Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks grense på valper?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Er det noe maks grense på hvor mange valper en hund kan få? Maks antall valper? Altså under 1 fødsel.

Vet ikke helt. Det jeg vet er at en sheltie her i Norge fikk 9 valper og alle levde opp. Dette er nordisk rekord på et sheltiekull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har hatt to forskjellige kull på to av sine tisper der det har kommet 9 valper og alle har levd opp, det er rimelig mye på en liten cavalier. Kommer vel an på hvor stor rase man snakker om også, store hunder får jo generelt flere enn små..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de får så mange i et kull, lar de dem leve opp eller blir noen tatt??

Vet at noen oppdrettere tar noen hvis det blir for mange.

Hva syntes dere om det??

Fysj. Syns ikke noe om å avlive om det er mange valper, så lenge alle valpene er tilsynelatende friske. Er det ikke nok melk hos mor, tyr man til flasking. Det ville i alle fall jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de får så mange i et kull, lar de dem leve opp eller blir noen tatt??

Vet at noen oppdrettere tar noen hvis det blir for mange.

Hva syntes dere om det??

Nei, de ble ikke tatt. Alle levde opp. Synes det er feil å f.eks ta halve kullet som noen skreiv her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn hva hvis man ikke får solgt alle valpene? Hvis man får 13 valper og 7 blir solgt? Da har vi jo 6 igjen' date=' og hvis ikke det går å senke prisen heller? Kan jo ikke ha 6 voksende hunder i hus. Avlives de da? Reagerer folk på det?[/quote']

Det må man jo tenke på før man setter valper på hunden! Jeg ville ikke lagd et kull som ikke var attraktive nok til at jeg ville få solgt dem selv om det kom flere enn ventet. Jeg vil helst ha de fleste kjøperne klare før jeg parrer, men det er jo meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo lurt det. Å ta en undersøkelse på markedet. Men blir det da sånn at du legger ut annonse og skriver at du har tenkt å parre hunden din, og at interesserte må ta kontakt, så venter du på at x antall mennekser ringer og sier at de er ineteresset, og så parrer hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo lurt det. Å ta en undersøkelse på markedet. Men blir det da sånn at du legger ut annonse og skriver at du har tenkt å parre hunden din' date=' og at interesserte må ta kontakt, så venter du på at x antall mennekser ringer og sier at de er ineteresset, og så parrer hunden?[/quote']

Jeg har allerede valpeliste jeg, hehe :(

Selv ville jeg heller tatt kontakt med mennesker jeg kjente (papillon-folk), og fortelle om hvilken kombinasjon jeg planlegger o.l. og høre om de er interessert i valp. Jeg ville ikke vært komfortabel med å selge valp til vilt fremmede. Det er også mulig at jeg lager en hjemmeside for oppdrettet, eller bare skriver det på min eksisterende hjemmeside, at jeg har planer om å ha valper på hunden, og at man kan ta kontakt om man er interessert. Ellers kan man jo finne folk på steder som dette. Her rekker man å bli godt kjent med folk, og man får vite litt hvordan dem tenker, uanhengig av om du er oppdretter eller ikke. Folk maler gjerne seg selv i litt rosenrødt skjær når de snakker med en oppdretter. Hvis det viser seg at det ikke er så mange interesserte, kan det jo ogå hende at jeg legger ut en annonse, eller melder fra til valpeformidler. Det er i alle fall litt sånn jeg har tenkt. :P Men det blir jo ikke store greiene liksom, siden det bare er snakk om en hund og ett kull (i alle fall med det første) og at disse hundene ikke får mange valper.

Det blir jo i så fall første gangen jeg avler hunder, så det blir jo en helt ny erfaring, derfor vet jeg selvfølgelig ikke hvordan alt kommer til å gå for seg. Pluss at jeg ikke vet om hunden blir bra nok, det gjenstår jo å se. Men jeg synes hun lover godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

En dalmatiner fikk 13 alper eller noe slikt,og dette ble jo jeg veldig sjoket av da.Men når jeg leste det om den hunden som fikk 24 valper,DA ble jeg sjokket. Og dere som sier at dere ville flasket opp valpene hvis moren ikke har nokk melk,det måtte vi gjøre og det var jo et sjokk for meg at noen av valpene måtte bort,men dette var første og eneste kullet vår hund har hatt og hun fikk 8 valper.Jeg skjønner først nå at det var nødvendig å fjerne halvparten,hva hvis vi ikke fant hjem til alle,Kita(som fikk valpene) hadde heller ikke klart å ha alle,hun var veldig sliten og klarte akuratt å ta seg av de siste fire.Så jeg er sikker på at noen ville dødd under oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...