Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lene seg inntil folk - dominans?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Det er mange former for dominans sier jeg bare. Det skjer rundt oss hele tiden og er en del av sosiale relasjoner blant mennesker og blant dyr. Det er jo litt morsomt at de som ler av dominans snakker om underdanighet. De burde jo faktisk le av det også..

Jeg har en som lener seg, setter seg på folk med all sin tyngde for å få kos / kontakt. Dette gjelder bare fremmede, besøk o.l. aldri meg og aldri autoritære personer. Oftest usikre personer som ikke vet hvordan de skal forholde seg til det. Han gjør det altså bevisst på mennesker det fungerer på for han. Så nei det er ikke dominans i form av å overta verdensherredømme og bli den neste Adolf men en viss kontroll for å oppnå noe? Jeg er ikke helt fremmed for den tanken jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at det kanskje betyr det i enkelte situasjoner, men ikke at en hver form for klenging er dominans. Men det merker man nok. Feks viss en har en hund med ressursforsvar og den begynner og bre

Vel, skal man tolke hunder på samme måte som Cesar Milan gjør, så driver de ikke med noe som helst annet enn å dominere eller underkaste seg.

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hv

Guest Snusmumrikk

Jeg har en hund som godt kan oppfattes som om han prøver å dominere både folk og dyr. Om han ikke får klare grenser og folk som f.eks. passer han tar styring over han, så griper han første mulighet til å bestemme og styre selv. Han er også en lener, men jeg oppfatter det ikke som noe forsøk på å dominere fremmede som hilser på han. Det er en hyggelig gest for å bli klappa, men joa, det er også en måte å kontrollere hvordan hilsinga foregår på. Så ja, jeg oppfatter det som en måte å kontrollere, men ikke i negativ forstand. Det er vel ganske naturlig å ville ta styring på hvordan folk hilser på deg og klapper deg? Han er en trygg og trivelig hund som liker å bli klappa av både kjente og fremmede, men (spesielt med fremmede) tar han kontroll over hvordan hilsinga/klappinga foregår ved å lene seg på og "tvinge" dem til å klappe han der han vil. Jeg ser ikke helt problemet jeg. Han har ikke akkurat plan om å overta verdensherredømmet selv om han bestemmer (på en måte så folk ikke skjønner at han bestemmer) hvordan han vil klappes :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på akkurat denne påstanden siden jeg ikke hadde hørt dette før (uansett om det var han eller noen andre som hadde sagt det), og jeg har en hund som er slik selv som han forklarer. Da ble jeg usikker om dette faktisk var normalt eller om at jeg må begynne å unngå at hunden gjør dette. Jeg ser som sagt på CM hver dag, og det er vel 2 ting han har sagt som jeg har vært helt uenig i som feks at hunder ikke har minner/hukommelse og dette med denne leningen. Men samtidig satt jeg igjen og tenkte litt på denne lening-påstanden og måtte høre her hva folk selv har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea er en skikkelg lener. Faller overende om jeg flytter meg. Da snakker vi dominans altså! Leja et kanskje ennå mer dominant, siden hun legger seg oppå meg ved hver anledning hun får?!

:P

Nei.. Jeg er ikke så himla opptatt av å definere det hundene mine gjør og den interraksjonen vi har oss i mellom. Det jeg ikke liker det "fjerner" jeg, uavhengig av årsaken til at hunden gjør det. Jeg føler at mine hunder lener seg og ligger I fanget fordi de er trygge på meg. De gjør ikke det på samme måte på fremmede. Og så lenge jeg føler det er en ok greie så lar jeg de gjøre det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på akkurat denne påstanden siden jeg ikke hadde hørt dette før (uansett om det var han eller noen andre som hadde sagt det), og jeg har en hund som er slik selv som han forklarer. Da ble jeg usikker om dette faktisk var normalt eller om at jeg må begynne å unngå at hunden gjør dette. Jeg ser som sagt på CM hver dag, og det er vel 2 ting han har sagt som jeg har vært helt uenig i som feks at hunder ikke har minner/hukommelse og dette med denne leningen. Men samtidig satt jeg igjen og tenkte litt på denne lening-påstanden og måtte høre her hva folk selv har erfart.

Igjen, jeg tror ikke det er selve leningen det er snakk om, selv CM har jo hunder i fanget på sofaen eller lar de hoppe på seg når sinnstemningen er rett. Så i dette konkrete tilfellet så er det nok mer denne hundens sinnstemning kombinert med den leninga som er problemet, ikke leninga i seg selv. Hunder støtter seg jo på andre. Det er jo ikke uvanlig at to hunder som står og måler hverandre fyker sammen i det eieren kommer feks, da føler de støtte og blir tøffere og det smeller. Det samme tenker jeg kan få en usikker hund til og gravitere mot eieren (eller andre mennesker), og da også kanskje føle seg tøffere noe som kan resultere i at det smeller om det kommer en hund forbi, mens den sitter der og støtter seg både fysisk og psykisk på mennesket sitt. Det hadde ikke jeg godtatt. Vanlig lening fordi de vil ha kos o.l. ser jeg ingen grunn til og gjøre noe med, med mindre man selv ikke liker leningen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror som flere andre her at det er forskjell på leningen. Selvfølgelig finnes det hunder som lener for å få kos, og dette er nok den mest vanlige formen for "lening".

