Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som shower


Mari
 Share

Recommended Posts

En av de tingene som gir meg wow-opplevelse ringside er når hundene løper på en effektiv måte, vet ikke akkurat hva det heter på fint jeg, men noen hunder løper litt sånn humptibumti bortover, det ser ut som de må bruke mye energi for å komme seg framover, mens andre flyter avsted. Moby tilhører definitivt den siste kategorien. Alle raser flyter jo ikke elegant og energiøkonomisk avsted, uansett hvor velskapte og veltrente de er, og da lurer jeg alltid hva dommeren ser i en sånn hund hvis den blir plassert. Det kan ha noe å gjøre med at jeg ikke er utdannet dommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser D

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke me

Det er ikke alltid det holder å se en enkeltvideo av den ene hunden, fordi showing ser jo ulikt ut på ulike raser. En engelsk bulldog kan showe, men det ser neppe likt ut som en flat, greyhound eller

Hadde en som kunne følge dommeren med blikket, jeg.. Sånn "se HER - her er jeg jo!? Hva leter du etter NÅ, da??" - hun gjorde også det fantastiske "trikset" å blunke med det ene øyet stadig vekk. Skal si det var mang en dommer som ble rimelig fasinert, ja.

At hun også hadde den flotteste fargen og "presence" man kunne tenke seg - tja, det ble endel BIS'er av det.

Men ja, det er umulig å forklare - man ser det når man ser det. Og det er akkurat dèt som gjør at man plutselig synes en eller annen hund bare er helt fantastisk fin, selv om man vanligvis ikke liker rasen engang...

Det synes også oftere hvis man sitter og ser gruppefinalene, enn enkeltraser. Og nei - det kan ikke innlæres, men det er noe de bare har. En "proff" handler greier dog å ta vare på det og vise det fram litt ekstra. Og en uproff handler greier lett å sabotere det.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skikkelig showhund LIKER å vise seg frem. Den springer med selvtillitt og utstråling. Som nevnt tidligere kan den ofte, som alle andre hunder, ha feil. Feilene er det dog lett å overse dersom hunden virkelig har skikkelig showfaktor og attitude. Det har neppe bare noe med forsterkning å gjøre. En god handler kan få frem showhunden i en hund, f.eks. Det er litt mer sammensatt enn som så. :) For MEG har showing utrooolig mye med bevegelser og driv å gjøre.

Veldig enig i det. Jeg husker en briard som ble bamsevinner en gang i tiden. Den var ingen god briard sånn sett - lyse øyne, lys pels, fryktelig front - men han viste seg så himla bra og stilig at det var vanskelig for de fleste dommerne å komme utenom ham. JEG ville aldri hatt valp etter den hunden, men at han var stilig i ringen? Utvilsomt :).

Showe, blir ikke det det samme som at hunden er heit/ivrig (og kan det den skal, slik at iveren rettes mot det den har lært, nemlig å trave/stille seg opp)? Heite hunder shower, slik jeg ser det. Jeg tror hunden har særdeles liten forståelse av at den "viser frem den fine kroppen sin som blir bedømt".

Jeg vil kanskje si det sånn at en showhund er veldig ofte en heit hund, men det er ikke nødvendigvis sånn at en heit hund er en show-hund. :)

Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er den mest erfarte tilskuer til utstilling.

Jeg tror du ville skjønt mer av det om du faktisk satt på ei utstilling og fulgte med på finalene f eks. Da fikk du sett flere hunder samtidig og sett forskjellen - sett at du antakelig la merke til enkelte hunder mer enn andre, kanskje uvisst av hvilken grunn :).

MEN - det er jo ikke sånn at det bare er såkalte "showhunder" som vinner og plasserer seg i gruppesammenheng. F eks syntes jeg det var urkjedelige hunder i BIS-finalen på Lillestrøm i fjor. Det var ingen jeg fikk sånn wow-følelse for. Det var rett og slett litt kjedelig, for man fikk ingen favoritter der man satt :).

