Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som shower


Mari
 Share

Recommended Posts

Det er vel ikke noe annerledes for mennesker som liker å vise seg fram heller. Det kicker inn i menneskets belønningssenter, de liker oppmerksomhet... ;) Skjønner ikke hvorfor man skal gjøre alt så himla vanskelig...

Dette er et diskusjonsforum, det er ikke å være vanskelig - det er å diskutere. Om man ikke trives med å få stilt spørsmål til det man snakker om er det en fri verden å både lese, engasjere seg og evt skrive i en tråd ;)

Jeg mener at det absolutt ikke er sammenheng og det ER annerledes med mennesker enn med hunder. Hvordan kan man sammenligne menneskers selvfølelse med hunders? Når hunder ikke engang har et selvbilde i den form vi mennesker legger i det? Mennesker viser seg fram på ekstremt mange forskjellige måter, og å ha en sterk utstråling kan ha mang en årsak hos mennesker.

Selve konseptet "å showe" ser jeg at man kan sammenlikne, men årsakene bak er jo vilt forskjellige. Det er jo egentlig bare en mennesklighetsgjøring å påstå at en hund "shower", for det gjør den jo ikke i ordets hverken betydning eller forstand. Men at vi tolker hunders atferd som å showe, er jo forståelig.

Det blir omtrent det samme som å si at defliner ser ut til å ha det så bra, bare fordi munnvikene deres går opp. Fordi vi mennesker er vant med å koble munnviker som går opp med et smil = å ha det bra, så tror vi delfiner er trivelige og glade hele tiden.

Eller som når denne katten prøver å "gjenopplive" sin døde kamerat - det er jo noe vi mennesker lager til. Katten har da aldri tatt et kurs i førstehjelp eller innehar nødvendigvis neppe en forståelse for døden og "gjennopplivning". Det er bare dyr.

At en hund "shower" går i samme kategori for meg. Det er å kalle en atferd som for hunden har NADA å gjøre med showing i det mennesklige konsept, for showing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser D

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke me

Det er ikke alltid det holder å se en enkeltvideo av den ene hunden, fordi showing ser jo ulikt ut på ulike raser. En engelsk bulldog kan showe, men det ser neppe likt ut som en flat, greyhound eller

Jeg må si meg enig med Kanger. At det finnes hunder som skiller seg ut, som viser iver og utstråling i ringen, er det vel ingen som er uenige om. Men jeg stiller meg meget skeptisk til årsaksforklaringene som blir gitt her. Jeg har ingen tro på at en hund vil "vise seg frem" eller "krever oppmerksomhet". Dette er menneskeliggjøring av hunder. Jeg har også hørt utstillere som mener at hunden "vet den har vunnet" og lignende idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Nå var Amiga aldri en stor show hund, men hun skilte seg alltid ut når hun og Benedicte stilte ut. Hun tok stor-certet 10mnd gammel over flere championer, og fikk kommentaren at om hun hadde vært litt eldre hadde Arne Foss satt hun forran Dollar (som er en ekstremt mestvinnende corgi). Det må jo være noe som får disse hundene til å skille seg ut?

IMG_0021.JPG

Dollar har jo vunnet masse, og han skiller seg alltid ut, han vet hva han skal gjøre og utfører alt med eleganse. Det er jo ikke fordi han er helt korrekt osv at han vinner masse, han plasserer seg på bamselisten, i mange BIS finaler osv.

320478_4038139590015_997833954_n.jpg

CYMRAEG CI GOLDDIGGER

Norwegian, Luxembourg , Danish, Swedish Champion, Finnish Champion

Nordic Champion, International Champion

NORWEGIAN CORGI OF THE YEAR 2009/2010/2011

NORWEGIAN WINNER 2009/ 2010/2011

Best of Breed Swedish Specialty 2009/2011

NORDIC WINNER 2009

Crufts qualified for life

1 x CC, UK, Res.CC CRUFTS 2012

BIS 2 PUPPY

21 x CAC, 29 x CACIB, 32 x BOB, 4 x BOS, 3 x BIG 4, 3 x BIG 3, 4 x BIG 2

6 x GROUP WINNER, 3 x BEST IN SHOW 3, 1 x RES.BEST IN SHOW

2 x BEST IN SHOW

bog1dollar.jpg

Nå finner jeg ingen filmer i farta, men han skiller seg ut når han løper, ellers ville jo ikke han plassert seg så mye som han gjør. og liste jeg ramsa er ikke alt :P

dollar_juni_2009.jpg

nå er filmen 2 år gammel menne.

Dette er også en IT hund.

