Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lene seg inntil folk - dominans?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg aner en viss uvilje mot "folk som Gry Løberg" her, men det er nå greit. Jeg har ikke full oversikt over alt hun sier eller gjør, men jeg tør påstå at hun har bedre kontroll på dette enn den gjennomsnittlige norske hundeeier - som igjen gjerne er den ivrigste til å påta seg det ansvaret det jo er å ha uttømmende kunnskap om hundens atferd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og bre

Vel, skal man tolke hunder på samme måte som Cesar Milan gjør, så driver de ikke med noe som helst annet enn å dominere eller underkaste seg.

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hv

Phew, fult mulig å bli svett i hodet av denne tråden her. Kan man være enig i at enten hunden er dominant eller ikke, så er det hva den gjør som er av betydning? Skal man korrigere/avlede "dominans" bare fordi det er dominans, eller skal man korrigere/avlede oppførsel man misliker?

Sikkert noen som svarer at de misliker dominans og dermed slår ned på det nå, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sammenligner dette med at hunden ligger på gulvet, så ødeleggere dere jo bare det som kan bli en god diskusjon...

Kåmm ån da, julnil. Vi kan tulle litt, eller? Det var faktisk for å harselere litt med de som tar dette med lening så innmari bokstavelig og ikke tenker at slikt må bli sett i sammenheng med resten av hunden.

For min del er ikke dominans noe jeg tenker på i det hele tatt i mitt hundehold. Det har jeg aldri gjort med noen av mine 5 hunder jeg har eid. Det er ikke et begrep som opptar noe plass. Jeg driter i om hunden føler den har kontroll, jeg driter i om den faktisk har kontroll. Om det dukker opp problemer i hundeholdet, enten for meg, hunden eller omverden, da tar jeg det derfra. Begreper som dominans er for meg temmelig unyttige.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr. dominans; jeg anbefaler alle å lese bøker og artikler skrevet av dr. i etologi Kent Svartberg. Han skriver mye interessent, og det er skrevet på en lettfattelig måte. Og Svartberg er slettes ikke bare en teoretiker, men har mange års erfaring i praktisk trening av hund. Anbefaler f eks. bøkene Mentalitetsboken og Bra relation.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sammenligner dette med at hunden ligger på gulvet, så ødeleggere dere jo bare det som kan bli en god diskusjon... Kåmm ån da, julnil. Vi kan tulle litt, eller? Det var faktisk for å harselere litt med de som tar dette med lening så innmari bokstavelig og ikke tenker at slikt må bli sett i sammenheng med resten av hunden. For min del er ikke dominans noe jeg tenker på i det hele tatt i mitt hundehold. Det har jeg aldri gjort med noen av mine 5 hunder jeg har eid. Det er ikke et begrep som opptar noe plass. Jeg driter i om hunden føler den har kontroll, jeg driter i om den faktisk har kontroll. Om det dukker opp problemer i hundeholdet, enten for meg, hunden eller omverden, da tar jeg det derfra. Begreper som dominans er for meg temmelig unyttige.
joda man kan tulle, jeg bare oppfattet det ikke slik :) My mistake Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at viss en diskusjon som denne skal bli mest mulig korrekt så er det greit og avklare hva som menes. CM bruker ordet dominant, men hans bruk av ordet er ikke på noen måte det samme som dominans som faguttrykk. Jeg oppfatter at CM bruker dominans om all oppførsel som innbefatter og gå mot/på/leke med mens underdannig er enten ignorering eller og vike unna, uavhengig av hva som ligger til grunn for oppførselen. CM kan feks si at en hund er usikker og dominant. Hunden er usikker, men han kaller den også dominant fordi den går på istedet for og trekke seg unna, men han annerkjenner alikevel at hunden er utrygg.

Så skal man diskutere CM sin bruk av ordet dominant så bør man legge fra seg det man har lært på skolen, og skifte fokus ellers blir det bare missforståelser uansett.. Jeg skjønner iallefall godt hva han mener, selv om han bruker feil ord til og beskrive det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Det jeg tenkte på først er at det Cesar så var ett tegn av mange.. Han var jo der fordi hunden ar en problemhund.

Jeg har 5 hunder... Spesielt Danny samojed han .. koser med å lene seg inn til folk..

Jeg har forsterket det siden han var valp.. VI koser sånn og det er kjempe sjarmerende.

Det er ingen tvil om at han gjør det for å få kos.. og for å "ta plass".. SE MEG.. men det er koooos

Den ene papillontispa trykker seg ofte inntil meg. Spesielt i sofaen.Hun er glad i kos.. men med henne

er det garantert en måte på å dominere.. Ikke noe voldsomt tegn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en jeg.. som ikke vil flytte seg for meg om det ikke passer han.. Om jeg ber han gå ut av et rom hvor jeg sitter fordi han endten er masete eller jeg skal re opp madrass, seng hva som helst.. Så svarer han med å bare legge seg, velte seg intillføttene mine og kontrollerer den situasjonen så til de grader.. Jeg kan stå der med skarpe øyne og peke GÅ VEKK, og han fløtter ikke på seg..
Han tillater altså ikke at jeg kan få re opp den madrassen som ligger på gulvet.. i fred.. Da legger han seg oppå og sørger for at han får ha den i fred.. altså eier han alt som heter madrasser og tepper. Om jeg da hever stemmen og blir strengere, da bruker han forsvaret sitt.
til gjengjeld er dette kun når han er plaget med indre stress. Er han stabil, kan jeg gjøre hva som helst. kan ta tilbake ting han bøffer. pelle ting ut av munn på han som han ikke skal tygge på, flytte teppet og ja.. Om morran og kvelden når han er rolig,, da kommer han gjerne sittende inntil meg, for å kose.. Da føler jeg at det er som vennskap igjen. Han okuperer ikke plassen min da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...