Forresten - da Willy ble BIS i Letohallen i romjula i fjor, merket jeg veldig godt at han responderte på applaus rundt ringen *ler*. Da vi skulle inn i BIS-finalen var han tent, men ikke så tent som han var i gruppefinalen. Men da heiagjengen klappet og ropte kjente jeg at han la inn et ekstra gir likevel :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om noe mer enn godbiter og innlærte øvelser. For å vise motsetningen så kan jeg trekke frem C - hun syntes det var greit nok på utstillingsområdet, men så fort vi krysset ringbåndet datt halen ned. Hun mistrivdes i settingen. En showstopper er motsatt - den stortrives når man krysser ringbåndet og får ekstra oomph av applaus.

Æh, jeg kjenner jeg blir litt sånn... Hvordan vet man at en hund "shower ekstra pga applaus" og hvordan i alle dager skal dette forklares rent hundepsykologi-messig? Har hunder så stor forståelse at de forstår at APPLAUS er en bra ting? Eller har bare eier vært flink å belønne inne i ringen slik at ringen er en positiv greie? Jeg klarer ikke helt å ta innover meg at en hund skal ha noen forståelse av at folk applauderer DEN SELV. Tror ikke hunder er så avanserte i forståelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du ville skjønt mer av det om du faktisk satt på ei utstilling og fulgte med på finalene f eks. Da fikk du sett flere hunder samtidig og sett forskjellen - sett at du antakelig la merke til enkelte hunder mer enn andre, kanskje uvisst av hvilken grunn :).

Jeg har gjort det altså. Vært skriver på et knippe utstillinger og vært tilstede noen hele dager. Riktignok lenge siden nå. Og ikke på veldig mange.

Men jeg har ikke utstillingsinteressen da. Kanskje det er derfor det skranter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æh, jeg kjenner jeg blir litt sånn... Hvordan vet man at en hund "shower ekstra pga applaus" og hvordan i alle dager skal dette forklares rent hundepsykologi-messig? Har hunder så stor forståelse at de forstår at APPLAUS er en bra ting? Eller har bare eier vært flink å belønne inne i ringen slik at ringen er en positiv greie? Jeg klarer ikke helt å ta innover meg at en hund skal ha noen forståelse av at folk applauderer DEN SELV. Tror ikke hunder er så avanserte i forståelsen...

Den reagerer på stemningen, og stemningen blir annerledes når det applauderes. Om det applauderes for den eller en annen spiller ingen rolle for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æh, jeg kjenner jeg blir litt sånn... Hvordan vet man at en hund "shower ekstra pga applaus" og hvordan i alle dager skal dette forklares rent hundepsykologi-messig? Har hunder så stor forståelse at de forstår at APPLAUS er en bra ting? Eller har bare eier vært flink å belønne inne i ringen slik at ringen er en positiv greie? Jeg klarer ikke helt å ta innover meg at en hund skal ha noen forståelse av at folk applauderer DEN SELV. Tror ikke hunder er så avanserte i forståelsen...

Hunder lærer fort at applaus er noe bra. Du kan sammenligne det med en klikerlyd feks, masse applaus er mange klikk, og da gjør/gjentar jo hunden den gjør i det den får signalet om at det den gjør er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder lærer fort at applaus er noe bra. Du kan sammenligne det med en klikerlyd feks, masse applaus er mange klikk, og da gjør/gjentar jo hunden den gjør i det den får signalet om at det den gjør er bra.

Joda, men det fjerner jo litt av poenget med at hunden "shower". Da er den jo heit fordi den blir forsterket (av applaus, og ikke godbit som jeg nevnte tidligere). See what I mean?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å forklare hva showing er, tydeligvis.

For å ta det jeg hang meg opp i først, så nei - en hund trenger ikke å være heit for å showe. Nora er en heit hund, hun shower ikke. Dina var ikke en heit hund, hun showet. Hun har til tross for størrelse, lengde og grovhet fått svært gode resultater i utstillingsringen. Det er heller ikke nødvendig å være en showrase for å gjøre det bra, bare å se på Bamse-vinnerene det, det er ikke alle rasene der som er showraser, liksom.

