Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Det er vel ikke noe annerledes for mennesker som liker å vise seg fram heller. Det kicker inn i menneskets belønningssenter, de liker oppmerksomhet... ;) Skjønner ikke hvorfor man skal gjøre alt så himla vanskelig...

Dette er et diskusjonsforum, det er ikke å være vanskelig - det er å diskutere. Om man ikke trives med å få stilt spørsmål til det man snakker om er det en fri verden å både lese, engasjere seg og evt skrive i en tråd ;)

Jeg mener at det absolutt ikke er sammenheng og det ER annerledes med mennesker enn med hunder. Hvordan kan man sammenligne menneskers selvfølelse med hunders? Når hunder ikke engang har et selvbilde i den form vi mennesker legger i det? Mennesker viser seg fram på ekstremt mange forskjellige måter, og å ha en sterk utstråling kan ha mang en årsak hos mennesker.

Selve konseptet "å showe" ser jeg at man kan sammenlikne, men årsakene bak er jo vilt forskjellige. Det er jo egentlig bare en mennesklighetsgjøring å påstå at en hund "shower", for det gjør den jo ikke i ordets hverken betydning eller forstand. Men at vi tolker hunders atferd som å showe, er jo forståelig.

Det blir omtrent det samme som å si at defliner ser ut til å ha det så bra, bare fordi munnvikene deres går opp. Fordi vi mennesker er vant med å koble munnviker som går opp med et smil = å ha det bra, så tror vi delfiner er trivelige og glade hele tiden.

Eller som når denne katten prøver å "gjenopplive" sin døde kamerat - det er jo noe vi mennesker lager til. Katten har da aldri tatt et kurs i førstehjelp eller innehar nødvendigvis neppe en forståelse for døden og "gjennopplivning". Det er bare dyr.

At en hund "shower" går i samme kategori for meg. Det er å kalle en atferd som for hunden har NADA å gjøre med showing i det mennesklige konsept, for showing.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser D

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke me

Det er ikke alltid det holder å se en enkeltvideo av den ene hunden, fordi showing ser jo ulikt ut på ulike raser. En engelsk bulldog kan showe, men det ser neppe likt ut som en flat, greyhound eller

Skrevet

Jeg må si meg enig med Kanger. At det finnes hunder som skiller seg ut, som viser iver og utstråling i ringen, er det vel ingen som er uenige om. Men jeg stiller meg meget skeptisk til årsaksforklaringene som blir gitt her. Jeg har ingen tro på at en hund vil "vise seg frem" eller "krever oppmerksomhet". Dette er menneskeliggjøring av hunder. Jeg har også hørt utstillere som mener at hunden "vet den har vunnet" og lignende idioti.

Skrevet

Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Guest Jonna
Skrevet

Kan beskrive det med musikk jeg :lol: Blaze har fått sin egen sang hun på utstilling :icon_redface:

Guest Jonna
Skrevet
*nynner Browned Eyed Girl med Van Morrison*c020.gif

Nopp :icon_redface:

http://www.youtube.com/watch?v=SVBICQul-X8

I'm bulletproof, nothing to lose

Fire away, fire away

Ricochet, you take your aim

Fire away, fire away

You shoot me down but I won't fall

I am titanium

You shoot me down but I won't fall

I am titanium

Skrevet
Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Nå var Amiga aldri en stor show hund, men hun skilte seg alltid ut når hun og Benedicte stilte ut. Hun tok stor-certet 10mnd gammel over flere championer, og fikk kommentaren at om hun hadde vært litt eldre hadde Arne Foss satt hun forran Dollar (som er en ekstremt mestvinnende corgi). Det må jo være noe som får disse hundene til å skille seg ut?

IMG_0021.JPG

Dollar har jo vunnet masse, og han skiller seg alltid ut, han vet hva han skal gjøre og utfører alt med eleganse. Det er jo ikke fordi han er helt korrekt osv at han vinner masse, han plasserer seg på bamselisten, i mange BIS finaler osv.

320478_4038139590015_997833954_n.jpg

CYMRAEG CI GOLDDIGGER

Norwegian, Luxembourg , Danish, Swedish Champion, Finnish Champion

Nordic Champion, International Champion

NORWEGIAN CORGI OF THE YEAR 2009/2010/2011

NORWEGIAN WINNER 2009/ 2010/2011

Best of Breed Swedish Specialty 2009/2011

NORDIC WINNER 2009

Crufts qualified for life

1 x CC, UK, Res.CC CRUFTS 2012

BIS 2 PUPPY

21 x CAC, 29 x CACIB, 32 x BOB, 4 x BOS, 3 x BIG 4, 3 x BIG 3, 4 x BIG 2

6 x GROUP WINNER, 3 x BEST IN SHOW 3, 1 x RES.BEST IN SHOW

2 x BEST IN SHOW

bog1dollar.jpg

Nå finner jeg ingen filmer i farta, men han skiller seg ut når han løper, ellers ville jo ikke han plassert seg så mye som han gjør. og liste jeg ramsa er ikke alt :P

dollar_juni_2009.jpg

nå er filmen 2 år gammel menne.