ReillyFREDDIE0411PS%20(54)_RTrlse.jpg

Nå roter jeg meg bare bort :lol: poenget er jo at noen hunder har jo den IT faktoren som gjør at de skiller seg ut.

og forklare det uten å mennskeliggjøre er jo vanskelig uansett..men det er alltid en som flyter grasiøst bortover med en selvsikkerhet og utstråling som gir deg SE PÅ MEG faktoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan synes du at man skal forklare det uforklarlige "it´et," da? Uten å bruke menneskelige uttrykk, tegn, hva som helst? :)

Jeg vet ikke. Jeg synes også det er vanskelig. Men jeg synes ikke løsningen er å menneskeliggjøre hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Eller omtrent like magisk som at mennesker har forskjellige muskeltyper som passer seg til enten eksplosiv eller langdryg fysisk utfoldelse (hvordan var det da, type I og type II muskelfiber?). It's all about the genes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir omtrent det samme som å si at defliner ser ut til å ha det så bra, bare fordi munnvikene deres går opp. Fordi vi mennesker er vant med å koble munnviker som går opp med et smil = å ha det bra, så tror vi delfiner er trivelige og glade hele tiden.

Nei, det er overhodet ikke det samme, og om du mener det, så er du helt på jordet, eller feil jorde om så.

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Eller omtrent like magisk som at mennesker har forskjellige muskeltyper som passer seg til enten eksplosiv eller langdryg fysisk utfoldelse (hvordan var det da, type I og type II muskelfiber?). It's all about the genes.

Nope... Det kan sammenlignes med om folk er fotogene eller ikke. Man trenger ikke å være pen for å være fotogen, og man trenger ikke å være fotogen selv om man er pen. Det handler selvsagt ikke om magi - men enkelt og greit utstråling!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel i bunn og grunn om å ha "det lille ekstra", det som gjør at hunden skiller seg fra de andre, ikke nødvendigvis fordi det er en bedre representant for rasen. Det handler for min del om den "wow", faktoren. Jeg har kun sett 2 individer innen min rase, som virkelig er showhunder, ikke fordi de nødvendigvis er bedre enn alle andre, men fordi det er disse to du legger merke til i ringen, det er hunder man knapt klarer å ta øynene fra, det er noe spesielt over dem, på en måte. Neh, vanskelig å forklare. Men det er langt mellom de gårdshundene som gir meg gåsehud i ringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 sider med forsøk på å forklare, og alt avfeies fordi man "menneskeliggjør" bikkjene - da er det vel neppe et poeng i å prøve en gang til?

Men den som gir seg, er en dritt. Nei, jeg tillegger ikke hunder menneskefølelser, menneskets selvbevissthet eller tror de har en formening om at de er vakre eller stygge. Det var et forsøk på å forklare hvordan det ser ut, på en måte som blir forståelig for mennesker. Hvorfor noen hunder har en it-faktor, når de aller fleste ikke har det, er - åpenbart - klin umulig å forklare for noen som ikke har sett det.

Jeg liker bikkjer nettopp fordi de ikke er folk, jeg. Det ville vært en stor negativ overraskelse om de tenkte og var som oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Dette "it" "attitude" "showfaktoren" er en følese man får når man ser en hund som har det. Om man stiller hundene selv så kjenner man når man holder i linen "fy ****, det er noe spesiellt i dag".

Det blir litt som å prøve forklare forelskelse uten å bruke utrykk som feks "sommer fugler i magen" o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter av "min" rase, portis, beholdt nylig to kullsøstre fra eget kull. Hun klarte ikke velge! Den ene er veldig anatomisk korrekt og rett etter rasestandarden. Men den andre har noen ting å sette fingeren på. Men den har "it". Den er helt fantastisk å se på og den flyter med den største selvtillit i ringen allerede 5 mnd gammel. Den har noe helt spesielt ved attituden sin, og har hatt det siden valpekassen. Den andre er og veldig, veldig flott i ringen, men viser seg ikke på samme måte. Selv med samme foreldre, eier og handler. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er overhodet ikke det samme, og om du mener det, så er du helt på jordet, eller feil jorde om så.
OK, så du tror at å være ufin gjør saken din sterkere? Hvorfor det?

Og igjen: vinnermentalitet krever forståelse av konseptet "å vinne".

Bikkja mi er ikke fotogen, uten at jeg forstår hvordan det forklarer saken.

Mange hunder har utstråling som har gitt meg gåsehud uten at de har stått i en utstillingsring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke hun showet fordi hun står med ett bein i hvert hjørne, men fordi hun strammer kroppen, løfter hodet/strekker nakken, er "tilstede" og "viser forbryst". Omtrent som det har blitt beskrevet ang "showing" tidligere i denne tråden. At hun har eksteriørfeil er jeg klar over, det er nettopp derfor hun ikke står i en utstillingsring men heller i skogen ;)

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke mener et enkelt bilde KAN vise IT-faktoren, for den må oppleves.