Ja, dyktige utstillere har gjerne hunder som shower. Dyktige utstillere veit hvordan de finner den valpen i valpekassa som shower. Det holder ikke å være bare pen, de må "vite" det også. De er som regel lette å stille ut, de løper pent og stiller seg opp pent, og de flørter gjerne med publikum. Man ser at de liker oppmerksomhet (det er ikke alle hunder som gjør det) og som Line sier, reagerer positivt på applaus (det er ikke alle hunder som gjør det heller), og de flørter gjerne litt med dommeren. Det er en grunn til at de samme hundene vinner om igjen og om igjen for mange forskjellige dommere (man skal være rimelig nymfoman for å klare å ligge seg til gode resultater når man vinner på utstilling etter utstilling,liksom), det er fordi at hunden utstråler "noe" som gjør at vi ser den.

Nå ligger det flust av gruppefinaler fra crufts på youtube, de varer en 40 minutter om du skal ha med deg hele bedømminga (og det burde du om du vil se showing, de 2 minutters klippene er bare plasseringa). Det er ikke alle BIR-hunder som shower (det er langt mellom hundene som virkelig shower), men innimellom så er det eksempler på hunder som har it-faktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser DEN hunden, som jeg bare MÅ se på, som gir meg gåsehud, og for meg er en soleklar vinner.

Det er mange pene hunder, det er mange som beveger seg fint. Men hele pakka med ståpels hos publikum, det ser en søren klype meg ikke altfor ofte, i hvert fall ikke på ordinære utstillinger.

Og jeg mener fremdeles at IT er så gjennomsyrende for alt som skjer i ringen, at det er vanskelig å eksemplifisere med bilder.

Jeg prøver å komme fram til det samme som deg. Hva dette er for noe. Og de forklaringene jeg får er forklaringer som umiddelbart plinger inn i hjernebarken min som "det der gjør bikkja mi for godbiter".


Det jeg kanskje forsøker å si er at for MEG - i mitt hode - virker "showing" mer som at man har en hund som gjennom en eller annen form for ytre motivator gjør seg ekstra til. Den gjør ting som vi mennesker forbinder med showing, men som for hunden neppe har samme intensjon. For meg er beskrivelsene på "showing" mer hundespråkets måte å si til meg "hele kroppen min fokuserer på et mål".

3601771304_ebda7db3a8.jpg

Her "shower" Luna i skogen....

Nei, dette er ikke showing - dette er en hund stramt fokusert på en elg eller et blåbær utenfor bildet. Det er en hund som har låst fokuset på et eller annet, som har gitt deg muligheten til å ta et relativt fint bilde av en stående hund. Det er et vakkert høstbilde, men det oser ikke BIS-vinner av dette.

Du er ganske fastlåst på at det må være shapet og belønnet og kommer fra ytre påvirkning - mens jeg mener at den omp'en og wow'en og shitfuckforenhund en ser etter er noe som kommer fra hunden selv, det er en indre glød - i mangel på et bedre ord - som gjør at de EROBRER sine ringer.

Jeg vet for øvrig om mange hunder som står stramt og fint i skogen og som løper effektivt og uanstrengt på jordene, men som klapper sammen i ringen og ser ut som potetsekker på trinser. Det er IKKE en show-hund, selv om den har forutsetninger.

(Og derfor skal en som oppdretter se på avlsdyrene i ulike settinger, for det finnes også mange hunder som har lært å stå rolig i utstillingsringen, men som i en annet presset situasjon faller sammen som et korthus. Disse er for øvrig heller ikke showstoppere, de er derimot som du snakker om godt trent.)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det fjerner jo litt av poenget med at hunden "shower". Da er den jo heit fordi den blir forsterket (av applaus, og ikke godbit som jeg nevnte tidligere). See what I mean?

Nei. Den har attityden fra før, og den blir forsterket av applausen, slik at den gir på ennå mer. En hund som ikke "trives i seg selv" kan også lære at applaus er positivt, men den vil ikke show'e på samme måte lell.