Dette er også en IT hund.

ReillyFREDDIE0411PS%20(54)_RTrlse.jpg

Nå roter jeg meg bare bort :lol: poenget er jo at noen hunder har jo den IT faktoren som gjør at de skiller seg ut.

og forklare det uten å mennskeliggjøre er jo vanskelig uansett..men det er alltid en som flyter grasiøst bortover med en selvsikkerhet og utstråling som gir deg SE PÅ MEG faktoren.

Skrevet
Men hvordan synes du at man skal forklare det uforklarlige "it´et," da? Uten å bruke menneskelige uttrykk, tegn, hva som helst? :)

Jeg vet ikke. Jeg synes også det er vanskelig. Men jeg synes ikke løsningen er å menneskeliggjøre hundene. :)

Guest Jonna
Skrevet
Din var mye finere! :ahappy:

Takk, skal hilse fra Blaze og si at hun er veldig fornøyd med utstillingssangen sin.

Skrevet

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Eller omtrent like magisk som at mennesker har forskjellige muskeltyper som passer seg til enten eksplosiv eller langdryg fysisk utfoldelse (hvordan var det da, type I og type II muskelfiber?). It's all about the genes.

Skrevet
Det blir omtrent det samme som å si at defliner ser ut til å ha det så bra, bare fordi munnvikene deres går opp. Fordi vi mennesker er vant med å koble munnviker som går opp med et smil = å ha det bra, så tror vi delfiner er trivelige og glade hele tiden.

Nei, det er overhodet ikke det samme, og om du mener det, så er du helt på jordet, eller feil jorde om så.

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Eller omtrent like magisk som at mennesker har forskjellige muskeltyper som passer seg til enten eksplosiv eller langdryg fysisk utfoldelse (hvordan var det da, type I og type II muskelfiber?). It's all about the genes.

Nope... Det kan sammenlignes med om folk er fotogene eller ikke. Man trenger ikke å være pen for å være fotogen, og man trenger ikke å være fotogen selv om man er pen. Det handler selvsagt ikke om magi - men enkelt og greit utstråling!

  • Like 1
Skrevet

Det handler vel i bunn og grunn om å ha "det lille ekstra", det som gjør at hunden skiller seg fra de andre, ikke nødvendigvis fordi det er en bedre representant for rasen. Det handler for min del om den "wow", faktoren. Jeg har kun sett 2 individer innen min rase, som virkelig er showhunder, ikke fordi de nødvendigvis er bedre enn alle andre, men fordi det er disse to du legger merke til i ringen, det er hunder man knapt klarer å ta øynene fra, det er noe spesielt over dem, på en måte. Neh, vanskelig å forklare. Men det er langt mellom de gårdshundene som gir meg gåsehud i ringen...

Skrevet

5 sider med forsøk på å forklare, og alt avfeies fordi man "menneskeliggjør" bikkjene - da er det vel neppe et poeng i å prøve en gang til?

Men den som gir seg, er en dritt. Nei, jeg tillegger ikke hunder menneskefølelser, menneskets selvbevissthet eller tror de har en formening om at de er vakre eller stygge. Det var et forsøk på å forklare hvordan det ser ut, på en måte som blir forståelig for mennesker. Hvorfor noen hunder har en it-faktor, når de aller fleste ikke har det, er - åpenbart - klin umulig å forklare for noen som ikke har sett det.

Jeg liker bikkjer nettopp fordi de ikke er folk, jeg. Det ville vært en stor negativ overraskelse om de tenkte og var som oss.

Guest Jonna
Skrevet

Dette "it" "attitude" "showfaktoren" er en følese man får når man ser en hund som har det. Om man stiller hundene selv så kjenner man når man holder i linen "fy ****, det er noe spesiellt i dag".

Det blir litt som å prøve forklare forelskelse uten å bruke utrykk som feks "sommer fugler i magen" o.l.

Skrevet

En oppdretter av "min" rase, portis, beholdt nylig to kullsøstre fra eget kull. Hun klarte ikke velge! Den ene er veldig anatomisk korrekt og rett etter rasestandarden. Men den andre har noen ting å sette fingeren på. Men den har "it". Den er helt fantastisk å se på og den flyter med den største selvtillit i ringen allerede 5 mnd gammel. Den har noe helt spesielt ved attituden sin, og har hatt det siden valpekassen. Den andre er og veldig, veldig flott i ringen, men viser seg ikke på samme måte. Selv med samme foreldre, eier og handler. :)

Skrevet
Nei, det er overhodet ikke det samme, og om du mener det, så er du helt på jordet, eller feil jorde om så.
OK, så du tror at å være ufin gjør saken din sterkere? Hvorfor det?

Og igjen: vinnermentalitet krever forståelse av konseptet "å vinne".

Bikkja mi er ikke fotogen, uten at jeg forstår hvordan det forklarer saken.

Mange hunder har utstråling som har gitt meg gåsehud uten at de har stått i en utstillingsring.