Men jeg tror også at det finnes hunder som lener seg på folk for å dominere og kontrollere. Har opplevd det selv, med en golden som er veldig vant til å få det som den vil og godt bruker både kroppsspåk og lyder for å få mennesket sitt til å gjøre som den vil :P

Zera tok en av lekene dens og da ble det krangel. Jeg skilte dem og sa ifra at det var uaktuelt. Rett etterpå satt vi i sofaen og de hadde en knuff til, og jeg ba Zera gå vekk, no hun gjorde. Da fulgte goldenen opp med å gå bort til meg i sofaen og presse seg mot meg med all sin kraft. Jeg opplevde hvertfall dette som et forsøk på å dominere. Dette skjedde i goldenen sitt hjem.

Har også opplevd hunder som presser seg mot meg for å få kos, deriblant Zera, men de har litt annet kroppsspråk, og faktisk en annen måte å bruke tyngden på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere tar alt han sier så himla bokstavelig! Han snakker ikke slik som "vi" gjør han. For han så kan dominans være noe annet enn det dere mener. For bulldoggen i går, så handlet det om usikkerhet og hvordan DENNE hunden tok det ut. Altså ved å "eie" ting. Så når Milan kom inn i huset, så lenge han seg med hele tyngden mot han og ble sittende der til tross for at han ble prøvd flyttet. En annen hund ville kanskje gjort dette, men ikke bli sett på som "dominant" i hans øyne. Uta f.eks, tror jeg aldri han hadde kaldt dominant. Usikker ja, trygghetssøkende ja, trenger selvtillit ja, men aldri kalt henne dominant. Det er noe mer rundt hunden vi ufaglærde og som ikke har "it" kan se. Ja IT, den har svært svært få av i verden, mange later som, mange prøver å utdanne seg, men det er noe man bare har i seg.

Nei, jeg forsvarer ikke bruken hans av strøm, vibrasjon eller "spark". Eller jo, noen ganger kan jeg finne på å forsvare det å :P Av og til kan det være en løsning, da ved at kyndige folk bruker det så klart.

AND here we go again *ler*

Skal sies at CM ikke er det minste faglært, han er selvlært... Faglærte hundetrenere og -terapeuter tar som regel litt avstand fra rangteorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fryktelig dominante hunder i så fall. Begge to faktisk. Peace har vært en "lener" siden hun kom, samme med Jaily. Tror ikke det bunner i hverken dominans eller usikkerhet hos noen av dem to da det er veldig varierende når de gjør det. Jaily kan komme og lene seg for å få kos i de aller fleste situasjoner; lek, tur, ligge-på-sofaen-uten-å-gjøre-noe, hos vet'n, på trening, mens jeg pusser tenna mine osv osv. Peace gjør det ofte når hun er trøtt. Da kommer hun gjerne bort, lener seg inntil et bein, siger ned og sovner. (Kan skje mens jeg lager mat, sitter i sofen, står og prater med noen osv....) Men det kan også skje hvis hun bare ikke har noe annet å gjøre. Tviler på at lille hjernen hennes da sier "Nå har vi ikke noe bedre å gjøre så nå går vi og dominerer "mutter'n" litt"...

Men for all del. Ulike individ kommuniserer jo på forskjellige måter så kan sikkert hende at det i noen situasjoner er en måte å dominere på.


Litt OT, men personlig tror jeg det er litt for lettvint å avfeie hele rangteorien uten at jeg har tenkt å gå noe særlig nærmere inn på det her sidne det ikke egentlig var temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faglærte hundetrenere og -terapeuter har åpenbart litt for lite erfaring med hunder i flokk. Og da mener jeg hunder som kjenner hverandre, ikke bare en random hundeslipp-greie på nærmeste jorde/slette.

Jeg syns jo stort sett at CM kaller hunder som er uoppdragne og/eller uhøflige for dominante. Jeg er ikke alltid enig med han i at en hund er dominant, men han har jo bare 2 beskrivelser av hunder, de er enten underdanige, eller så er de dominante. Og klart, en kan dele det opp så enkelt, men en hund som er underdanig i en setting, trenger ikke å være det i en annen, og omvendt.

Jeg har en hund som lener seg på meg når hun er usikker, jeg tipper at CM ikke ville kalt henne dominant. Den andre hunden liker å klenge, uten at hun er dominant av den grunn, men hun har et ørlite problem med å forstå folks intimgrenser :P Men jeg har hatt hund som brukte den der "claim your space"-greia til CM ganske aktivt (på folk, ikke så mye på andre hunder, interessant nok :P ), og en annen som var usikker i hilsesituasjoner, som foretrakk å bare gå inntil folk og lene seg på de (da slapp man å hilse, ikke sant, og gikk rett over i klapping, som hun likte), så at det innimellom handler om å kunne kontrollere, tviler jeg ikke på. Uten at det nødvendigvis er dominans med i bildet, og uten at jeg avskriver at det er dominans innimellom av den grunn, bare for å være mest mulig uklar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som er trygg (dominant) i situasjonen har jo ikke behov for å kontrollere (dominere) den? At hunder bruker kroppskontakt for å ta kontroll er da ikke et tegn på trygghet?

