Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser D

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke me

Det er ikke alltid det holder å se en enkeltvideo av den ene hunden, fordi showing ser jo ulikt ut på ulike raser. En engelsk bulldog kan showe, men det ser neppe likt ut som en flat, greyhound eller

Skrevet

Må helt ærlig si at jeg synes mye av denne "showingen" ser mer ut som en hund som er veldig ivrig på å få noe godt. Luna strekker seg også godt ut i steget, strammer seg opp og er helt "på" så fort jeg fisker opp en tørket oksepenis fra lomma. Da kan hun gå fri ved fot til enden av jorda og den ser ut som en tinnsoldat som marsjerer. Alle bevegelser har mål og mening (nemlig å få den fantastiske oksepenisen).

Samme effekt oppnås med tørrfisk.

Skrevet

En hund som shower i ringen er ikke bare på jakt etter godbiter, slik jeg ser det. En skikkelig showhund LIKER å vise seg frem. Den springer med selvtillitt og utstråling. Som nevnt tidligere kan den ofte, som alle andre hunder, ha feil. Feilene er det dog lett å overse dersom hunden virkelig har skikkelig showfaktor og attitude. Det har neppe bare noe med forsterkning å gjøre. En god handler kan få frem showhunden i en hund, f.eks. Det er litt mer sammensatt enn som så. :) For MEG har showing utrooolig mye med bevegelser og driv å gjøre.

En portis som shower beveger seg gjerne slik:

pic.JPG

Strekker seg skikkelig ut, har hodet hevet og ser stolt og selvsikker ut. :) Flott!

Skrevet

Det finnes nok flere videor av min Moby - men her er han i alle fall:

(Den første beardisen som blir presentert og min Milla er 6 min inn i videoen)

Noen bare "har det" og det er det som gjør at folk som ikke engang kjenner rasen ser at DET er en fantastisk flott hund. (Så kan hunden såklart ha litt småfeil både her og der - behøver ikke være perfekte på langt nær for å vinne 100-150 BIR når man shower slik..)

Susanne

  • Like 2
Skrevet
En hund som shower i ringen er ikke bare på jakt etter godbiter, slik jeg ser det. En skikkelig showhund LIKER å vise seg frem. Den springer med selvtillitt og utstråling. Som nevnt tidligere kan den ofte, som alle andre hunder, ha feil. Feilene er det dog lett å overse dersom hunden virkelig har skikkelig showfaktor og attitude. Det har neppe bare noe med forsterkning å gjøre. En god handler kan få frem showhunden i en hund, f.eks. Det er litt mer sammensatt enn som så. :) For MEG har showing utrooolig mye med bevegelser og driv å gjøre.

En portis som shower beveger seg gjerne slik:

Strekker seg skikkelig ut, har hodet hevet og ser stolt og selvsikker ut. :) Flott!

Hva er forskjellen på bevegelser og bevegelser da?

Strekker seg skikkelig ut gjør min hund også på godbiter, holder hodet hevet gjør også min hund hvis jeg har ei tynn utstillingsline som jeg drar loddrett oppover (forsåvidt gjør hun også det frivillig hvis jeg har godbitene innen syns rekkevidde), og stolt og selvsikker ser hun iallefall ut som når hun både vet at det er noe helt sinnsykt hinsides fantastisk av en godbit som er på tur, og jeg roser mye for hva enn det er hun gjør rett.

Skrevet

En kan selvfølgelig trene på mye, både å stå pent og å løpe korrekt. En god handler kan få fram mye i en god hund, og gjøre den flott. Men den rette attituden - den kan ikke trenes inn med verken oksepenis, tørrfisk, frolic eller kjøttkaker. Og den attituden, den kan en av og til se allerede i valpekassa. Det er noe med gå på-viljen, selvtilliten, broiler-baby-faktene, nysgjerrigheten og spiriten. Det er vanskelig å sette ord på, men de må ha litt guts for å digge ringen som showstopperne gjør. Det er ofte de med litt mye meninger og attitude som kan bli best, for det er lettere å dempe enn å få fram spruten vi vil se.

Vi hadde to kullsøstre, som begge ble stilt en god del.