Oabba kan jeg få til å trave nyyyyydelig i ringen, men hun henger etter med lavt hode *detta ækkeno gøy*

Valpis stråler *jippi, vi gjør noe sammen og huiogheiogfallerallera* men jeg vet ikke om hun vil trave godt (vi har ikke øvd på sånt vi :P ).

Det er ingen tvil om hvem av de to som bli lagt merke til i en ring ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er egentlig umulig å forklare, jeg får litt sånn "Flash Dance" følese for hunder som virkelig shower. Det er vel det nærmeste jeg kommer en forklaring. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg ikke har bilde av hunden min i en representabel utstillingsring, hadde det utgjort den store forskjellen altså? Det er da vel ett fett om bikkja mi står i skogen, utenfor butikken eller i en utstillingsring? Bikkja mi er ikke miljøberørt, den stiller seg opp sånn når jeg gjør de tingene jeg vet trigger den kroppsholdninga.

Og menes det virkelig at man tror hunder "vet de er pene selv"? Eller har jeg misforstått? Dette bør jo umiddelbart forskes på, da det tyder på mer forståelse enn selv delfinen som vel er av de eneste dyrene ved siden av sjimpanser og tildels skjærer som som viser tegn på forståelse for "selvbilde" og "et jeg"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser DEN hunden, som jeg bare MÅ se på, som gir meg gåsehud, og for meg er en soleklar vinner.

Det er mange pene hunder, det er mange som beveger seg fint. Men hele pakka med ståpels hos publikum, det ser en søren klype meg ikke altfor ofte, i hvert fall ikke på ordinære utstillinger.

Jepp - helt enig. Også er det jo heller ikke sånn at en hund viser seg fram like bra hver gang. Det er ikke hver gang man synes den store stjerna er like bra, rett og slett, men den er STORT SETT veldig bra og ofte bedre enn de andre :).

Sorry at jeg ikke har bilde av hunden min i en representabel utstillingsring, hadde det utgjort den store forskjellen altså? Det er da vel ett fett om bikkja mi står i skogen, utenfor butikken eller i en utstillingsring? Bikkja mi er ikke miljøberørt, den stiller seg opp sånn når jeg gjør de tingene jeg vet trigger den kroppsholdninga.

Vel - det er kanskje et poeng når vi snakker om show-attitude, eller? Da er det vel underforstått at det er I utstillingsringen... hvordan bikkja er utenfor ringen eller i skauen er jo et fett- det er ikke der dommeren ser dem, sant?

Og menes det virkelig at man tror hunder "vet de er pene selv"? Eller har jeg misforstått? Dette bør jo umiddelbart forskes på, da det tyder på mer forståelse enn selv delfinen som vel er av de eneste dyrene ved siden av sjimpanser og tildels skjærer som som viser tegn på forståelse for "selvbilde" og "et jeg"?

Nei - det handler selvsagt ikke om at hunden er selvbevisst og mener den er guds gave til hundeverdenen. Det handler om at det er en hund som behersker og LIKER settingen på en utstilling og "gir alt" for å sjarmere omgivelsene på en måte. Ikke fordi den vet den er pen, men fordi den LIKER å vise seg fram og få oppmerksomhet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg vanskelig, det er ikke poenget mitt altså :P men:

Hvis hunden skal LIKE å vise seg fram så forutsetter man jo at hunden skjønner den viser seg fram. Og det forutsetter at hunden forstår den blir sett, ergo ha selvbilde...

Oppmerksomhet er jo noe som forsterker hundens belønningssenter, for enkelte hunder er jo oppmerksomhet omtrent som å få godbiter, jakte hare eller det som måtte være av stimuli.

For meg virker det da foreløpig som "showete" hunder er hunder som har fått trening og/eller gener som gjør de predisponert for å "få belønningssenteret aktivert" av ting som faller innunder en "ring" det være utstilling, lydighet eller freestyle for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg ikke har bilde av hunden min i en representabel utstillingsring, hadde det utgjort den store forskjellen altså? Det er da vel ett fett om bikkja mi står i skogen, utenfor butikken eller i en utstillingsring? Bikkja mi er ikke miljøberørt, den stiller seg opp sånn når jeg gjør de tingene jeg vet trigger den kroppsholdninga.

