Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er mange former for dominans sier jeg bare. Det skjer rundt oss hele tiden og er en del av sosiale relasjoner blant mennesker og blant dyr. Det er jo litt morsomt at de som ler av dominans snakker om underdanighet. De burde jo faktisk le av det også..

Jeg har en som lener seg, setter seg på folk med all sin tyngde for å få kos / kontakt. Dette gjelder bare fremmede, besøk o.l. aldri meg og aldri autoritære personer. Oftest usikre personer som ikke vet hvordan de skal forholde seg til det. Han gjør det altså bevisst på mennesker det fungerer på for han. Så nei det er ikke dominans i form av å overta verdensherredømme og bli den neste Adolf men en viss kontroll for å oppnå noe? Jeg er ikke helt fremmed for den tanken jeg altså..

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og bre

Vel, skal man tolke hunder på samme måte som Cesar Milan gjør, så driver de ikke med noe som helst annet enn å dominere eller underkaste seg.

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hv

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en hund som godt kan oppfattes som om han prøver å dominere både folk og dyr. Om han ikke får klare grenser og folk som f.eks. passer han tar styring over han, så griper han første mulighet til å bestemme og styre selv. Han er også en lener, men jeg oppfatter det ikke som noe forsøk på å dominere fremmede som hilser på han. Det er en hyggelig gest for å bli klappa, men joa, det er også en måte å kontrollere hvordan hilsinga foregår på. Så ja, jeg oppfatter det som en måte å kontrollere, men ikke i negativ forstand. Det er vel ganske naturlig å ville ta styring på hvordan folk hilser på deg og klapper deg? Han er en trygg og trivelig hund som liker å bli klappa av både kjente og fremmede, men (spesielt med fremmede) tar han kontroll over hvordan hilsinga/klappinga foregår ved å lene seg på og "tvinge" dem til å klappe han der han vil. Jeg ser ikke helt problemet jeg. Han har ikke akkurat plan om å overta verdensherredømmet selv om han bestemmer (på en måte så folk ikke skjønner at han bestemmer) hvordan han vil klappes :lol:

Skrevet

Men her har vi igjen, hva mener man med å dominere? Det å klatre på rangstigen, eller det å være så trygg i situasjonen at intet "beveger" hunden?

Skrevet

Jeg lurte på akkurat denne påstanden siden jeg ikke hadde hørt dette før (uansett om det var han eller noen andre som hadde sagt det), og jeg har en hund som er slik selv som han forklarer. Da ble jeg usikker om dette faktisk var normalt eller om at jeg må begynne å unngå at hunden gjør dette. Jeg ser som sagt på CM hver dag, og det er vel 2 ting han har sagt som jeg har vært helt uenig i som feks at hunder ikke har minner/hukommelse og dette med denne leningen. Men samtidig satt jeg igjen og tenkte litt på denne lening-påstanden og måtte høre her hva folk selv har erfart.

Skrevet

Chessea er en skikkelg lener. Faller overende om jeg flytter meg. Da snakker vi dominans altså! Leja et kanskje ennå mer dominant, siden hun legger seg oppå meg ved hver anledning hun får?!

:P

Nei.. Jeg er ikke så himla opptatt av å definere det hundene mine gjør og den interraksjonen vi har oss i mellom. Det jeg ikke liker det "fjerner" jeg, uavhengig av årsaken til at hunden gjør det. Jeg føler at mine hunder lener seg og ligger I fanget fordi de er trygge på meg. De gjør ikke det på samme måte på fremmede. Og så lenge jeg føler det er en ok greie så lar jeg de gjøre det.

  • Like 1
Skrevet
Jeg lurte på akkurat denne påstanden siden jeg ikke hadde hørt dette før (uansett om det var han eller noen andre som hadde sagt det), og jeg har en hund som er slik selv som han forklarer. Da ble jeg usikker om dette faktisk var normalt eller om at jeg må begynne å unngå at hunden gjør dette. Jeg ser som sagt på CM hver dag, og det er vel 2 ting han har sagt som jeg har vært helt uenig i som feks at hunder ikke har minner/hukommelse og dette med denne leningen. Men samtidig satt jeg igjen og tenkte litt på denne lening-påstanden og måtte høre her hva folk selv har erfart.

