Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig konkurransehund


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Nå håper jeg at jeg orker å få en hund nr 2 om ca 3.... kanskje 2 år, har tenkt på mange forskjellige raser, frem og tilbake. Har hele tiden ramlet tilbake på bruksschæferen.

Nå har jeg 3 forskjellige raser sortert ut: Bruksschæfer, Kelpie eller korthåret hvit gjeterhund med litt futt i linjene :)

Trener litt med ei som har fått seg en kelpievalp, gud for en herlig skapning! Grei størrelse også i og med at hun jeg har nå (Hvit gjeter) er en gedigen tispe som tar mye plass i fks bilen så hadde det vært litt praktisk med en liten kelpiefrøken.

Har en drøm om å trene opp neste hund til å konkurrere i rundering, det er min favoritt hundesport til nå :)

Åååå..... *drømmer om ny hund* :dog_running::rolleyes:

Hun jeg har nå sliter med konsentrasjon, kan være vanskelig å motivere og i tilegg tåler hun ikke så mye fra andre mennesker. Også er hun veldig tung i kroppen.

Vi trener nå LP, spor og har trent rundering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha holdt meg unna hvit gjeter.. Jeg har enda ikke møtt noen funka noe særlig i bruks..

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg vet.... det er skikkelig mye dritt, men har kommet litt inn i linjer og ser at det faktisk finnes noen bra, men det er et sjangsespill. Har funnet et par oppdrettere i frankrike og muligens en i estland som har fokus på mentalitet og bruksegenskaper.

Men så er det det om jeg gidder å bruke så mye tid og penger på å finne ut av det ;) Nå er jeg meget nysgjerrig på kelpien. Den får jeg jo sett litt mer av fremover tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på å skaffe meg min satsingshund nå :) Og mitt valg falt på australsk kelpie, så det kommer inn en kelpie her i huset i april. Og som jeg gleder meg! Jeg har jo fra før en dalmatiner som jeg trener spor og lydighet med og konkurrerer lydighet, og nå vil jeg virkelig ha en konkurransehund neste.

Jeg var innom mange mange raser, veldig mange faktisk! Alt fra tervueren, malle, hollender, tolling retriever og australsk kelpie. Og nå er jeg solgt og håper jeg får det jeg leter etter i kelpie :D Skal brukes til lydighet og spor hovedsaklig her i huset! (utenom tur, familiehund, kløv o.l da).

Det finnes mye bra innen bruksschæfere da, men jeg kryssa den av lista mi relativt tidlig pga størrelse, lyd og helseproblematikk...

Spør meg om en halvår da om hvordan det går med kelpie :lol::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet.... det er skikkelig mye dritt, men har kommet litt inn i linjer og ser at det faktisk finnes noen bra, men det er et sjangsespill. Har funnet et par oppdrettere i frankrike og muligens en i estland som har fokus på mentalitet og bruksegenskaper.

Men så er det det om jeg gidder å bruke så mye tid og penger på å finne ut av det ;) Nå er jeg meget nysgjerrig på kelpien. Den får jeg jo sett litt mer av fremover tenker jeg :)

Men selv om de har fokus på det, så betyr det ikke at hunden er på lik linje innenfor bruks som kelpie og schäfer.. Det kan bare bety at hundene derfra er litt bedre enn gjennomsnittet.. Men det er heller ingen garanti for.. Det er mange som kaller seg brukshundoppdrettere med fokus på det og det, men teori og praksis er vist to vidt forskjellige ting..

Når det gjelder kelpie, så finnes det jo veldig mange tråder allerede her inne om rasen. Så anbefaler deg å søke og lese deg litt opp :) Mange her inne som har kelpie :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

Tenker som Mikkel! Ei jeg trener bruks sammen med har nå fått opprykket til A-spor med en hvit gjeter. Damaer utrolig dyktig, har masse erfaring og har lagt ned mye jobb i hunden, og hun sier selv at det definitivt ikke er kommet gratis! Men mulig ja :)

Så da kommer det litt ann på hva du ønsker selv ?

Jeg har selv kikket litt på andre raser innimellom, men har kommet frem til at om jeg skal opp i klassene skal det være med en mudi, hvis ikke kan det være;) Jeg vet det er mulig å få til, og jeg vet at det først og frems er meg det kommer ann på :)

Du får finne ut hva som er mest riktig for deg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

Jeg vil nå så langt det går an, men foreløpig har jeg lite konkurranseerfaring. Er egentilg ikke rase entusiast, men er jo blitt kjent med rasemiljøet og kjenner litt til linjer og forskjellige oppdrettere. Men jeg har tidligere lagt ned mye arbeid i å finne en Schæfer, så er ikke helt grønn der heller..

Kelpie kjenner jeg ikke til i det hele tatt utenom å ha møtt den ene valpen og lest litt.

Jeg holder på å skaffe meg min satsingshund nå :) Og mitt valg falt på australsk kelpie, så det kommer inn en kelpie her i huset i april. Og som jeg gleder meg! Jeg har jo fra før en dalmatiner som jeg trener spor og lydighet med og konkurrerer lydighet, og nå vil jeg virkelig ha en konkurransehund neste.

