Har man sunne, naturlige reaksjoner, så kan det å reagere kontant på noe være riktig så effektivt. Oppfører den ene hunden seg teit, for eksempel i forhold til en annen hund, så tar jeg tidvis nokså kontant og tipper den unna - og sier at "ærlig talt, du, dette går ikke". Ikke sint, men nøytralt - jeg får den ut av situasjonen, uten at det går utover noen. Dyr er dyr, de dras i mange retninger - og ting skjer som man ikke kan forutse. Bedre å gjøre noe da, og i neste omgang jobbe så dette ikke skjer om igjen, enn bare å stå der rådløs fordi man "trener positivt"....

[--]

Men når jeg TRENER, rent konkret, ja, da kan jeg nok hygge meg med klikker og shape frem adferd også. Flott metode, vi har verdens beste brukskryp! Og minsten kan de festligste øvelser.

Men siden jeg er ute og tråkker i timesvis med bikkjeskinnene hver dag, så tillater jeg meg stort sett å være menneske... og reagere når det trengs. Og det virker fint det, god samvittighet har jeg også...

Nå sier vel ikke klikkerfilosofien at man *ikke* kan ta en hund ut av en håpløs situasjon slik du beskriver?

Selv har jeg vel brukt en slags PF/NS-filosofi den meste tida jeg har hatt hund, det er bare de siste åra jeg har gått noen klikkerkurs og gjort nytte av filosofien bak den. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke kommet lengre enn at jeg ser den fungerer innomhus og i ordinær lydighetstrening (i den utstrekning vi bedriver det) - og selv om MortenE har bevist at klikkerfilosofien/metoden også fungerer i brukshundsammenheng så lurer jeg nå litt likevel da - jeg ... Men klikkeren er jo en utmerket sekundærforsterker uansett hvilke metoder man bruker :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordenstam er bedre fordi det er deilig å få lettet frustrasjonen sin ved å ta hunden, istedet for å å slå seg i hodet med en avis og si "dårlig trener, dårlig trener"..(Ja, jeg har prøvd begge deler)

Det er veeldig positivt å føle at hunden din jobber for deg, enn at den jobber for ballen eller pølsen...

JØSS!!!! Klarte ikke å dy meg :( "tar" du hunden din en sheltie???? Hvordan er den i gemyttet da?

Jeg tror jeg hadde fått dilla hvis noen av mine valpekjøpere hadde trent sin sheltie på den måten. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med du mener de som trener med positiv forserkning og negativ straff når du sier "klikker-mennesker" for da er egentlig klikkeren ikke viktig annet en for å fange atferder presist. Så jeg svarer i den ånden:

Begge har sine fordeler og her er fordelene med PS/NF slik jeg har lært å kjenne dem: Man får rask reaksjon der og da slik at å straffe hunden er selvforserkende og det er en stor fordel opplever mange. "Se det hjelper å ta hunden" "Nå kunne den det pluttselig allikevel" Man slipper å forklare å sette seg inn i bakenforliggende årsaker, men tolker direkte hva man ser og da slik man ønsker å tolke det. Det er en stor fordel fordi det tilfredstiller vår menneskelige natur. En annen fordel er at man også

skaffer kunder til andre hundeskoler når filosofien ikke maktes å gjennomføres. Jeg har f. eks hatt mange frusterte elever fra PS/NF leiren.

Hei Ingar

Velkommen tilbake til diskusjonene her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som Thomas sier lengre opp her: Man skal jo være ærlig mot hunden i Nordenstam metoden, og jeg er jo sur fordi hunden er ulydig? Da er det jo riktig å ta den..

For noe tull! Det første jeg lærer mine elever er at de ikke skal la sitt eget humør gå ut over hunden. Gjør de det blir ekskludert fra mine kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noe tull! Det første jeg lærer mine elever er at de ikke skal la sitt eget humør gå ut over hunden. Gjør de det blir ekskludert fra mine kurs.

helt riktig. Sånn har også jeg blitt opplært :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. heldigvis :( Hun er igang med trening, så nå begynner hun å komme i form :( Nå har jeg også funnet ut at hun har fått litt mat mellom måltidene(godbiter osv) av andre familiemedlemmer, så nå er det slutt på det hvertfall :( Hun er fin og i farta nå :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JØSS!!!! Klarte ikke å dy meg :( "tar" du hunden din en sheltie???? Hvordan er den i gemyttet da?