Igjen, jeg tror ikke det er selve leningen det er snakk om, selv CM har jo hunder i fanget på sofaen eller lar de hoppe på seg når sinnstemningen er rett. Så i dette konkrete tilfellet så er det nok mer denne hundens sinnstemning kombinert med den leninga som er problemet, ikke leninga i seg selv. Hunder støtter seg jo på andre. Det er jo ikke uvanlig at to hunder som står og måler hverandre fyker sammen i det eieren kommer feks, da føler de støtte og blir tøffere og det smeller. Det samme tenker jeg kan få en usikker hund til og gravitere mot eieren (eller andre mennesker), og da også kanskje føle seg tøffere noe som kan resultere i at det smeller om det kommer en hund forbi, mens den sitter der og støtter seg både fysisk og psykisk på mennesket sitt. Det hadde ikke jeg godtatt. Vanlig lening fordi de vil ha kos o.l. ser jeg ingen grunn til og gjøre noe med, med mindre man selv ikke liker leningen.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror som flere andre her at det er forskjell på leningen. Selvfølgelig finnes det hunder som lener for å få kos, og dette er nok den mest vanlige formen for "lening".

Men jeg tror også at det finnes hunder som lener seg på folk for å dominere og kontrollere. Har opplevd det selv, med en golden som er veldig vant til å få det som den vil og godt bruker både kroppsspåk og lyder for å få mennesket sitt til å gjøre som den vil :P

Zera tok en av lekene dens og da ble det krangel. Jeg skilte dem og sa ifra at det var uaktuelt. Rett etterpå satt vi i sofaen og de hadde en knuff til, og jeg ba Zera gå vekk, no hun gjorde. Da fulgte goldenen opp med å gå bort til meg i sofaen og presse seg mot meg med all sin kraft. Jeg opplevde hvertfall dette som et forsøk på å dominere. Dette skjedde i goldenen sitt hjem.

Har også opplevd hunder som presser seg mot meg for å få kos, deriblant Zera, men de har litt annet kroppsspråk, og faktisk en annen måte å bruke tyngden på...

Skrevet
Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hvordan DENNE hunden tok det ut. Altså ved å "eie" ting. Så når Milan kom inn i huset, så lenge han seg med hele tyngden mot han og ble sittende der til tross for at han ble prøvd flyttet. En annen hund ville kanskje gjort dette, men ikke bli sett på som "dominant" i hans øyne. Uta f.eks, tror jeg aldri han hadde kaldt dominant. Usikker ja, trygghetssøkende ja, trenger selvtillit ja, men aldri kalt henne dominant. Det er noe mer rundt hunden vi ufaglærde og som ikke har "it" kan se. Ja IT, den har svært svært få av i verden, mange later som, mange prøver å utdanne seg, men det er noe man bare har i seg.

Nei, jeg forsvarer ikke bruken hans av strøm, vibrasjon eller "spark". Eller jo, noen ganger kan jeg finne på å forsvare det å :P Av og til kan det være en løsning, da ved at kyndige folk bruker det så klart.

AND here we go again *ler*

Skal sies at CM ikke er det minste faglært, han er selvlært... Faglærte hundetrenere og -terapeuter tar som regel litt avstand fra rangteorien.

Skrevet

Har fryktelig dominante hunder i så fall. Begge to faktisk. Peace har vært en "lener" siden hun kom, samme med Jaily. Tror ikke det bunner i hverken dominans eller usikkerhet hos noen av dem to da det er veldig varierende når de gjør det. Jaily kan komme og lene seg for å få kos i de aller fleste situasjoner; lek, tur, ligge-på-sofaen-uten-å-gjøre-noe, hos vet'n, på trening, mens jeg pusser tenna mine osv osv. Peace gjør det ofte når hun er trøtt. Da kommer hun gjerne bort, lener seg inntil et bein, siger ned og sovner. (Kan skje mens jeg lager mat, sitter i sofen, står og prater med noen osv....) Men det kan også skje hvis hun bare ikke har noe annet å gjøre. Tviler på at lille hjernen hennes da sier "Nå har vi ikke noe bedre å gjøre så nå går vi og dominerer "mutter'n" litt"...

