Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Jeg ryddet litt i gamle "arkiver" og det dukket opp et kompendium fra et hundekurs jeg deltok på i 1980.

Der står det:

Når valpen gjør noe galt, går vi bort til den, griper den over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som vi rister den såpass kraftig at den underordner seg. Så setter vi den ned. Nå er det viktig at at vi venter litt og lar valpen/hunden få fordøye det som har skjedd. Som oftest kommer hunden bort til oss for å søke kontakt. Da klapper vi den på magen og småprater litt med den.

Det har tydligvis skjedd en del på den fronten og i dag er det vel mer en oppskrift på hvordan man ikke bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ifra jeg, men alt med måte, glad for at det har skjedd en del forandringer på treningsfronten de siste årene (selv om man personlig ikke nødvendigvis synes alle metodene er like bra) :) Jeg kjenner flere som trener hund på gamlemåten og selv små valper får virkelig gjennomgå, og det er virkelig utrivelig og bevitne altså.. Ikke er det spesielt effektivt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo fine mellomting. Jeg kan bruke ting som "kutt ut" eller nappe i båndet. På frøkna nå som er veldig myk så holder det å kremte om hun skal til å gjøre noe som ikke er lov. Ellers når det gjelder trening så er det jo min jobb å gjøre det så interessant at hunden følger med meg. Mister den fokus så er det ofte avledning jeg bruker, som å løpe vekk, ta frem en leke og få opp iveren, evt. belønne så fort hunden er på vei dit jeg ønsker igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Da stopper jeg den, men jeg "griper den IKKE over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som jeg rister den såpass kraftig at den underordner seg".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på hva man definerer som valp og da. Jeg kaller Ico for valp fremdeles, han er 10 mnd gammel, men likevel ganske valpete av seg. Og jeg irettesetter han hvis han gjør ting som ikke er lov. Da han var 9 uker gammel irettesatte jeg han aldri, da gav jeg han alternativer. Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer, men han er fremdeles en valp på mange måter. Valp i voksen kropp med overdrevne mengder hormoner, men likevel valp.

Men ja... Jeg bør vel snart slutte å kalle han for valpen, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er galt, ikke bare at valpen er "slem". Fornøyde valper gnager seg ikke gjennom veggen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja det er akkurat det. Det er idioter i alle leire, sånn er det bare!

Men apropos trådens tema, kom over en nettside som hadde scannet inn en gammel hundetreningsbok, rettet mot barn og med illustrasjoner. Noen som kjenner det igjen og som har link? Var masse om "husk å slå hunden og kose hunden med ulike hender" og sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Selv korrigerer jeg hundene mine med stemme, og jeg kan godt korrigere den med et lett rykk i lenka.

Men det stopper liksom der, og hittil så har det fungert på de 4 hundene jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Nesten like lenge siden jeg gikk mitt første "lydighetskurs" (89) Strupehalsbåndet var der, men med lite rykk, og mye belønning og pipestemme :) Egentlig mye likt de fleste kurs for den jevne hundeeier i dag, tror jeg. (minus strupen, da)

Den største forskjellen på før og nå - slik jeg ser det - er at det muligens er lenger mellom ytterpunktene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt i akk så mange diskusjoner opp igjennom når man har delt at man korrigerer hunden fysisk. Jeg har blitt kalt både dyremishandler og ond, så å klare å diskutere saklig om et slikt tema er vanskelig virker det som. Ja litt som bur diskusjonen.

Heldigvis har hundetrening endret seg med årene. Før var det mye mer vold rett og slett. Det å sparke og slå hunder var normalt. Nå vet man at trening kan være mer effektiv med andre måter. Nå reagerer folk kraftig hvis folk er voldelige med hundene, heldigvis. Men desverre forekommer det fortsatt.

Jeg skiller veldig på det å trene en hund og det å oppdra en hund. Jeg bruker aldri korreks i trening, bare belønnig og ros. Men i oppdragelsen er jeg mer bestemt, gjør hunden noe ulovlig får den korreks. På mine dobermanner måtte jeg ha vært mye mer streng enn hunden jeg har nå. Han underkaster seg veldig raskt og det er nok å vise en alvorlig kroppsholdning. Hunder er svært forkjellige. Det tror jeg mange glemmer. Noen hunder har en veldig tøff holdning og man må være mer bestemt. Jeg ser aaaaaaalt for mange som har hunder som gjør akkurat hva de vil og folk som plages. Det ser man jo også på Cecar Millan. Han gjør ting på en måte jeg syns er helt flott. Det er små ting som feks et lite rykk, et tupp i siden og være bestemt og kosekvent som skal til. Alle hunder har sine ulike grenser, og man gjør ikke det samme på alle. Jeg er en oppegående, fornuftig person med mye kunnskap, og når folk slenger med leppa på et forum fordi jeg nevner at jeg kan være fysisk i min oppdragelse, gjør meg irritert. Det er derfor det er vanskelig å diskutere temaet, for man vet ikke hvordan dette foregår i praksis hos hver enkel!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg gjerne idiot, men jeg vil heller være en "folkevalgt leder" for hunden enn en hjernevaskende diktator. Jeg vil at den skal lystre meg fordi det fører til gode ting, ikke fordi det vanker bank om den ikke gjør det. Selvfølgelig syns jeg det er greit å fortelle hunden at noen ting ikke er lov, men jeg vil aldri straffe en ulydig hund fysisk. Fjerne den fra situasjonen, kanskje gi den en timeout i et annet rom til den roer seg, men aldri rykke i båndet, slå, sparke, skrike, riste eller lignende metoder som kan skremme hunden og bryte tillitten den har til meg. I tillegg syns jeg det er viktig at hunder får være levende vesener med egen vilje, ikke alt den gjør skal kontrolleres av eier. Pick your battles!

Igjen, kall meg idiot, jeg er ingen fagperson, jeg er ikke engang spesielt erfaren som hundeier, men jeg vil aldri bølle en hund til å lystre meg.

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ganske enkelt at en korreksjon skal aldrig være for og påføre smerte eller skremme vannet av hunden, det skal bare være en beskjed i klartekst om at nå gikk du over streken/ta deg sammen etc. Hvor mye som er nok, hva som er for mye og hva som er for lite vil være veldig avhengig av individ. Eneste gangen jeg synes det er ok og sette en litt ekstra støkk, enten ved og skremme den psykisk eller ta i litt ekstra så det blir litt vondt, i hunden er viss den type biter noen eller går langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...