Og menes det virkelig at man tror hunder "vet de er pene selv"? Eller har jeg misforstått? Dette bør jo umiddelbart forskes på, da det tyder på mer forståelse enn selv delfinen som vel er av de eneste dyrene ved siden av sjimpanser og tildels skjærer som som viser tegn på forståelse for "selvbilde" og "et jeg"?

Men kjære vene, legg litt godvilje til, da vel?

For det første - jeg skrev at det kan være stor forskjell på hvordan en hund viser seg i ringen og utenfor ringen.

For det andre hadde jeg sagt det samme om det var et RC plastikkbånd rundt dyret, med lyngen høvlet unna for å være utendørs utstillingsring. At hun står med fire bein i hvert sitt hjørne er fint og praktisk, men det gjør henne ikke til en showstopper. Det krever mye mer, og det krever færre åpenbare eksteriørfeil hos henne. Beklager, dette er ikke personlig, men fakta.

For det tredje er vi ikke fullt så overfladiske og dumme som du tiltror oss - vi tror ikke at hundene er klar over sine titler og prestasjoner, og gremmes når de får et kilo for mye på den flotte kroppen sin, og liker å gå rundt og være deilige. Men noen hunder elsker å vise seg fram - om dyret ditt hadde det minste antydning til showstop-attitude på det bildet, ville hun for eksempel kunnet sett i kameraet og FORLANGT vår oppmerksomhet. Du leter aldri etter en showstopper, den står seg ut og forlanger å bli sett.

På samme måte kreves det mer av en hund som skal vinne VM i bruks/lydighet/agility/HTM enn trenbarhet. Tenk deg en hund i HTM som kunne alle triksene og rutinene på vanskeligste nivå, men bare gikk der uten noen form for gnist, attitude, lekenhet eller "flørting" med dommerne. Det er ingen blikkfang-ekvipasje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg vanskelig, det er ikke poenget mitt altså :P men:

Hvis hunden skal LIKE å vise seg fram så forutsetter man jo at hunden skjønner den viser seg fram. Og det forutsetter at hunden forstår den blir sett, ergo ha selvbilde...

Oppmerksomhet er jo noe som forsterker hundens belønningssenter, for enkelte hunder er jo oppmerksomhet omtrent som å få godbiter, jakte hare eller det som måtte være av stimuli.

For meg virker det da foreløpig som "showete" hunder er hunder som har fått trening og/eller gener som gjør de predisponert for å "få belønningssenteret aktivert" av ting som faller innunder en "ring" det være utstilling, lydighet eller freestyle for den saks skyld.

Si det til basenjiene jeg har hatt og har i hus a.. Ingen av de brydde seg om ros, godbit eller oppmerksomhet fra andre sånn generelt. Begge er og var avslappet på utsttillingsområdet, sov og slappet av. Så fort utstillingsbåndet var på og vi entret ringbånd så poff var de med. Rio er nok godt trent, Cosmo var ikke det (han showet forøvring mer enn Rio). Raptus elsker applaus og blir vill i nikkersen av det, gud veit hvorfor.

Jeg vet heller ikke hvordan forklare det, man ser det når man ser det og jeg tror ikke det handler om at "handler har godbit".

Tesh er overhode ingen shower, hun gjør det hun skal men hun blir fort glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg ikke har bilde av hunden min i en representabel utstillingsring, hadde det utgjort den store forskjellen altså? Det er da vel ett fett om bikkja mi står i skogen, utenfor butikken eller i en utstillingsring? Bikkja mi er ikke miljøberørt, den stiller seg opp sånn når jeg gjør de tingene jeg vet trigger den kroppsholdninga.

