Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Günther er slukeren her i huset. Døde, råtne dyr er en slager :x Og hønsemøkk... Han tok med seg ei truse hjem for noen uker siden. Skikkelig ekkelt, men han prøvde ihvertfall ikke å spise den, bare leike med den (det var mørkt, jeg så ikke hva det var med en gang...).

Dersom jeg går turer med bånd så får de ikke lov til å plukke opp noe altså. Hvis jeg er grei så får de kanskje plukke opp en pinne hvis de bare bærer den uten å tulle. *streng*

Skrevet
Veldig OT, men jeg leser "Ekle ting fra Kløfta" hver gang jeg ser denne overskriften. :lol:

Etter jeg leste det der, så har jeg lest "kløfta" HVER gang jeg har sett tråden selv... :lol:

Skrevet

Oabba var litt sånn at hun hadde lyst til å plukke opp ting på gata, men det var bare noen kremt som skulle til før det ble slutt på det.

Men det hender de vil rulle seg i noe stink, helst døde fugler eller som en gang i fjor vår, en tømmeplass for camping/utedo *pjuuuuuuuuuuk* Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne. De ble lempet i nærmeste (iskalde, stakkars henda mine) bekk, lagt ned med tvang og skrubbet med mose og sand mens jeg kjefta og smalt. Den dag i dag synes jeg de fortjente det iskalde badet...

  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine boxere har vært så ille når det kommer til å spise ting de finner ute. I tillegg har alle vært knallflinke på "Slipp". Salukien min er heller ikke så gal til å spise det hun finner, men hun lyder overhodet ingen slippkommando. Heldigvis begrenser det seg stort sett til bæsj fra hest, elg og rein, og det overlever jeg.

Skrevet

Før jeg fikk Aro så fikk alltid Maja(dsg) sove i sengen med meg når vi var på hytta. En kveld la jeg meg mens mamma var ute på kveldstur med bikkjene. De fikk gå løse siste biten hjem, mamma åpna døra inn og Maja kom løpende fornøyd og spratt oppi senga og under dyna. Jeg våkna til når hun kom, men sa ikke stort, jeg bare løfta på dyna så hun fikk komme under. Så skulle jeg kose på, så kjente jeg noe vått og ekkelt. Hun hadde dratt med seg ei død mus, som var revet opp langs magen...... ÆSJ .

Skrevet

Heldigvis er dyret veldig forsiktig i matveien, så han spiser nesten aldri noe han finner ute. I så fall er det bare rester etter brødmat han tar, og det bryr meg ikke spesielt mye. Hvis jeg ser at det ligger mye hundebæsj (eller annen bæsj) rundt der vi går, følger jeg bare ekstra med slik at han ikke skal rekke å spise det. Han har heldigvis aldri prøvd :)

Skrevet

Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Skrevet

Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Skrevet
Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Ikke så rart at bikkja frådet, for padder utskiller gift via huden.

Bikkjene mine er heldigvis relativt dannet når det kommer til hva de stapper i kjeften. Amigo rører aldri noenting mens avkommet derimot digger bæsj. Mer enn en gang jeg har kjent stinkbombelukta fra ham etter at han har vært i hundegården og forsynt seg.. Fyyyy altså! Eneste som hjelper for å få tilbake normal ånde er å fore krapylet med eple; det tar lukta. Tannpuss og diverse andre remedier i munnen funker ikke.

Aika polarhund spiste aldri noe vemmelig men hun rullet seg derimot i bløt mannskit engang vi var langt til fjells og det var ørkentørke overalt. Så det var ikke lett å gnikke vekk dritten kan du si.... og verste av alt var at vi skulle kjøre bil en times tid etterpå og da satt jeg med vinduene på vidt gap for å unngå å spy ned hele bilen.

Jadda - det er såååå deilig atte.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Skrevet

Fysj! Det ekleste luktmessig var da Gigi var valp. Vi bodde bare noen få KM i luftlinje fra den største søppelplassen i Bergen, og måkene dro med seg alt mulig rart. Det verste var da Gigi fant en bedervet boks med makrellsalat (eller noe lignende) som var fullt av velutviklete fluelarver og luktet død.
Ekleste synsmessig var da Bravo kom fornøyd og glad inn fra hagen med noe i munnen, jeg brølte "Spytt ut!!!", og ut trillet et musehode som katten så snillt hadde etterlatt seg..... :/

Skrevet
....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Men ja. Herverket spiste/drakk diare etter ei tispe han var veldig opptatt av. Det er ekkelt nok i seg selv, men jeg hadde klart å slippe han løs med grima på, og den dyppa han i diareen når han forsynte seg.. Det var ganske ekkelt..

Skrevet

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Jupp! Flinke gutten hjalp meg å lete etter hvor pipinga kom fra han :D

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Supra også spiser lemen. Et år var det så mye lemen at jeg måtte ta på henne langlina for å hindre henne i å spise seg mett :x

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Må være noe med disse Imagecopyhundene :P
Skrevet
Å finne hunden sin stående å slafse på menneskebæsj!! *spy*
Å finne noen andres hund opptatt med å spise menneskebæsj.... :innocent: For ikke å snakke om hvordan det er å skulle forhindre nevnte andres hund i å skulle skjelle på alle intetanende turgåere som nærmer seg, sånn at du i fortvilelsen legger to fingre rundt nesa hennes, bare for å komme på at hun jo har bæsj i trynet. :lol:

Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne.
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Dette med spising av ekle ting har aldri vært noe problem, for den lille vil jo knapt spise, mens den store er litt mer feinschmecker-typen som helst foretrekker softis, nystekt vaffel og pizzaskorper. Aiko liker å bære på ting, og alt fra klesplagg til flasker til malingspann og brusbegre blir nennsomt tatt hånd om. Begge liker hestebæsj, og en gang har Aiko funnet en hel kroneis. Den fikk hun spise opp, hun koste seg sånn, atte. En gang drepte hun en frosk, og den ville hun gjerne bære med seg, men smakte så ekkelt at hun bare måtte gi opp. Det gjorde ingen ting, kjente jeg. :P

Det ekleste de har funnet, er ei godt brukt, diger truse, og det midt i slottsparken. Dette var midt i den voldtektsperioden for litt over et år siden, og jeg tok meg i å tenke at jeg håper hun hadde kasta trusa pga moro og ikke noe annet...

Skrevet
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Itteno lekkert nei, jeg med høyrødt sinnatryne og tårene fosser innimella brekka og begge bikkjene stinker mannskit..

Men det var nok et bedre syn enn da jeg bendte de ned i bekken og holdt de nede med ene benet mens jeg skrubba dem OG kjefta på ekte finnmarksvis.

Skrevet

Åh, Flaten min spiser veldig mye. Heldigvis har vi fått til en bedre slippkommando nå.

Går en del i bæsj og papir.

Da hun var ca ni uker prøvde hun alltid å få i seg røyk og snus og en gang fikk jeg det ikke ut. Så det var kjempe artig med en nikotinforgiftet ni uker gammel valp som kastet opp i ett helt døgn..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...