Den ene var av en bedre type - gjennomført sunt konstruert med unntak av noe svake mellomhender, kraftig men likevel feminin, gode rasedetaljer, en gjennomført god hund som ble champion to år og 16 dager gammel med sitt 11. cert, som "alltid" var plassert i BTK og hevdet seg på raseklubbens topp 10-liste, og som en egentlig ikke fant noen feil på.

Bortsett fra at hun syntes utstilling var grisekjedelig. Hun var godt vinklet og hadde en enhver konstruksjonsmessig forutsetning for å kunne bevege seg, men hun så ikke hensikten. Hadde hun løpt en runde, fikk det holde, dommeren fikk se det den skulle se med en gang. Hun dro i lenka - men der de med sprut drar framover, dro hun seg innover i ringen for å løpe en mindre sirkel enn de som løp i ytterkant. Hun jukset og saboterte, og hun hadde ingen behov for å vise seg fram. Mentalt stødig som bare det, flokkleder og en flott hund, trygg og avslappet til verden - men det var møkkakjedelig. Og dermed var hun sjelden BIR, det var ofte noen som løp fra henne, bokstavelig talt.

Søstra, derimot, var en noe lettere modell, hun var noe høystilt på beina, hun kunne hatt en bedre front, hun hadde feil i tegningene, og kunne lett plukkes fra hverandre. Der søstra lå jevnt over på bøtteplass nesten hver gang, var dette ei tispe som fikk fra gult (og da snakker vi gammeldags gult, dette er tilbake til 1990-tallet) til BIR.

Men hun viste seg fram! Hun elsket ringen, hun hadde rett og slett et glimt i øyet og et litt rampete uttrykk, og mange dommere kunne ikke se bort fra omp'en hennes. Hun løp og løp, det var uanstrengt og ivrig, og hun viste med hele seg at hun elsket ringen, og elsket å få være med på moroa. Hun hadde "stage presence" og IT-faktor. Hun fikk "kun" fire cert, og plassen bak storcertet et par ganger - fordi en kunne ta henne på både konstruksjon og type. Men hun slo også sin søster flere ganger, fordi søstra ble litt "dull & bland" for de som fokuserte på bevegelser.

Om en kunne fått forent deres kvaliteter, så hadde en hatt en ustoppelig hund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker jeg så en papillon på Svensk Vinner som virkelig showet! Hun logret som bare det, hadde skikkelig sjarm, løp som en gudinne! :wub: Hun var overhode ikke perfekt, det var mange hunder i ringen som var bedre konstruert enn henne, men hun vant likevel klassen fordi hun viste seg så godt frem. Synd jeg ikke har video av det.

Skrevet
Jeg synes buhunden i denne videoen shower. Man ser vertfall at hun storkoser seg i ringen :)

http://vimeo.com/3803665

Amanda, har vel alene gjort at jeg falt litt for buhunden :) Om jeg ikke husker feil tok hun alt på NKK Bergen det året. BIG, BIS, Beste norske OG BIS-veteran, en nydelig hund med det lille ekstra :)

  • Like 2
Skrevet

Kan jeg konkludere med at Luna er en show-hund da? Siden jeg enda ikke har fått noen overbevisende forskjeller? :lol:

Skrevet

Jeg vil også eksemplifisere med to søstre!

Min Aiko er stilt ut 4 ganger etter fylte 9 mnd. Og dette ene og aleine fordi hun elsker utstilling. Hun er den største, tyngste og mest handicappa hunden av alle shibatisper vi noengang har møtt, men jaggu har hun ikke 3 x 1. premie fra gammel ordning og jaggu også Very Good som 2-åring på NKK-utstilling. Vi snakker her om en hund som "burde" blitt diskvalifisert pga de merkelige bakbeinsbevegelsene sine. Hvorfor har ikke det skjedd? Vel, fordi hun elsker å vise seg fram og få oppmerksomhet! Hun løper det hun er god for (som jo ikke er stort, stakkars), står som en påle og lekrer seg under oppstilling, susser på dommeren mens hun står på bordet og logrer gjerne om hun får litt ekstra kos, og responderer så hinsides på sin overentusiastiske eiers ros og stolthet at folk blir regelrett glade av å se på oss. Aiko er en showhund, og det er feks grunnen til at vi ikke konkurrerer i lydighet mer. Det er viktigere å skape "god stemning" og få oppmerksomhet enn å være lydig, nemlig. :lol:

