Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær mener Finnmarksløpet åpner for dyreplageri


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Når de starter med 14 hunder og skal ha 6 tilslutt (?) og veldig mange får enda færre enn dette og da er ute, må jeg selv si meg veldig skeptisk til hvor hardt de faktisk blir presset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er da ofte diare og ømme håndledd som gjør at en kjører velger og ta ut en hund! diare smitter veldig ofte over på de andre spanna, så ikke nødvendigvis at de blir presset for hardt! hundekjørerene er veldig dyktige på og lese hundene underveis i løpet, og tar ut, for 2 år siden var det en som tok ut 5 hunder pga løpetid fek!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svært lite om dette, men er det ikke sann at de får veterinærsjekk ved hvert sjekkpunkt og massasje før de starter ny etappe? Jeg trodde de ble fulgt skikkelig opp men regner med at det varierer fra kjører til kjører. Det varierer vel også hvor mye trening og oppfølging de har resten av året.
Litt som i jakthundkretsene hvor noen hunder trenes hele året og noen ikke trenes i det hele tatt, står kun ute i hundegård resten av året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Når de starter med 14 hunder og skal ha 6 tilslutt (?) og veldig mange får enda færre enn dette og da er ute, må jeg selv si meg veldig skeptisk til hvor hardt de faktisk blir presset...

Så det er dyreplageri å ta ut hunder som er slitne så de får hvile og pleie? At hunder som er slitne eller skadet tas ut er et tegn på at man tar hensyn til hundene og ikke presser dem lenger. Ja, noen kjørere er mindre flinke til å porsjonere ut kreftene og trene på forhånd og får derfor flere hunder som må tas ut. Ikke bra det selvfølgelig, men det at de tas ut er for at de ikke skal presses for hardt eller fortsette å løpe med begynnenede skader/overbelastninger. Det må da være positivt at hunder tas ut? Det finnes tusenvis av grunner til at hunder tas ut. Alt fra diare, for dårlig trent, hovne håndledd, vond skulder, at de har fått en strekk, at de er slitne, ikke spiser godt nok eller som en del av det taktiske spillet fordi den hunden er for treig for siste delen og holder tempoet i spannet nede. Det blir helt feil å si at de som må ta ut flest hunder bryr seg minst om dyrevelferd.

Jeg kan svært lite om dette, men er det ikke sann at de får veterinærsjekk ved hvert sjekkpunkt og massasje før de starter ny etappe? Jeg trodde de ble fulgt skikkelig opp men regner med at det varierer fra kjører til kjører. Det varierer vel også hvor mye trening og oppfølging de har resten av året.

Litt som i jakthundkretsene hvor noen hunder trenes hele året og noen ikke trenes i det hele tatt, står kun ute i hundegård resten av året..

Hehe nei, du starter ikke Finnmarksløpet med en hund som har stått i hundegård hele resten av året uten trening. Da kommer du deg knapt til første skjekkpunkt.

Selvfølgelig åpner Finnmarksløpet for dyreplageri. Det gjør da alle hundesporter. Mener vi at IPO er dyremisshandling fordi en mann ble tatt for det under VM? Eller at agiliy er dyremisshandling fordi det er en drøss med skader i den sporten? Eller hva med lydighet? Det finnes sikkert folk som banker bikkjene sine til å bli lydige også. Jeg syns man skal fokusere på de få som ikke behandler hundene sine bra istedenfor å fokusere for at denne sporten kan føre til at folk som ikke er snille med hundene sine melder seg på konkurransen. For så lenge det finnes et konkurranseaspekt innen hund, uansett gren, så vil det åpne for at folk som driver med dyremisshandling prøver å hevde seg. Eller at folk prøver å hevde seg ved hjelp av dyremisshandling er kanskje mer riktig. Ulempen med Finnmarksløpet er at hundekjørerne er minst like slitne som hundene, og slitne mennesker kan ta dumme avgjørelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Så det er dyreplageri å ta ut hunder som er slitne så de får hvile og pleie? At hunder som er slitne eller skadet tas ut er et tegn på at man tar hensyn til hundene og ikke presser dem lenger. Ja, noen kjørere er mindre flinke til å porsjonere ut kreftene og trene på forhånd og får derfor flere hunder som må tas ut. Ikke bra det selvfølgelig, men det at de tas ut er for at de ikke skal presses for hardt eller fortsette å løpe med begynnenede skader/overbelastninger. Det må da være positivt at hunder tas ut? Det finnes tusenvis av grunner til at hunder tas ut. Alt fra diare, for dårlig trent, hovne håndledd, vond skulder, at de har fått en strekk, at de er slitne, ikke spiser godt nok eller som en del av det taktiske spillet fordi den hunden er for treig for siste delen og holder tempoet i spannet nede. Det blir helt feil å si at de som må ta ut flest hunder bryr seg minst om dyrevelferd.