Jeg var innom mange mange raser, veldig mange faktisk! Alt fra tervueren, malle, hollender, tolling retriever og australsk kelpie. Og nå er jeg solgt og håper jeg får det jeg leter etter i kelpie :D Skal brukes til lydighet og spor hovedsaklig her i huset! (utenom tur, familiehund, kløv o.l da).

Det finnes mye bra innen bruksschæfere da, men jeg kryssa den av lista mi relativt tidlig pga størrelse, lyd og helseproblematikk...

Spør meg om en halvår da om hvordan det går med kelpie :lol::P

Skal virkelig følge med på dere, du lager vel en egen tråd for vidunderet tenker jeg? Hvor skal du ha valp fra?

Men selv om de har fokus på det, så betyr det ikke at hunden er på lik linje innenfor bruks som kelpie og schäfer.. Det kan bare bety at hundene derfra er litt bedre enn gjennomsnittet.. Men det er heller ingen garanti for.. Det er mange som kaller seg brukshundoppdrettere med fokus på det og det, men teori og praksis er vist to vidt forskjellige ting..

Når det gjelder kelpie, så finnes det jo veldig mange tråder allerede her inne om rasen. Så anbefaler deg å søke og lese deg litt opp :) Mange her inne som har kelpie :)

Ja, det er akkurat det som gjør det så vanskelig. Får jo ikke sett så mange hunder i aksjon heller når det blir så langt borte.

Tenker som Mikkel! Ei jeg trener bruks sammen med har nå fått opprykket til A-spor med en hvit gjeter. Damaer utrolig dyktig, har masse erfaring og har lagt ned mye jobb i hunden, og hun sier selv at det definitivt ikke er kommet gratis! Men mulig ja :)

Så da kommer det litt ann på hva du ønsker selv ?

Jeg har selv kikket litt på andre raser innimellom, men har kommet frem til at om jeg skal opp i klassene skal det være med en mudi, hvis ikke kan det være;) Jeg vet det er mulig å få til, og jeg vet at det først og frems er meg det kommer ann på :)

Du får finne ut hva som er mest riktig for deg :)

Jeg tenker at om man vil opp til A-spor, så må man jobbe uansett, men det er klart at det er lettere med en hund som har gode anlegg fra begynnelsen, nå vet jeg at mange HG har flotte sporegenskaper, men at de kan skorte i rundering. Der blir det ofte for belastende for dem. Og det er trist for rundering er skikkelig gøy :)

Kan jeg spørre hva hunden hennes heter? Skriv det gjerne på PM om du ikke vil legge det ut her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal virkelig følge med på dere, du lager vel en egen tråd for vidunderet tenker jeg? Hvor skal du ha valp fra?

Han må dele tråd med prikkedyret :) Det ligger allerede litt valpebilder og bilder av foreldrene på tråden hans. "Nico - Dalmatiner" så det er bare å snuse litt.

Skal ha fra Kennel AussieAction :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her var det mye interessant. Er inne i samme tankebaner selv. Men det viktigste er at man finner hva man virkelig vil drive med, og når den poletten detter ned så tror jeg man automatisk skjønner hvilken rase som passer aller best.

Jeg står litt fast nå fordi jeg rett og slett ikke er sikker på hva som er viktigst for meg, og hva slags målsetning jeg har. Kunne tenke meg å klatre i klassene i LP, men så skal jeg også ha hunden resten av året så den må jo passe inn i hverdagen også.

Men det beste er vel bare å komme seg ut å se på rasene i forskjellige settinger, både konkurranse og hjemlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Finnes det linjer på Schæfer der det ikke er så mye av den hylingen under trening? Jeg vet jo at man kan trene på det osv, men min er faring er at når det først er kommet lyd så er det nesten umulig å bli kvitt.

Noen som har peiling? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Finnes det linjer på Schæfer der det ikke er så mye av den hylingen under trening? Jeg vet jo at man kan trene på det osv, men min er faring er at når det først er kommet lyd så er det nesten umulig å bli kvitt.

Noen som har peiling? :)

Ja :D

Mye lyd kommer ofte av en ubalanse i nervekonstitusjonen. Høyt temperament, sammen med dårlig koordinering kan ofte gi lyd. Sjekk ut linjer og forhør deg. Jeg er ikke glad i lyd selv og får "mark" av skrike hunder ;)

Edit: Høy drift og lyd henger ikke nødvendigvis sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :D

Mye lyd kommer ofte av en ubalanse i nervekonstitusjonen. Høyt temperament, sammen med dårlig koordinering kan ofte gi lyd. Sjekk ut linjer og forhør deg. Jeg er ikke glad i lyd selv og får "mark" av skrike hunder ;)

Edit: Høy drift og lyd henger ikke nødvendigvis sammen.

Så da ser man på om foreldredyrene og søsken er høylydte under fks trening eller situasjoner der de blir utsatt for stress? Eller må man se enda lengre bakover i linjene?