Imouto er en fin shiba, men gjør ikke noe spesielt ut av seg. Sammenlignet med søstra er hun en grå mus eksteriørt, men har nå likevel raska med seg noen gode plasseringer på store, internasjonale utstillinger, som feks BIM fra juniorklasse på MyDog i Gøteborg. Hun gjør det hun skal, men gidder sjelden å investere noe mer. Hun er derimot en racer til å stille seg opp på shibavis, og har en fremragende fysikk som gjør at dommere som går på detalj ofte liker henne. Hun kommer aldri til å bli noen storvinner, men det er ikke viktig for meg heller.

Skrevet
Kan jeg konkludere med at Luna er en show-hund da? Siden jeg enda ikke har fått noen overbevisende forskjeller? :lol:

Etter min mening kan ikke en showhund defineres, den må oppleves. Det er noe med attituden, med it-faktoren, med schwungen og omp'en og alle andre klisjeene fra Idol. Det er også hele pakka, fra å være av CK-kvalitet til å eie ringen. En hund som har IT tillater at en kan overse noen ting en vanligvis ville trukket for, men det må fremdeles være hele pakka.

Jeg kunne ikke satt opp en berner med blå øyne (diskvalifiserende feil) eller en hannhund med manglende kjønnspreg, selv om den hadde fantastisk attitude og showmanship.

  • Like 3
Skrevet
Hva er forskjellen på bevegelser og bevegelser da?

Strekker seg skikkelig ut gjør min hund også på godbiter, holder hodet hevet gjør også min hund hvis jeg har ei tynn utstillingsline som jeg drar loddrett oppover (forsåvidt gjør hun også det frivillig hvis jeg har godbitene innen syns rekkevidde), og stolt og selvsikker ser hun iallefall ut som når hun både vet at det er noe helt sinnsykt hinsides fantastisk av en godbit som er på tur, og jeg roser mye for hva enn det er hun gjør rett.

Hva er poenget ditt? Mener du at showere ikke eksisterer? At alle hunder kan være showere med riktig motivasjon, eller at din hund er en shower? Jeg ser helt ærlig ikke helt hva du prøver å komme fram til.

Kan jeg konkludere med at Luna er en show-hund da? Siden jeg enda ikke har fått noen overbevisende forskjeller? :lol:

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter. Det blir jo påpekt gang på gang at det handler om utstråling, innstilling og selvtillit. At en hund oser noe. Det lille ekstra som er vanskelig å sette fingeren på, men som gjør at du snur deg to ganger etter en hund, selv om det ikke er en rase du er glad i en gang.

Om du får til det med en godbit så handler det vel om at hunden har det i seg fra før, for de aller fleste av oss vil ikke kunne trylle fram dette uansett hvor gode godbiter vi har med oss. Det er noe som kommer innenfra, ikke utenfra.

***

Det hadde vært fint å se flere videoer om noen har. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan det ser ut. :)

Skrevet
Hva er poenget ditt? Mener du at showere ikke eksisterer? At alle hunder kan være showere med riktig motivasjon, eller at din hund er en shower? Jeg ser helt ærlig ikke helt hva du prøver å komme fram til.

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter. Det blir jo påpekt gang på gang at det handler om utstråling, innstilling og selvtillit. At en hund oser noe. Det lille ekstra som er vanskelig å sette fingeren på, men som gjør at du snur deg to ganger etter en hund, selv om det ikke er en rase du er glad i en gang.

Om du får til det med en godbit så handler det vel om at hunden har det i seg fra før, for de aller fleste av oss vil ikke kunne trylle fram dette uansett hvor gode godbiter vi har med oss. Det er noe som kommer innenfra, ikke utenfra.

***

Det hadde vært fint å se flere videoer om noen har. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan det ser ut. :)

Jeg prøver å komme fram til det samme som deg. Hva dette er for noe. Og de forklaringene jeg får er forklaringer som umiddelbart plinger inn i hjernebarken min som "det der gjør bikkja mi for godbiter".