Og menes det virkelig at man tror hunder "vet de er pene selv"? Eller har jeg misforstått? Dette bør jo umiddelbart forskes på, da det tyder på mer forståelse enn selv delfinen som vel er av de eneste dyrene ved siden av sjimpanser og tildels skjærer som som viser tegn på forståelse for "selvbilde" og "et jeg"?

Ok, hunder har en personlighet - enkelte hunder liker å vise seg frem, på samme måte som mennesker liker det.

Noen mennesker hadde vært lite komfortable i en setting der de skulle vise seg frem, samme er enkelte hunder på utstilling.

Forståelig om du legger godviljen til?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene, legg litt godvilje til, da vel?

For det første - jeg skrev at det kan være stor forskjell på hvordan en hund viser seg i ringen og utenfor ringen.

For det andre hadde jeg sagt det samme om det var et RC plastikkbånd rundt dyret, med lyngen høvlet unna for å være utendørs utstillingsring. At hun står med fire bein i hvert sitt hjørne er fint og praktisk, men det gjør henne ikke til en showstopper. Det krever mye mer, og det krever færre åpenbare eksteriørfeil hos henne. Beklager, dette er ikke personlig, men fakta.

For det tredje er vi ikke fullt så overfladiske og dumme som du tiltror oss - vi tror ikke at hundene er klar over sine titler og prestasjoner, og gremmes når de får et kilo for mye på den flotte kroppen sin, og liker å gå rundt og være deilige. Men noen hunder elsker å vise seg fram - om dyret ditt hadde det minste antydning til showstop-attitude på det bildet, ville hun for eksempel kunnet sett i kameraet og FORLANGT vår oppmerksomhet. Du leter aldri etter en showstopper, den står seg ut og forlanger å bli sett.

På samme måte kreves det mer av en hund som skal vinne VM i bruks/lydighet/agility/HTM enn trenbarhet. Tenk deg en hund i HTM som kunne alle triksene og rutinene på vanskeligste nivå, men bare gikk der uten noen form for gnist, attitude, lekenhet eller "flørting" med dommerne. Det er ingen blikkfang-ekvipasje.

Jeg mente ikke hun showet fordi hun står med ett bein i hvert hjørne, men fordi hun strammer kroppen, løfter hodet/strekker nakken, er "tilstede" og "viser forbryst". Omtrent som det har blitt beskrevet ang "showing" tidligere i denne tråden. At hun har eksteriørfeil er jeg klar over, det er nettopp derfor hun ikke står i en utstillingsring men heller i skogen ;)

Og jeg føler enda "en hund som shower" ikke er en hund som "liker å vise seg fram". Hele det begrepet forutsetter at en hund har selvbilde. Det er det som er problemet mitt. En hund som shower er foreløpig ikke beskrevet som mer enn en hund med egenskaper som forsterkes av en utstillingssituasjon pga en eier som utnytter dette godt. Man bruker det som kicker inn på hundens belønningssenter på samme nivå som godbiter, leker og oppmerksomhet. Det er jo ikke noe annet. Det er ikke noe magisk, det er ikke noe utrolig - for det hadde det jo pinade vært mildt sagt revolusjonært om en hund hadde hatt selvbilde og faktisk "følte seg populær" eller "føler seg pen" fordi folk applauderer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe annerledes for mennesker som liker å vise seg fram heller. Det kicker inn i menneskets belønningssenter, de liker oppmerksomhet... ;) Skjønner ikke hvorfor man skal gjøre alt så himla vanskelig...

Det er moro å se hunder som shower i ringen, akkurat som at det er moro å se LP hunder som storkoser seg når de jobber, fremfor å daffe rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tíbrá er en hund som shower. Fra hun passerer ringbåndet "eier" hun ringen. Utrolig moro å stille sånne hunder!

168133_10150383486285641_7766829_n.jpg

249819_10150644476810641_5820696_n.jpg

284163_10150747531860641_325964_n.jpg



Ikke de beste forholdene i Lillestrøm, det er lettere utendørs. Det ser jo ut som om jeg kun har den rosa drakten, men det er nå bare sånn at den hører litt til Tíbrá :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...