Men for all del. Ulike individ kommuniserer jo på forskjellige måter så kan sikkert hende at det i noen situasjoner er en måte å dominere på.


Litt OT, men personlig tror jeg det er litt for lettvint å avfeie hele rangteorien uten at jeg har tenkt å gå noe særlig nærmere inn på det her sidne det ikke egentlig var temaet.

Skrevet

Faglærte hundetrenere og -terapeuter har åpenbart litt for lite erfaring med hunder i flokk. Og da mener jeg hunder som kjenner hverandre, ikke bare en random hundeslipp-greie på nærmeste jorde/slette.

Jeg syns jo stort sett at CM kaller hunder som er uoppdragne og/eller uhøflige for dominante. Jeg er ikke alltid enig med han i at en hund er dominant, men han har jo bare 2 beskrivelser av hunder, de er enten underdanige, eller så er de dominante. Og klart, en kan dele det opp så enkelt, men en hund som er underdanig i en setting, trenger ikke å være det i en annen, og omvendt.

Jeg har en hund som lener seg på meg når hun er usikker, jeg tipper at CM ikke ville kalt henne dominant. Den andre hunden liker å klenge, uten at hun er dominant av den grunn, men hun har et ørlite problem med å forstå folks intimgrenser :P Men jeg har hatt hund som brukte den der "claim your space"-greia til CM ganske aktivt (på folk, ikke så mye på andre hunder, interessant nok :P ), og en annen som var usikker i hilsesituasjoner, som foretrakk å bare gå inntil folk og lene seg på de (da slapp man å hilse, ikke sant, og gikk rett over i klapping, som hun likte), så at det innimellom handler om å kunne kontrollere, tviler jeg ikke på. Uten at det nødvendigvis er dominans med i bildet, og uten at jeg avskriver at det er dominans innimellom av den grunn, bare for å være mest mulig uklar :P

Skrevet

Men en hund som er trygg (dominant) i situasjonen har jo ikke behov for å kontrollere (dominere) den? At hunder bruker kroppskontakt for å ta kontroll er da ikke et tegn på trygghet?

  • Like 1
Skrevet
Men en hund som er trygg (dominant) i situasjonen har jo ikke behov for å kontrollere (dominere) den? At hunder bruker kroppskontakt for å ta kontroll er da ikke et tegn på trygghet?

Hvis det er meg du svarer nå, så sa jeg ikke det heller? Jeg skreiv at hun var usikker, og brukte den lene seg-greia som en måte å takle situasjoner hun syns er vanskelig på. Den ene vil ha støtte, den andre for å unngå situasjoner hun syns var vanskelig (hilsing).

Guest Michellus
Skrevet

Angus kommer gjerne bort, lener seg litt med rompa og spør pent om litt rompekos. Ganske søt måte å spørre på også :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg kan absolutt oppfatte en hund som lener seg på meg som dominant, det har noe med måten hunden lener, kroppspråket og ørestilling. Den trenger ikke å utfordre meg, oppfordre meg eller ønsker å være taktil, den bare eier situasjonen og kontrollerer den.

Skrevet
Hvis det er meg du svarer nå, så sa jeg ikke det heller? Jeg skreiv at hun var usikker, og brukte den lene seg-greia som en måte å takle situasjoner hun syns er vanskelig på. Den ene vil ha støtte, den andre for å unngå situasjoner hun syns var vanskelig (hilsing).

Not for you, men bare som en utbrodering på hva er det man mener med dominant/dominere ;)

Skrevet
Jeg kan absolutt oppfatte en hund som lener seg på meg som dominant, det har noe med måten hunden lener, kroppspråket og ørestilling. Den trenger ikke å utfordre meg, oppfordre meg eller ønsker å være taktil, den bare eier situasjonen og kontrollerer den.