Skrevet

Jeg føler det er litt det samme som enkelte personer som har god utstråling og god væremåte, trygg på seg selv og "her er jeg". Man kan bli litt betatt selv om det kanskje ikke er ens egen drømmerase.

  • Like 1
Skrevet
Jeg mente ikke hun showet fordi hun står med ett bein i hvert hjørne, men fordi hun strammer kroppen, løfter hodet/strekker nakken, er "tilstede" og "viser forbryst". Omtrent som det har blitt beskrevet ang "showing" tidligere i denne tråden. At hun har eksteriørfeil er jeg klar over, det er nettopp derfor hun ikke står i en utstillingsring men heller i skogen ;)

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke mener et enkelt bilde KAN vise IT-faktoren, for den må oppleves.

Og jeg føler enda "en hund som shower" ikke er en hund som "liker å vise seg fram". Hele det begrepet forutsetter at en hund har selvbilde. Det er det som er problemet mitt. En hund som shower er foreløpig ikke beskrevet som mer enn en hund med egenskaper som forsterkes av en utstillingssituasjon pga en eier som utnytter dette godt. Man bruker det som kicker inn på hundens belønningssenter på samme nivå som godbiter, leker og oppmerksomhet. Det er jo ikke noe annet. Det er ikke noe magisk, det er ikke noe utrolig - for det hadde det jo pinade vært mildt sagt revolusjonært om en hund hadde hatt selvbilde og faktisk "følte seg populær" eller "føler seg pen" fordi folk applauderer...

Men du, vi vet jo at mennesker og hunder opererer med ulike språk, også forsøker vi å finne en felles måte å kommunisere på. Vi har et menneskelig språk, og det er nærliggende for oss å bruke det når vi skal forklare noe, selv om vi forsøker å beskrive noe fra canis familiaris.

Det er stor forskjell på å TRO at hunden tenker sånn, og å si at det ser ut som om hunden opplever det sånn - jeg sier det for å gi et bilde, i håp om at du skal kunne projisere det over på hunden. Jeg kan ikke forklare hva som skjer inni hundens hode, nerveimpulser eller belønningssenter i utstillingssammenhengen. Det ville vært gunstig om du tok oss litt mindre bokstavelig, og forsøkte å lese det vi skriver mer billedlig.

Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Så lenge en kan se IT allerede i valpekassa på enkelte hunder, er det neppe snakk om mye læring som ligger til grunn.

Det er godt mulig det er genetisk - men det er ikke slik at alle avkommene til en showstopper blir like store blikkfang i ringen. Det er klart at mentalitet spiller inn - en redd, usikker, bundet eller daff hund blir ikke en showstopper.

For øvrig er vel DU den eneste som bruker ordet magi i denne diskusjonen.

Og du sier det jo selv, om du ikke ser det - det er summen. Det er hele pakka, og det er henimot umulig å oppdele pakka i enkeltkomponenter. Også fordi det er ikke det samme i hver enkelt rase eller hvert enkelt individ som gir IT. Jeg mener du prøver å overforenkle noe som er henimot en magefølelse - en kollektiv magefølelse som gjør at en hund blir en WOW hos "alle" dommere og publikummere.

Det er lettere å anerkjenne at en slik hund gir meg fysisk gåsehud, enn å definere hvordan en slik hund er. At den er av CK-kvalitet er en forutsetning, og en kan skrive en lang kritikk om hundens feil og fortrinn. Men fra CK til BIS er ikke alltid like lett å finne faktiske kynologiske begrep for.

  • Like 6
Guest Jonna
Skrevet

Jeg har opplevd en gang å faktisk bli rørt til tårer av å sitte titte på en hund, det var på crufts i 2004. Har sett mye på hunder, men å se den hunden var rett og slett en lyrisk opplevelse for meg. Det var rett og slett vakkert og en opplevelse jeg tar med meg for livet.

Det er den største "It" opplevelsen jeg har hatt.

Hvorfor den var det er klin umulig å beskrive, jeg ble rett og slett overveldet av føleser av å sitte titte på hunden i ringen.

Og jeg var ikke alene, det satt flere ringside og bare gapte. Det var faktisk ikke en rase jeg var intressert i en gang, var vel første gang jeg så den live. Men jeg bare ble der for å fortsette se i den ringen i 2 timer etter å ha sett den hunden. Jeg ville de den igjen!

Skrevet

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters"..

Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

Skrevet
Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

Det er vel irrelevant hva hundens intensjon er, så lenge den gjør det og trives med det (men det er underforstått i hele showing-begrepet; en hund som ikke trives shower ikke, og en kan ikke tvinge fram det som ligger i IT-følelsen)?

Skrevet

Labradoren som vant Gundog Group på Crufts idag har akkurat det som diskuteres her. Likte også at den ble ført i løst bånd.

Veldig enig med deg der! Og spesielt med det siste. Den løp og viste seg for egen maskin, den. :)

Skrevet
Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Du er så utrolig god på å beskrive ting og få frem det du mener :lol: *ser for seg en mann smyge seg frem som en faktisk katt*

Har de lagt ut film av gruppene? I såfall, kan noen linke til labradoren? :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...