Selvfølgelig ikke negativt at de tas ut de som behøver det, men at det blir for mye for så mange hunder at de blir skadd og den slags er jo en tankevekker. Slitne hunder tas ikke ut som jeg har sett, de får ha pause en og en i sleden med varmepose? For de det skulle gjelde, så det er vel ikke en grunn, men når hundene er blitt skadet eller syke under løpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med havanaislove. Det er ikke mange idretter som ville tillatt så stort frafall i en konkurranse.

og hvor mange idretter har vi som går over såpass store lenger med dyr? Sykkelsport (den idretten jeg kunne komme på der vi snakker mange mil) er det kun en selv en må ta hensyn til.

I distanseritt (grand prix lengde: 160 km) der blir også hester tatt ut rimelig fort. Vi hører bare ikke så mye om dette fordi det er ikke like stort her i Norge som hundekjøring er ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hunder dør,selv om det ikke er normen heldigvis, under løpene og dyrene er så dehydrerte at de må ha væsketilførsel intravenøst- synes dere dette er noe som vitner om sunne og friske hunder? Eller er det et tankekors? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett syntes jeg punktene veterinæren kommer med høres veldig fornuftige ut, og det blir likt for alle.

Marit Holm etterlyser nå et strengere regelverk:

* Når hunder dør, bør kjøreren diskvalifiseres. I slike tilfeller er det stor sannsynlighet for feil løpsopplegg, mener Holm, og det kan være fare for liv og helse blant de andre hundene i spannet.

* Obligatorisk hvile ved alle sjekkpunkter.

* Alle hunder må spise og drikke på sjekkpunkter, og det må dokumenteres. Ingen deltagere får kjøre videre med hunder som ikke tar til seg fôr og væske.

- Ved å innføre disse enkle reglene har man ivaretatt hundenes ve og vel, mener Holm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg gjentar hva jeg skreiv i fjorårets tråd, og tråden året før der igjen, og sikkert tråden året før der igjen også. Hunder dør, bare i min omgangskrets veit jeg om minst 4 hunder som har falt om død på tur. Det er ikke uvanlig at de har skjulte feil som man ikke oppdager før det er for seint, selv om det ikke er normalen. Ingen av de var trekkhunder btw, og ingen av de dreiv med spesielt tung trening da de døde. Skal man slutte å gå tur med hunder fordi de kan falle om døde?

Å nekte en hundekjører å kjøre videre når en i spannet dør, uten å vite hvorfor bikkja dør, blir drøyt, syns jeg. Selvsagt, har man sikre bevis for at bikkjene ikke får det stellet de fortjener, så bør man ikke få konkurrere i det hele tatt, uansett sport, helt uten at noen trenger å dø før man innfører et sånt forbud, men at en hund faller om og dør er ikke noe bevis på vanskjøtsel, dehydrering, dårlig trening, for dårlig foring, whatever. Fordi at noen ganger, så bare dør hunder. Også hunder som ikke løper 100 mil på noen dager..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gode venn kjørte Femund F600. Temmelig raskt etter start falt en av hundene om- stein dau. Skjult hjertefeil, knust stakkars venn som til daglig suller og stuller med disse bikkjene størstedelen av døgnet, hele året. Å skulle diskvalifisere han hadde vært ren skjær idioti, og de kan ikke sette en så rigid regel. Alt med måte, alt med skjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...