Det jeg kanskje forsøker å si er at for MEG - i mitt hode - virker "showing" mer som at man har en hund som gjennom en eller annen form for ytre motivator gjør seg ekstra til. Den gjør ting som vi mennesker forbinder med showing, men som for hunden neppe har samme intensjon. For meg er beskrivelsene på "showing" mer hundespråkets måte å si til meg "hele kroppen min fokuserer på et mål".

3601771304_ebda7db3a8.jpg

Her "shower" Luna i skogen....

Skrevet

Showe, blir ikke det det samme som at hunden er heit/ivrig (og kan det den skal, slik at iveren rettes mot det den har lært, nemlig å trave/stille seg opp)? Heite hunder shower, slik jeg ser det. Jeg tror hunden har særdeles liten forståelse av at den "viser frem den fine kroppen sin som blir bedømt".

  • Like 4
Skrevet

Ja, ok, da skjønner jeg mer, Kanger.

Jeg tror heller ikke hunden er klar over settingen, borderen. Men jeg kan se for meg at den kan like den alikevel.

Jeg tror heller ikke at det er noe unikt med utstillingsringen. Det samme gjelder jo lydighetsringen. Enkelte hunder er bare mer enn andre i samme setting.

Og for å være helt ærlig tror jeg at det ville vært et helt utrolig syn å se min avdøde bulldog Töddel i jakt på villsvin. Men på en annen måte vil jeg tro.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Bilder av Blaze.

Ett eksempel, imens andre står å henger og slenger så står Blaze gjerne stram og bare "lyser".

162727_10150338142170072_3506658_n.jpg

Blaze er en sånn hund som bare trenger en til å henge i linen bak, her løper hun vel litt sakte pga glatt gulv. Men hun har 1-1,5 meter line for å faktisk kunne løpe slik for da liker hun og viser seg best. Og hun blir "sett" av dommer og utstillier. Å si rasen er en "show" hund er også å dra det langt... det er en brun hund liksom.

546623_10151577918435072_1088524313_n.jp

599463_10151923890645072_1432444699_n.jp

250111_10152114190345072_1962772931_n.jp

Hun har ett konstant våkent uttrykk, og er MEGET tilstede.

Talli er ikke en slik shower, men i DK for to år siden så hadde hun noen virkelig kanon dager og den ene dagen ble filmet av Siri. Da vil jeg si at Talli showet og viste seg virkelig sammenlignet med andre i rasen.

Jeg viste først en hannhund som virkelig syns det er :yawn: i ringen.

Skrevet

Det virker litt sånn at det kommer mye an på hvor godt hunden trives i settingen, hvor ivrig den er og at handleren har trent godt med hunden på løpingen og oppstillingen. De fleste på utstilling har verken trent mye eller deltar så ofte så da kan de virke litt daffe og usikre eller ukonsentrerte. Kommer det da noen drevne utstillere med hunder som er vant til å være i ringen og liker det, så skiller de seg helt klart ut fra disse daffe hundene som ikke syns det er noe poeng å være der. Jeg ser ihvertfall raskt stor forskjell på "hvermannsen" i ringen og når en proff kommer. De blir blikkfanget med en gang. Det skal tidlig trening til for å få til god oppstilling og bevegelse, noen trener jo helt bevisst mot at de skal ha best mulig traving og steg og stiller de opp fra de er valper. Jeg syns de som Crufts og Westminster er veldig dyktige og alle hundene viser seg bra og løper bra, for de er nok alle ganske proffe. Men i mine øyne er det andre raser som skiller seg mer ut enn andre feks myndene. En mopseller bulldog i elegant flyt og som "shower" blir ikke helt det samme som en grey i fri flyt, syns jeg da. Fordi man har hver sin smak. :)

Nitro liker ikke å være på utstilling og dabber litt av og er ikke like engasjert, mens se han i fri utfoldelse på tur og han traver så elegant bortover med stolt holdning og man bare tenker: wow, for en nydelig bikkje!! :)

Skrevet
Å si rasen er en "show" hund er også å dra det langt... det er en brun hund liksom.