Du mener her at hunden er trygg i situasjonen dominant, ikke at den prøver å kontrollere dominant, sant? Det er jo det jeg prøver å få fram, hva er det folk legger i ordet dominant/dominere.

Skrevet
Not for you, men bare som en utbrodering på hva er det man mener med dominant/dominere ;)

Jeg personlig mener at dominant er trygg og stabil hund, men siden det er CM relatert så bruker jeg hans begrep her, og han mener jo at hunder kan være både usikre og dominante samtidig, eller glad/gira og dominant. Så en hund som vil kontrollere situasjonen på den ene eller den andre måten ville vært dominant i CM sine øyne. Jeg klarer fint og skjønne va han mener, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det det samme.

Skrevet

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder. Hund-menneske-dominans er tull, tant og fjas.

Men så kan man jo bøye, tøye, strekke og dra i definisjonen av dominans, og få både hunder, kaniner og spurver til å bli dominante om man vil. Men uansett hvordan man gjør dette, synes jeg man skal være forsiktig med å si at en hund som jobber veldig aktivt for å "kontrollere" eller "dominere" en situasjon, nødvendigvis er særlig trygg eller tøff. En hund som er trygg på seg selv, vil stort sett gi blanke. Den vil ikke se noen grunn til å styre så fryktelig ..

  • Like 1
Skrevet
Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder.

Atte hæ? Hos mennesker, kanskje?

Skrevet
Atte hæ? Hos mennesker, kanskje?

hm, hæ?

Jeg mener det, jeg skjønte virkelig ikke hva du prøvde å si her nå . ..

EDIT

Uhm, du mener mellom mennesker, mellommenneskelig dominans? Mye mulig, det har jeg ikke peil på, men her var det vel snakk om dominansforhold mellom hund og menneske ... så jeg forsøker vel å si at det ikke finnes noe slikt, at det er oppdiktet eventyr, men at mellom hunder er det noe annet.

Skrevet
hm, hæ?

Jeg mener det, jeg skjønte virkelig ikke hva du prøvde å si her nå . ..

Du skreiv:

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder.

Hunder er ikke spesielt kinky av seg, tenker jeg, så hvorfor er det i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert? For hvis det er prat om det å få lov eller mulighet til å pare seg, så har hunden dominans i andre settinger også, som f.eks ved ressursforsvar (en ressurs må jo ikke være ei tispe, ikke sant).

Skrevet

Hvem ville du først gått til for å lære om din egen familie? Foreldre, besteforeldre, gamle kirkebøker, en historieforsker? Eller Lilli Bendriss? Å lære om hund fra Cesar Milan er som å lære om sin egen familie fra Lilli Bendriss. Begge er vage og svevende nok til at de gjennom rene lykketreff er nødt til å touche borti sannheten fra tid til annen. Men hva i all verden kan du bruke dem til som ikke folk med faktisk kunnskap og ferdigheter kan gjøre hundre ganger bedre? Kan dere ikke slutte å se på Cesar Milan?

  • Like 5
Skrevet
Hvem ville du først gått til for å lære om din egen familie? Foreldre, besteforeldre, gamle kirkebøker, en historieforsker? Eller Lilli Bendriss? Å lære om hund fra Cesar Milan er som å lære om sin egen familie fra Lilli Bendriss. Begge er vage og svevende nok til at de gjennom rene lykketreff er nødt til å touche borti sannheten fra tid til annen. Men hva i all verden kan du bruke dem til som ikke folk med faktisk kunnskap og ferdigheter kan gjøre hundre ganger bedre? Kan dere ikke slutte å se på Cesar Milan?

Hear, hear! ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En hund kan da prøve å dominere (kontrollere) uten å være "ekte dominant"? Den kan da også prøve å dominere eller kontrollere en situasjon uten at det betyr at den har planer om å overta verdensherredømmet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...