Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Skrevet
Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Hvis det er snakk om en slik rev, så er det jo litt mer naturlig.. Jeg må si at jeg tok det for god fisk at det var snakk om en vanlig rødrev ;)

Skrevet

Det er mulig, men jeg tror ikke de er så godt egnet som kjæledyr. Vanskelige å få husreine har jeg hørt, og de blir ikke lydige som en hund. Og de lukter...

Skrevet

Leste en kort nyhetsartikkel om en gutt som hadde en tamrev for noen år siden, han hadde fått spesialtilatelse til å ha en sølvrev som kjæledyr pga. allergi. Skjønte helt hvorfor han måtte ha akkurat rev, men det hadde han altså.

Skrevet
var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

  • Like 7
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jupp. Ganske mange rundt omkring som har fått bekreftet at jada, helt korrekt, jeg har en blåøyd sølvrev.

Skrevet

Det er fult mulig å ha rev som kjæledyr. Utenom løpetiden er de faktisk veldig hyggelige kjæledyr. Naboen min mår jeg vokste opp hadde en sølvrev og en schæfer. Kosebamse var hun.

Guest Gråtass
Skrevet

Geir Marring fra Oslo Hundeskole hadde en sølvrev, den var alt annet enn et tamt kjæledyr...

Skrevet

De som drev det oppdrettet av rever av vitenskapelige grunner i Russland drev så vidt jeg vet også å solgte rever, kastrerte. Disse var vist flotte kjæledyr på linje med hund :)

Skrevet
Geir Marring fra Oslo Hundeskole hadde en sølvrev, den var alt annet enn et tamt kjæledyr...
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.
Skrevet
Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

  • Like 1
Skrevet
Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Skrevet

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Skrevet

Ei jeg studerte sammen med, hadde med seg en revunge som var syk hjem, og den bodde hos henne til den døde. Ikke helt lik en hund, men den ble veldig god venn med Nirm, og de lekte masse sammen. Nirm var valp da, og i mangel på andre revesøsken, var en border collie helt utmerket venn.

Skrevet

Naboen min hadde en rødrev for mange år siden. De fant den ute som liten og tok den med seg hjem. Den bodde inne i starten, men etterhvert flyttet den ut i hagen i hundehuset. Den var som nevnt over her, tam, men uoppdragen. Og så luktet den noe inn i granskauen ekkelt. Men søt var den og satt pris på å bli kost med.

Den var bare borte en dag. Antagelig noen som låste den ut av hundehuset og slapp den fri.

Guest Gråtass
Skrevet
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.

Tja den jeg snakker om var en hannrev som markerte på alt, beit om du kom for nærme og bodde absolutt ikke inne i huset.

Skrevet

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Det hører med til historien at det nesten aldri har skjedd at mindre barn spør om de er rever, det er stort sett tenåringer og voksne. Småbarn sier med undring ulv idet de ser oss, mens voksne insisterer på rev. "Dere blir nok litt lurt pga fargen", sier jeg pedagogisk, og da er de stort sett enige. :)
Skrevet (endret)
Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Haha, min shiba heter også Aiko. Når vi fikk henne var hun en av to shibaer med det navnet i Shibaregisteret (den andre var et av hennes kullsøsken :P), sist jeg sjekka var det ni hunder i registeret med Aiko som kallenavn. Virker som det virkelig har blitt it-navnet på shiba :lol: Vi får for øvrig også spørsmålet "næmmen, en rev?!" av annenhver person vi passerer. Verre var det den gangen to jentunger kom til meg og spurte om det var en schæfer...

Edit: vi opplever også ofte at når folk spør hvilken rase hun er, og vi svarer shiba, så får vi svaret "Åååja, hei Shiba! Så fin hund du var da, hvilken rase er du?" Har blitt en del småpinlig "Nei, hun ER en shiba, hun heter Aiko", som igjen gjerne blir fulgt opp av "Ja, det høres ut som et hannhundnavn, men det er ei tispe" :hmm:

Endret av Runa
Skrevet

Da jeg hadde Shetland Sheepdog(når han enda var ganske ung, riktig nok) ble jeg ofte stoppet på gata, tilogmed biler som kjørte inn til siden, fordi de lurte på om jeg gikk tur med en rev eller om det faktisk var en hund :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...