Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Jeg ryddet litt i gamle "arkiver" og det dukket opp et kompendium fra et hundekurs jeg deltok på i 1980.

Der står det:

Når valpen gjør noe galt, går vi bort til den, griper den over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som vi rister den såpass kraftig at den underordner seg. Så setter vi den ned. Nå er det viktig at at vi venter litt og lar valpen/hunden få fordøye det som har skjedd. Som oftest kommer hunden bort til oss for å søke kontakt. Da klapper vi den på magen og småprater litt med den.

Det har tydligvis skjedd en del på den fronten og i dag er det vel mer en oppskrift på hvordan man ikke bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ifra jeg, men alt med måte, glad for at det har skjedd en del forandringer på treningsfronten de siste årene (selv om man personlig ikke nødvendigvis synes alle metodene er like bra) :) Jeg kjenner flere som trener hund på gamlemåten og selv små valper får virkelig gjennomgå, og det er virkelig utrivelig og bevitne altså.. Ikke er det spesielt effektivt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo fine mellomting. Jeg kan bruke ting som "kutt ut" eller nappe i båndet. På frøkna nå som er veldig myk så holder det å kremte om hun skal til å gjøre noe som ikke er lov. Ellers når det gjelder trening så er det jo min jobb å gjøre det så interessant at hunden følger med meg. Mister den fokus så er det ofte avledning jeg bruker, som å løpe vekk, ta frem en leke og få opp iveren, evt. belønne så fort hunden er på vei dit jeg ønsker igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Da stopper jeg den, men jeg "griper den IKKE over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som jeg rister den såpass kraftig at den underordner seg".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på hva man definerer som valp og da. Jeg kaller Ico for valp fremdeles, han er 10 mnd gammel, men likevel ganske valpete av seg. Og jeg irettesetter han hvis han gjør ting som ikke er lov. Da han var 9 uker gammel irettesatte jeg han aldri, da gav jeg han alternativer. Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer, men han er fremdeles en valp på mange måter. Valp i voksen kropp med overdrevne mengder hormoner, men likevel valp.

Men ja... Jeg bør vel snart slutte å kalle han for valpen, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er galt, ikke bare at valpen er "slem". Fornøyde valper gnager seg ikke gjennom veggen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja det er akkurat det. Det er idioter i alle leire, sånn er det bare!

Men apropos trådens tema, kom over en nettside som hadde scannet inn en gammel hundetreningsbok, rettet mot barn og med illustrasjoner. Noen som kjenner det igjen og som har link? Var masse om "husk å slå hunden og kose hunden med ulike hender" og sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Selv korrigerer jeg hundene mine med stemme, og jeg kan godt korrigere den med et lett rykk i lenka.

Men det stopper liksom der, og hittil så har det fungert på de 4 hundene jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Nesten like lenge siden jeg gikk mitt første "lydighetskurs" (89) Strupehalsbåndet var der, men med lite rykk, og mye belønning og pipestemme :) Egentlig mye likt de fleste kurs for den jevne hundeeier i dag, tror jeg. (minus strupen, da)

Den største forskjellen på før og nå - slik jeg ser det - er at det muligens er lenger mellom ytterpunktene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt i akk så mange diskusjoner opp igjennom når man har delt at man korrigerer hunden fysisk. Jeg har blitt kalt både dyremishandler og ond, så å klare å diskutere saklig om et slikt tema er vanskelig virker det som. Ja litt som bur diskusjonen.

Heldigvis har hundetrening endret seg med årene. Før var det mye mer vold rett og slett. Det å sparke og slå hunder var normalt. Nå vet man at trening kan være mer effektiv med andre måter. Nå reagerer folk kraftig hvis folk er voldelige med hundene, heldigvis. Men desverre forekommer det fortsatt.

Jeg skiller veldig på det å trene en hund og det å oppdra en hund. Jeg bruker aldri korreks i trening, bare belønnig og ros. Men i oppdragelsen er jeg mer bestemt, gjør hunden noe ulovlig får den korreks. På mine dobermanner måtte jeg ha vært mye mer streng enn hunden jeg har nå. Han underkaster seg veldig raskt og det er nok å vise en alvorlig kroppsholdning. Hunder er svært forkjellige. Det tror jeg mange glemmer. Noen hunder har en veldig tøff holdning og man må være mer bestemt. Jeg ser aaaaaaalt for mange som har hunder som gjør akkurat hva de vil og folk som plages. Det ser man jo også på Cecar Millan. Han gjør ting på en måte jeg syns er helt flott. Det er små ting som feks et lite rykk, et tupp i siden og være bestemt og kosekvent som skal til. Alle hunder har sine ulike grenser, og man gjør ikke det samme på alle. Jeg er en oppegående, fornuftig person med mye kunnskap, og når folk slenger med leppa på et forum fordi jeg nevner at jeg kan være fysisk i min oppdragelse, gjør meg irritert. Det er derfor det er vanskelig å diskutere temaet, for man vet ikke hvordan dette foregår i praksis hos hver enkel!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg gjerne idiot, men jeg vil heller være en "folkevalgt leder" for hunden enn en hjernevaskende diktator. Jeg vil at den skal lystre meg fordi det fører til gode ting, ikke fordi det vanker bank om den ikke gjør det. Selvfølgelig syns jeg det er greit å fortelle hunden at noen ting ikke er lov, men jeg vil aldri straffe en ulydig hund fysisk. Fjerne den fra situasjonen, kanskje gi den en timeout i et annet rom til den roer seg, men aldri rykke i båndet, slå, sparke, skrike, riste eller lignende metoder som kan skremme hunden og bryte tillitten den har til meg. I tillegg syns jeg det er viktig at hunder får være levende vesener med egen vilje, ikke alt den gjør skal kontrolleres av eier. Pick your battles!

Igjen, kall meg idiot, jeg er ingen fagperson, jeg er ikke engang spesielt erfaren som hundeier, men jeg vil aldri bølle en hund til å lystre meg.

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ganske enkelt at en korreksjon skal aldrig være for og påføre smerte eller skremme vannet av hunden, det skal bare være en beskjed i klartekst om at nå gikk du over streken/ta deg sammen etc. Hvor mye som er nok, hva som er for mye og hva som er for lite vil være veldig avhengig av individ. Eneste gangen jeg synes det er ok og sette en litt ekstra støkk, enten ved og skremme den psykisk eller ta i litt ekstra så det blir litt vondt, i hunden er viss den type biter noen eller går langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...