Og jeg føler enda "en hund som shower" ikke er en hund som "liker å vise seg fram". Hele det begrepet forutsetter at en hund har selvbilde. Det er det som er problemet mitt. En hund som shower er foreløpig ikke beskrevet som mer enn en hund med egenskaper som forsterkes av en utstillingssituasjon pga en eier som utnytter dette godt. Man bruker det som kicker inn på hundens belønningssenter på samme nivå som godbiter, leker og oppmerksomhet. Det er jo ikke noe annet. Det er ikke noe magisk, det er ikke noe utrolig - for det hadde det jo pinade vært mildt sagt revolusjonært om en hund hadde hatt selvbilde og faktisk "følte seg populær" eller "føler seg pen" fordi folk applauderer...

Men du, vi vet jo at mennesker og hunder opererer med ulike språk, også forsøker vi å finne en felles måte å kommunisere på. Vi har et menneskelig språk, og det er nærliggende for oss å bruke det når vi skal forklare noe, selv om vi forsøker å beskrive noe fra canis familiaris.

Det er stor forskjell på å TRO at hunden tenker sånn, og å si at det ser ut som om hunden opplever det sånn - jeg sier det for å gi et bilde, i håp om at du skal kunne projisere det over på hunden. Jeg kan ikke forklare hva som skjer inni hundens hode, nerveimpulser eller belønningssenter i utstillingssammenhengen. Det ville vært gunstig om du tok oss litt mindre bokstavelig, og forsøkte å lese det vi skriver mer billedlig.

Som sagt: Jeg har ikke problem med å forstå at enkelte hunder skiller seg ut i ringen, og at det er vanskelig å forklare hva dette er og hva det kommer av. Det jeg stiller meg skeptisk til er forklaringsmodeller på dette "it" som glir over i menneskeliggjøring av hunden.

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Er det så vanskelig da? En "showete" hund er en hund som enten er trent til å bli en god showhund, eller om man er religiøst overbevist om at den ikke er trent så har den en genetisk pakke fra naturens side som gjør den predisponert til å være "den type hund" som lettere viser seg fram i en showsituasjon. Den er summen av egenskaper som for eksempel miljøberørthet, belønningsfokus, sosialhet og mot. Det er ikke noe magisk; det er omtrent like magisk som at en del hunder har egenskaper som gjør de til bedre sporhunder, lp-hunder eller besøkshunder.

Så lenge en kan se IT allerede i valpekassa på enkelte hunder, er det neppe snakk om mye læring som ligger til grunn.

Det er godt mulig det er genetisk - men det er ikke slik at alle avkommene til en showstopper blir like store blikkfang i ringen. Det er klart at mentalitet spiller inn - en redd, usikker, bundet eller daff hund blir ikke en showstopper.

For øvrig er vel DU den eneste som bruker ordet magi i denne diskusjonen.

Og du sier det jo selv, om du ikke ser det - det er summen. Det er hele pakka, og det er henimot umulig å oppdele pakka i enkeltkomponenter. Også fordi det er ikke det samme i hver enkelt rase eller hvert enkelt individ som gir IT. Jeg mener du prøver å overforenkle noe som er henimot en magefølelse - en kollektiv magefølelse som gjør at en hund blir en WOW hos "alle" dommere og publikummere.

Det er lettere å anerkjenne at en slik hund gir meg fysisk gåsehud, enn å definere hvordan en slik hund er. At den er av CK-kvalitet er en forutsetning, og en kan skrive en lang kritikk om hundens feil og fortrinn. Men fra CK til BIS er ikke alltid like lett å finne faktiske kynologiske begrep for.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har opplevd en gang å faktisk bli rørt til tårer av å sitte titte på en hund, det var på crufts i 2004. Har sett mye på hunder, men å se den hunden var rett og slett en lyrisk opplevelse for meg. Det var rett og slett vakkert og en opplevelse jeg tar med meg for livet.

Det er den største "It" opplevelsen jeg har hatt.

Hvorfor den var det er klin umulig å beskrive, jeg ble rett og slett overveldet av føleser av å sitte titte på hunden i ringen.

Og jeg var ikke alene, det satt flere ringside og bare gapte. Det var faktisk ikke en rase jeg var intressert i en gang, var vel første gang jeg så den live. Men jeg bare ble der for å fortsette se i den ringen i 2 timer etter å ha sett den hunden. Jeg ville de den igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters"..

Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

Det er vel irrelevant hva hundens intensjon er, så lenge den gjør det og trives med det (men det er underforstått i hele showing-begrepet; en hund som ikke trives shower ikke, og en kan ikke tvinge fram det som ligger i IT-følelsen)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren som vant Gundog Group på Crufts idag har akkurat det som diskuteres her. Likte også at den ble ført i løst bånd.

Veldig enig med deg der! Og spesielt med det siste. Den løp og viste seg for egen maskin, den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Du er så utrolig god på å beskrive ting og få frem det du mener :lol: *ser for seg en mann smyge seg frem som en faktisk katt*

Har de lagt ut film av gruppene? I såfall, kan noen linke til labradoren? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...