:teehe: Kelpier er utrolig kule små hunder, men de har vel ikke snu-seg-etter-på-gata-wow-faktor, nei. :ahappy: Wow-faktoren sitter på innsiden. :)

Bildet av Blaze sammen med den andre hunden var ganske beskrivende. På videoen ser jeg at Talli er mer tilstede enn de andre, men jeg vil også tippe at hun har en bedre handler som kan hunden sin godt?

Jeg lurer på om de som er best til å identifisere showere er de som er mest erfarne i utstillingsringen. Jeg setter pris på videoene, men jeg har ikke gispet i "jøss, kult!" av noen av de.

Buhunden var søt fordi hun så så munter og glad ut. Talli ser også ut som hun har det bra i ringen.

Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er den mest erfarte tilskuer til utstilling.

  • Like 1
Skrevet
Bilder av Blaze.

Ett eksempel, imens andre står å henger og slenger så står Blaze gjerne stram og bare "lyser".

162727_10150338142170072_3506658_n.jpg

Blaze er en sånn hund som bare trenger en til å henge i linen bak, her løper hun vel litt sakte pga glatt gulv. Men hun har 1-1,5 meter line for å faktisk kunne løpe slik for da liker hun og viser seg best. Og hun blir "sett" av dommer og utstillier. Å si rasen er en "show" hund er også å dra det langt... det er en brun hund liksom.

546623_10151577918435072_1088524313_n.jp

599463_10151923890645072_1432444699_n.jp

250111_10152114190345072_1962772931_n.jp

Hun har ett konstant våkent uttrykk, og er MEGET tilstede.

Talli er ikke en slik shower, men i DK for to år siden så hadde hun noen virkelig kanon dager og den ene dagen ble filmet av Siri. Da vil jeg si at Talli showet og viste seg virkelig sammenlignet med andre i rasen.

Jeg viste først en hannhund som virkelig syns det er :yawn: i ringen.

Ser ut som de andre labber av gårde med bikkjene jo. Slik som du løper holder jeg også på med eldstemann, med samme resultat - må ha gooood avstand for å ikke løpe ned andre :P Dette er forøvrig det jeg kaller attitude i ringen :D

(Herlig intern-konkurranse om seieren i gruppa også :lol: )

Guest Jonna
Skrevet
:teehe: Kelpier er utrolig kule små hunder, men de har vel ikke snu-seg-etter-på-gata-wow-faktor, nei. :ahappy: Wow-faktoren sitter på innsiden. :)

Bildet av Blaze sammen med den andre hunden var ganske beskrivende. På videoen ser jeg at Talli er mer tilstede enn de andre, men jeg vil også tippe at hun har en bedre handler som kan hunden sin godt?

Jeg lurer på om de som er best til å identifisere showere er de som er mest erfarne i utstillingsringen. Jeg setter pris på videoene, men jeg har ikke gispet i "jøss, kult!" av noen av de.

Buhunden var søt fordi hun så så munter og glad ut. Talli ser også ut som hun har det bra i ringen.

Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er den mest erfarte tilskuer til utstilling.

Litt av wow faktoren kommer også ved rasekunnskap. En AK skal ikke daffe rundt, det er en brukshund for pokker. De skal være våkene, kvikke, snu seg på en 5 øring og ha driv og pågangmot og lyse "arbeidslyst". Det kommer ikke av seg selv, og å være i ringen er en "jobb" for hundene mine. De har en oppgave som skal utføres. Og helt klart blir de mye strammere og mer driv pga det. De er jo ute på jobb med "muttern".

Og en hund som viser dette, og er rasetypisk (det betyr ikke feilfri, den hunden fins ikke) er en god shower for meg. Den har "attitude"

Skrevet

Det handler om noe mer enn godbiter og innlærte øvelser. For å vise motsetningen så kan jeg trekke frem C - hun syntes det var greit nok på utstillingsområdet, men så fort vi krysset ringbåndet datt halen ned. Hun mistrivdes i settingen. En showstopper er motsatt - den stortrives når man krysser ringbåndet og får ekstra oomph av applaus.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...