Hmm..... ikke lett dette her. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da ser man på om foreldredyrene og søsken er høylydte under fks trening eller situasjoner der de blir utsatt for stress? Eller må man se enda lengre bakover i linjene?

Hmm.... ikke lett dette her. hehe

Det skal ikke være nødvendig å se langt bakover i linjene. Mentalitet kan endre seg fort på noen generasjoner, derfor tror jeg kombinasjon og riktig valp blir viktigere enn linjer bakover. Selvfølgelig kan egenskaper fra noen generasjoner bakover dukke opp, men tenker du kombinasjon samt å velge riktig type valp tror jeg ikke det skal være vanskelig å unngå lyd.

Finn ei tispe du liker, med god balanse mellom drifter og nervekonstitusjon. Ei rolig og robust tispe er ofte viktigere enn far er min mening. Tispen preger valpen i hverdagen og om hun har lett for å stresse seg opp tar valpene ofte etter. Ikke velg den mest høytempererte valpen. Jeg mener også ofte at de valpene som er mest hektisk sosialt med mennesker har lettere for lyd.

Dette med lyd er også en treningssak. Jeg hadde ei tispe etter en mor med ganske mye lyd. Jeg var bevist på problemet og fikk dermed aldri noen store problemer med lyd. Jeg ga henne aldri noe oppmerksomhet om hun ga lyd...hverken positiv eller negativ. I hverdagen bare gikk jeg fra henne og avviste henne om hun "maste". På trening tok jeg time out med å dekke henne ned ved det minste tegn på lyd. Oppnår de ingen ting med lyd bruker det å bli en adferd de bruker mindre og mindre. Men som sagt å straffe bort lyd er også oppmerksomhet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Du må nok regne med litt lyd i kelpien også. :P Noen er veldig glade i stemmen sin og bjeffer bare fordi de kan, andre er veldig skravlete og flinke til å underholde seg sjøl med det, og kommer med høye begeistringsbjeff eller varsling. Og igjen har du sikkert dem som er ganske tyste, men da har nok eier vært tidlig ute.

Hvis det er shcäfer du virkelig ønsker deg, ville jeg tatt rådene til XO til brystet og hatt en plan fra starten av. Jeg var feks på kurs med ei i fjor sommer som er en meget god hundefører. Hun hadde med seg sin 8 mnd (?) gamle bruksschäfer, og var helt konsekvent på at om hun begynte å hause seg opp med lyd og annen moro, var det rett i bilen. Hun skynder seg langsomt og har per i dag en vanvittig flott hund uten nevneverdig lyd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke være nødvendig å se langt bakover i linjene. Mentalitet kan endre seg fort på noen generasjoner, derfor tror jeg kombinasjon og riktig valp blir viktigere enn linjer bakover. Selvfølgelig kan egenskaper fra noen generasjoner bakover dukke opp, men tenker du kombinasjon samt å velge riktig type valp tror jeg ikke det skal være vanskelig å unngå lyd.

Finn ei tispe du liker, med god balanse mellom drifter og nervekonstitusjon. Ei rolig og robust tispe er ofte viktigere enn far er min mening. Tispen preger valpen i hverdagen og om hun har lett for å stresse seg opp tar valpene ofte etter. Ikke velg den mest høytempererte valpen. Jeg mener også ofte at de valpene som er mest hektisk sosialt med mennesker har lettere for lyd.

Dette med lyd er også en treningssak. Jeg hadde ei tispe etter en mor med ganske mye lyd. Jeg var bevist på problemet og fikk dermed aldri noen store problemer med lyd. Jeg ga henne aldri noe oppmerksomhet om hun ga lyd...hverken positiv eller negativ. I hverdagen bare gikk jeg fra henne og avviste henne om hun "maste". På trening tok jeg time out med å dekke henne ned ved det minste tegn på lyd. Oppnår de ingen ting med lyd bruker det å bli en adferd de bruker mindre og mindre. Men som sagt å straffe bort lyd er også oppmerksomhet...

Takk for tips, ja det med tispa har jeg sett er viktig. Jeg ville jo ha Schæfer før jeg fikk min hvite, men så ble det en hvit i stedet :P Har sett noen bruksschæfere nå og ser for meg hvordan tispa skal være.

Ja, dette med lyd.... hu jeg har nå har jeg nok taklet det dårlig fra starten av. Hun kan være helt ekstrem, så dette skal jeg være veldig konsekvent på med en gang. Ikke la hunden få sjangsen til å la det bygge seg opp. Til tross for lav terskel for lyd så har hun lite motor eller hva jeg skal kalle det, i trenings sammenheng.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Jonna

Du må nok regne med litt lyd i kelpien også. :P Noen er veldig glade i stemmen sin og bjeffer bare fordi de kan, andre er veldig skravlete og flinke til å underholde seg sjøl med det, og kommer med høye begeistringsbjeff eller varsling. Og igjen har du sikkert dem som er ganske tyste, men da har nok eier vært tidlig ute.

Hovedforsjellen der er at svært få Australsk kelpie lager lyd under arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...