Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Jeg ryddet litt i gamle "arkiver" og det dukket opp et kompendium fra et hundekurs jeg deltok på i 1980.

Der står det:

Når valpen gjør noe galt, går vi bort til den, griper den over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som vi rister den såpass kraftig at den underordner seg. Så setter vi den ned. Nå er det viktig at at vi venter litt og lar valpen/hunden få fordøye det som har skjedd. Som oftest kommer hunden bort til oss for å søke kontakt. Da klapper vi den på magen og småprater litt med den.

Det har tydligvis skjedd en del på den fronten og i dag er det vel mer en oppskrift på hvordan man ikke bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ifra jeg, men alt med måte, glad for at det har skjedd en del forandringer på treningsfronten de siste årene (selv om man personlig ikke nødvendigvis synes alle metodene er like bra) :) Jeg kjenner flere som trener hund på gamlemåten og selv små valper får virkelig gjennomgå, og det er virkelig utrivelig og bevitne altså.. Ikke er det spesielt effektivt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo fine mellomting. Jeg kan bruke ting som "kutt ut" eller nappe i båndet. På frøkna nå som er veldig myk så holder det å kremte om hun skal til å gjøre noe som ikke er lov. Ellers når det gjelder trening så er det jo min jobb å gjøre det så interessant at hunden følger med meg. Mister den fokus så er det ofte avledning jeg bruker, som å løpe vekk, ta frem en leke og få opp iveren, evt. belønne så fort hunden er på vei dit jeg ønsker igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Da stopper jeg den, men jeg "griper den IKKE over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som jeg rister den såpass kraftig at den underordner seg".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på hva man definerer som valp og da. Jeg kaller Ico for valp fremdeles, han er 10 mnd gammel, men likevel ganske valpete av seg. Og jeg irettesetter han hvis han gjør ting som ikke er lov. Da han var 9 uker gammel irettesatte jeg han aldri, da gav jeg han alternativer. Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer, men han er fremdeles en valp på mange måter. Valp i voksen kropp med overdrevne mengder hormoner, men likevel valp.

Men ja... Jeg bør vel snart slutte å kalle han for valpen, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er galt, ikke bare at valpen er "slem". Fornøyde valper gnager seg ikke gjennom veggen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja det er akkurat det. Det er idioter i alle leire, sånn er det bare!

Men apropos trådens tema, kom over en nettside som hadde scannet inn en gammel hundetreningsbok, rettet mot barn og med illustrasjoner. Noen som kjenner det igjen og som har link? Var masse om "husk å slå hunden og kose hunden med ulike hender" og sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Selv korrigerer jeg hundene mine med stemme, og jeg kan godt korrigere den med et lett rykk i lenka.

Men det stopper liksom der, og hittil så har det fungert på de 4 hundene jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Nesten like lenge siden jeg gikk mitt første "lydighetskurs" (89) Strupehalsbåndet var der, men med lite rykk, og mye belønning og pipestemme :) Egentlig mye likt de fleste kurs for den jevne hundeeier i dag, tror jeg. (minus strupen, da)

Den største forskjellen på før og nå - slik jeg ser det - er at det muligens er lenger mellom ytterpunktene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt i akk så mange diskusjoner opp igjennom når man har delt at man korrigerer hunden fysisk. Jeg har blitt kalt både dyremishandler og ond, så å klare å diskutere saklig om et slikt tema er vanskelig virker det som. Ja litt som bur diskusjonen.

Heldigvis har hundetrening endret seg med årene. Før var det mye mer vold rett og slett. Det å sparke og slå hunder var normalt. Nå vet man at trening kan være mer effektiv med andre måter. Nå reagerer folk kraftig hvis folk er voldelige med hundene, heldigvis. Men desverre forekommer det fortsatt.

Jeg skiller veldig på det å trene en hund og det å oppdra en hund. Jeg bruker aldri korreks i trening, bare belønnig og ros. Men i oppdragelsen er jeg mer bestemt, gjør hunden noe ulovlig får den korreks. På mine dobermanner måtte jeg ha vært mye mer streng enn hunden jeg har nå. Han underkaster seg veldig raskt og det er nok å vise en alvorlig kroppsholdning. Hunder er svært forkjellige. Det tror jeg mange glemmer. Noen hunder har en veldig tøff holdning og man må være mer bestemt. Jeg ser aaaaaaalt for mange som har hunder som gjør akkurat hva de vil og folk som plages. Det ser man jo også på Cecar Millan. Han gjør ting på en måte jeg syns er helt flott. Det er små ting som feks et lite rykk, et tupp i siden og være bestemt og kosekvent som skal til. Alle hunder har sine ulike grenser, og man gjør ikke det samme på alle. Jeg er en oppegående, fornuftig person med mye kunnskap, og når folk slenger med leppa på et forum fordi jeg nevner at jeg kan være fysisk i min oppdragelse, gjør meg irritert. Det er derfor det er vanskelig å diskutere temaet, for man vet ikke hvordan dette foregår i praksis hos hver enkel!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg gjerne idiot, men jeg vil heller være en "folkevalgt leder" for hunden enn en hjernevaskende diktator. Jeg vil at den skal lystre meg fordi det fører til gode ting, ikke fordi det vanker bank om den ikke gjør det. Selvfølgelig syns jeg det er greit å fortelle hunden at noen ting ikke er lov, men jeg vil aldri straffe en ulydig hund fysisk. Fjerne den fra situasjonen, kanskje gi den en timeout i et annet rom til den roer seg, men aldri rykke i båndet, slå, sparke, skrike, riste eller lignende metoder som kan skremme hunden og bryte tillitten den har til meg. I tillegg syns jeg det er viktig at hunder får være levende vesener med egen vilje, ikke alt den gjør skal kontrolleres av eier. Pick your battles!

Igjen, kall meg idiot, jeg er ingen fagperson, jeg er ikke engang spesielt erfaren som hundeier, men jeg vil aldri bølle en hund til å lystre meg.

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ganske enkelt at en korreksjon skal aldrig være for og påføre smerte eller skremme vannet av hunden, det skal bare være en beskjed i klartekst om at nå gikk du over streken/ta deg sammen etc. Hvor mye som er nok, hva som er for mye og hva som er for lite vil være veldig avhengig av individ. Eneste gangen jeg synes det er ok og sette en litt ekstra støkk, enten ved og skremme den psykisk eller ta i litt ekstra så det blir litt vondt, i hunden er viss den type biter noen eller går langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...