Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er hun så redd for en spesiell person?


tm100011
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger.

Jeg ville i tillegg bedt ham om å ikke snakke til henne, ikke se på henne og rett og slett la henne være. OM hun skulle forsøke å oppsøke henne, så kan han kaste litt godbiter på gulvet (hun skal slippe å måtte ta i mot godbitene fra hånden hans også). Og for all del - be ham om å IKKE se på henne. KOmmer hun bort til ham, så be ham snu seg litt vekk om han skal gjøre noe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.
Dette er en voksen tispe på 5 år som vi har fått som omplasseringshund. Hun kommer fra et flott hjem med mye aktivitet i form av andre hunder og mennesker. Hun er trygg og fin, så det at hun reagerer så kraftig på min far er et mysterium. Det jeg registrerer, og det gjaldt hestene mine også, er at han veldig lett hauser opp en situasjon som i utgangspunktet er en hverdagslig hendelse. Noe så enkelt som å komme å ringe på døren, komme inn og kle av seg og sette seg i sofaen, det blir fort til en situasjon hvor stemningen er oppunder taket. Jeg har tatt for meg faren min mange ganger, dette gjaldt vår forrige rottweiler også, at han må ikke lage så bråkete situasjoner. Nå er han på vei hit, så nå skal jeg ta tak i situasjonen nok en gang, og jeg skal ta meg en skikkelig prat om hvordan vi skal gå frem når det kommer til Mira. Tusen takk til dere som har svart meg! Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde.
Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte.
Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt.

Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy:

Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh:

Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde. Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte. Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt. Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy: Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh: Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Jeg undervurderer dyra mine fælt .... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Så bra :) Det er jo ikke så merkelig egentlig, for siden det er en trygg hund i utgangspunktet så er det jo antagelig ikke en generell frykt, men antagelig heller noe i oppførselen på din far, og når han overser hunden så kan det hende at hans oppførsel blir en helt annen fra hundens ståsted og dermed blir han ikke så skummel lengre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har samme problem med Khela. Hun hater broren min intenst. Han kan virke litt brysk og skummel for en liten hund, det kan jeg forstå, men hun har nå levd her i 3 år nå og burde skjønne at han ikke kommer til å drepe hverken meg eller henne.. :huh: Khela er generelt en skikkelig vokter som bjeffer hver gang noen kommer inn døra, om det så bare er mamma som gikk ut og inn kjapt, men hun stopper med en gang hun ser hvem det er. Er det ukjente så fortsetter hun litt til for å fortelle at jeg er her, det er mitt hus, mine mennesker. Men hun er aldri aggressiv i det hele tatt. Mot broren min bikker det derimot mot litt aggressivitet, men kun vokalt, hun springer heller unna enn å gå på. Skjønner i alle fall hvem som kommer inn da.. Sukk.. :lol:

(og akkurat nå kom det inn noen, auuuauaoooo boff..boofff..rrrr...boff! *skjønner at det er pappa* og total stillhet. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på denne:-) Vi har gjort som vi ble tådet til, nemlig at min far overser henne fullstendig til hun kommer til han av seg selv. Han har da fått gi henne godbiter og snakket til henne, men ikke tatt på henne før vi har sett at hun et trygg og komfortabel med det. Nå når min kjære far kommer på besøk går det kjempefint. Hun møter han i døren og er ikke lenger redd eller engstelig. Hun logrer og er mye tryggere nå. Så tusen takk for gode tips og råd fra dere! Det har hjulpet oss mye:-)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...