Jeg tror jeg hadde fått dilla hvis noen av mine valpekjøpere hadde trent sin sheltie på den måten. :(

Ta Lassie? Nei er du gal, da hadde han klappet fullstendig sammen..Det mest fysiske jeg har gjort med han er å dra han avgårde litt irritert med båndet en gang, og selv da fikk jeg dårlig samvittighet..Derimot med en ganske robust collie jeg passet på for flere år siden, har jeg "tatt" etter råd fra kurset jeg gikk på..Hjalp null og niks, og derfor konverterte jeg til klikkertrening :( Huff, tar Lassie, jeg klarer ikke så det for meg engang :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korreksjonen skal ikke styres av en sinnstilstand uansett hva. Man skal gjøre det konsekvent, ikke fordi man selv er irritert og vil få ut aggresjonen. Man kan ikke være surere mot hunden fordi man f.eks har mensen eller er i dårlig humør.

nå var ikke den kommentaren til meg, men tror egentlig ikke hun mente at du skulle "ta" hunden fordi du var gretten den dagen. Men om du blir skikkelig sint når hunden din f.eks stjeler mat fra bordet, viser du jo følelser og straffer uønsket adferd.

Akkurat som Birte skriver her, det er det jeg mener, ikke at du skal la humøret ditt gå utover hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JØSS!!!! Klarte ikke å dy meg :(   "tar" du hunden din en sheltie????  Hvordan er den i gemyttet da?

Jeg tror jeg hadde fått dilla hvis noen av mine valpekjøpere hadde trent sin sheltie på den måten. ;)

Ta Lassie? Nei er du gal, da hadde han klappet fullstendig sammen..Det mest fysiske jeg har gjort med han er å dra han avgårde litt irritert med båndet en gang, og selv da fikk jeg dårlig samvittighet..Derimot med en ganske robust collie jeg passet på for flere år siden, har jeg "tatt" etter råd fra kurset jeg gikk på..Hjalp null og niks, og derfor konverterte jeg til klikkertrening :( Huff, tar Lassie, jeg klarer ikke så det for meg engang ;)

Puuuuuuuuuuuuuuuh, der gikk pulsen min ned igjen :(:( Godt at du har funnet andre måter å trene på, stå på og lykke til videre :(:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positive ting ved å bruke P.S :Det er effektivt,man slipper å planlegge så nøye -man korrigerer på de rette stedene istedet for å hele tiden måtte sørge for at hunden lykkes,man kan gi hunden skylden hvis den gjør feil,man får utløp for irritasjonen når det går galt,man holder seg i form,og så kommer jeg ikke på noe mer i farten...men jeg vet at det sikkert er mer :wink:

En liten digresjon:hører flere påstår at de alltid er helt nøytale når de straffer men det tror jeg faktisk ingenting på!Jeg er et menneske og jeg har og trent P.S (-som alle andre klikkere her vil jeg tro )og enten er jeg et utpreget følelsesmenneske uten selvkontroll,eller så er de som trener P.S følelseskalde overmennesker.Jeg hadde lettere for å straffe når jeg var i dårlig humør og jeg er av den tålmodige typen når det gjelder dyr,straff er uhyre selvforsterkende fordi det virker med en gang.Og helt ærlig:jeg sliter fortsatt med å slutte helt.Er jeg stresset kan jeg bli urimelig og miste selvbeherskelsen.En ting er hva ting burde være ,noe annet er hva ting faktisk er sant? :wink:

ps.vipsen jeg venter i spenning? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ps.vipsen jeg venter i spenning? :wink:

Siden jeg lovet da...

Positive sider ved trening med PF/NS kontra NF/PS

*trekke pusten*

Legg merke til at jeg ved det jeg sier nå mener -riktig- positiv trening og ikke wannabe klikker osv.

*Man framelsker hundens kreavtivitet, evne til selvstendig tenkning

*Man framelsker sin egen evne til kreativ tenkning og evne til å se etter små endringer (kan komme godt med andre steder i livet)

*Man må virkelig sette seg inn i begrepet "riktig timing", uten det kommer man ingen ønsket vei

*Man kan, etter å ha lært inn grunnferdigheter, kjede dem til whatever øvelse man vil (vanskeligere ved NF/PS, eller?)

*Man lærer seg teknikker som fungerer på alle tenkelige dyr, med eller uten flokkfunksjon etc

Editer sikkert siden, ikke helt i mooden, fornøyd nå vennen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...