Hvis det er meg du svarer nå, så sa jeg ikke det heller? Jeg skreiv at hun var usikker, og brukte den lene seg-greia som en måte å takle situasjoner hun syns er vanskelig på. Den ene vil ha støtte, den andre for å unngå situasjoner hun syns var vanskelig (hilsing).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kan absolutt oppfatte en hund som lener seg på meg som dominant, det har noe med måten hunden lener, kroppspråket og ørestilling. Den trenger ikke å utfordre meg, oppfordre meg eller ønsker å være taktil, den bare eier situasjonen og kontrollerer den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er meg du svarer nå, så sa jeg ikke det heller? Jeg skreiv at hun var usikker, og brukte den lene seg-greia som en måte å takle situasjoner hun syns er vanskelig på. Den ene vil ha støtte, den andre for å unngå situasjoner hun syns var vanskelig (hilsing).

Not for you, men bare som en utbrodering på hva er det man mener med dominant/dominere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan absolutt oppfatte en hund som lener seg på meg som dominant, det har noe med måten hunden lener, kroppspråket og ørestilling. Den trenger ikke å utfordre meg, oppfordre meg eller ønsker å være taktil, den bare eier situasjonen og kontrollerer den.

Du mener her at hunden er trygg i situasjonen dominant, ikke at den prøver å kontrollere dominant, sant? Det er jo det jeg prøver å få fram, hva er det folk legger i ordet dominant/dominere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Not for you, men bare som en utbrodering på hva er det man mener med dominant/dominere ;)

Jeg personlig mener at dominant er trygg og stabil hund, men siden det er CM relatert så bruker jeg hans begrep her, og han mener jo at hunder kan være både usikre og dominante samtidig, eller glad/gira og dominant. Så en hund som vil kontrollere situasjonen på den ene eller den andre måten ville vært dominant i CM sine øyne. Jeg klarer fint og skjønne va han mener, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder. Hund-menneske-dominans er tull, tant og fjas.

Men så kan man jo bøye, tøye, strekke og dra i definisjonen av dominans, og få både hunder, kaniner og spurver til å bli dominante om man vil. Men uansett hvordan man gjør dette, synes jeg man skal være forsiktig med å si at en hund som jobber veldig aktivt for å "kontrollere" eller "dominere" en situasjon, nødvendigvis er særlig trygg eller tøff. En hund som er trygg på seg selv, vil stort sett gi blanke. Den vil ikke se noen grunn til å styre så fryktelig ..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder.

Atte hæ? Hos mennesker, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atte hæ? Hos mennesker, kanskje?

hm, hæ?

Jeg mener det, jeg skjønte virkelig ikke hva du prøvde å si her nå . ..

EDIT

Uhm, du mener mellom mennesker, mellommenneskelig dominans? Mye mulig, det har jeg ikke peil på, men her var det vel snakk om dominansforhold mellom hund og menneske ... så jeg forsøker vel å si at det ikke finnes noe slikt, at det er oppdiktet eventyr, men at mellom hunder er det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm, hæ?

Jeg mener det, jeg skjønte virkelig ikke hva du prøvde å si her nå . ..

Du skreiv:

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder.

Hunder er ikke spesielt kinky av seg, tenker jeg, så hvorfor er det i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert? For hvis det er prat om det å få lov eller mulighet til å pare seg, så har hunden dominans i andre settinger også, som f.eks ved ressursforsvar (en ressurs må jo ikke være ei tispe, ikke sant).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem ville du først gått til for å lære om din egen familie? Foreldre, besteforeldre, gamle kirkebøker, en historieforsker? Eller Lilli Bendriss? Å lære om hund fra Cesar Milan er som å lære om sin egen familie fra Lilli Bendriss. Begge er vage og svevende nok til at de gjennom rene lykketreff er nødt til å touche borti sannheten fra tid til annen. Men hva i all verden kan du bruke dem til som ikke folk med faktisk kunnskap og ferdigheter kan gjøre hundre ganger bedre? Kan dere ikke slutte å se på Cesar Milan?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem ville du først gått til for å lære om din egen familie? Foreldre, besteforeldre, gamle kirkebøker, en historieforsker? Eller Lilli Bendriss? Å lære om hund fra Cesar Milan er som å lære om sin egen familie fra Lilli Bendriss. Begge er vage og svevende nok til at de gjennom rene lykketreff er nødt til å touche borti sannheten fra tid til annen. Men hva i all verden kan du bruke dem til som ikke folk med faktisk kunnskap og ferdigheter kan gjøre hundre ganger bedre? Kan dere ikke slutte å se på Cesar Milan?

Hear, hear! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En hund kan da prøve å dominere (kontrollere) uten å være "ekte dominant"? Den kan da også prøve å dominere eller kontrollere en situasjon uten at det betyr at den har planer om å overta verdensherredømmet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...