Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Ja, det var det da. Du får sette deg ned å nusse litt på henne neste gang. Klart, det får kanskje Nora til å føle at ting er enda skumlere, men da slipper iallfall eventuelle forbipasserende sarte sjeler å kjenne på dyrevernsnerven sin. Ta litt hensyn'a, 2ne. ;)

(Courier er sarkasme-fonten min fra nå av. :P )

Jeg skal prøve, det er selvsagt viktigere at forbipasserende ikke får sår på sjela si, enn å gjøre ting enklere for bikkja mi. Burde husket det. Beklager :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja hunder tar valg. Noen velger å "ta sjangsen" selv om de risikerer straff. For dem er belønningen størst av å få stjelt godsaken på benken, få spist hestedriten, få rullet seg i driten osv. Jeg ser det veldig godt på Nitro, min "værste" hund på det området. Han har både stjelt fra benken, spist skinkesteika til avkjøling, middagslaksen på bordet, stikker av i hytt og pine for å rulle seg i drit, og etterpå ja da kommer han løpende og slenger seg ned på rygg eller når jeg tar han på fersken så blir han ganske flat. Hehe han vet godt at jeg aldri tar tak i han når han underkaster seg. Så det vet han å utnytte :P Er nok litt veik for hans utrolige søte og uskylde blikk! Han er flink til det der altså! Han er også fæl til å hyle skikkelig høyt ved det minste ubehag, ja han overdriver skikkelig! Så hvis jeg så vidt tar tak i han i nakke skinnet feks. så hyyyyler han. Særlig blant folk blir dette veldig flaut og da er han rett og slett mer "ulydig" enn ellers, fordi han vet at jeg slakker på kravene når jeg ikke er hjemme . hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff glad enkelte ikke ser oss også - for ene hunden her ser det ut som får bank fire ganger til dagen, bare fordi. Og jeg vet med sikkerhet at hun ikke har fått bank så lenge hun har bodd i norge hvertfall. Hun bare ER en sart sjel - hever jeg stemmen til gutta, så dør hun, er jeg litt brå, så dør hun, står jeg i feil vinkel når jeg roper på henne så dør hun, kommer det en skummel lukt/lyd så dør hun. Eneste som funker er å ignorere tullet og fortsette med sitt og vente til hun har freaket ferdig.

Når det er sagt, så har jeg gått på kurs for en av de mest positivistiske hundepersonene i norge, og selv ikke han mener at man skal vente til steka er ferdigspist og så rose. Det er så misforstått som det kan bli. I hans verden er man i forkant HELE tiden, og avverger situasjoner, og belønne riktig atferd. Hvordan han får det til, eller forventer at "hvermansen" skal få det til, aner jeg ikke - for jeg er fullstendig ubrukelig til det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen mange som gjør hundetrening unødvendig komplisert for seg selv synes jeg .... I min verden fungerer både hundetrening, hestetrening, barneoppdragelse og arbeid med mennesker med diverse psykiske utfordringer slik: Belønn det du vil ha mer av (med en belønning som "objektet" for belønningen selv synes er god nok), og ignorer eller korriger det du ønsker å se mindre av. Jeg kan ta i bikkjene mine når det trengs, det er noen handlinger som er helt uakseptable og/eller farlige, og som blir "plukket" av de - på en ikke-dyremishandlende måte, så klart - men som regel holder det i massevis å være flink til å belønne det jeg gjerne vil ha masse av - som kontakt, ro og innkalling for å nevne noen kjerneverdier - og så fikser det meste seg selv. (Med mine hunder altså, jeg sier ikke at jeg hadde fikset all verdens problemhunder - på ingen måte).

Og - jeg er veldig glad for at jeg ikke møtte noen av dere som har skrevet i tråden her da jeg var på tur med min BComplasseringshund som gjetet aaalt av biler, busser og lignende. Han kastet seg ut, ned, i kryp og med halen mellom beina, og så ut som han ble banket på jevnlig basis - og i tillegg hadde det stakkars dyret en eier som bare trasket avgårde og slepte han med seg etter båndet ... Det så nok ganske drøyt ut, men ingen annen taktikk fungerte der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang

Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Hva spiller det vel for noen rolle hvilke "ord" som går gjennom hjernen til hunden? Det kan man umulig få vite med sikkerhet uansett, så å spekulere for hardt på det ser jeg på som veldig lite konstruktivt. Den lærer av korreksen, og den tar åpenbart ikke skade av det. Det funker, og er godt nok for meg. Om formuleringen min i første innlegg var litt for konkret, så beklager jeg det, jeg mener bare at det funker uten at hunden nødvendigvis tar skade :) Hunden har hatt nok erfaring til å danne assosiasjonene og lærer av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Ja det er jeg enig med deg i og da kobbler hunden "nei" mer med det den det den gjør i nuet enn det den gjorde for 30 sekunder siden siden. Slik kan man bygge opp fremadrettede atferdskjeder basert på "øyeblikksbilder". Nyttig verktøy i trening og læring. Selv liker jeg heller å bruke "JA" i slike øyeblikksbilder eller momenter som det også kalles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ikke for å flisespikke, men en unge forstår hvert ord av hva du sier og vet hvilken adferd du straffer, mens en hund bare oppfatter at du er sint, og vet ikke nødvendigvis hvorfor. Selvfølgelig kan man irettesette hunden på en slik måte at den skjønner hva som førte til straff, men det er ikke alltid så lett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ja, det er helt klart mange fellestrekk, men det som er den store forskjellen er at man kan forklare barna sammenhenger og konsekvenser, uten at de må utføre handlingene først. Jeg har jobbet en del i barnehage, og det er mye som er likt, men det er også mye som (heldigvis) er ganske ulikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Tjasj. Dette er nøkkelord som kommer ganske langt ned på prioriteringslista jeg har gjort meg som forelder.

Det er mange like prinsipper mellom barneoppdragelse og hundeoppdragelse, vi er tross alt bare dyr vi også, men jeg behandler en hund alikevel helt annerledes enn jeg behandler et barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Her er faktisk læringsprisippene helt like for både hunder og mennesker. Ja for alt med varmt blod og ryggrad for å si det slik.

Et eksempel: Skal man få barnet til å rydde på rommet sitt, så må det selv oppdage at det lønner seg å gjøre det og da gjerne i form av en uventet belønning. Uventet er nøkkelordet. Om man for eksempel på forhånd gjør en avtale med barnet; "du får hundre kroner om du rydder på rommet og gjør lekser" ol., så vil det heller fungere dårlig på sikt fordi barnet vil da bli beregnende og sette den belønningen opp i mot andre alternativer...å gå ut å leke med venner for eksempel og da velge den beste belønningen. Belønningen for å selv ta initiativ til å rydde, gjøre lekser og slikt trenger ikke å komme hver gang men hyppig nok til at atferden fortstetter til den har blitt enn reflekshandling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...