Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke kriterier må innfris for at en gruppe hunder kan kalles en rase?

Er det lukkede stambøker? Isåfall, over hvor lang tid? Er det et spesielt register, isåfall, hvorfor akkurat det registeret? Er det egenskaper (fysiske/mentale)? Utseende?

Føler du at det er større forskjeller innad i rasene enn mellom de?

Skrevet

For meg er en rase en som er godkjent av FCI. Om det er åpen eller lukket stambok, eller hvor lenge den har vært sånn, spiller ingen større rolle for min del.

For folk som er medlem av andre organisasjoner vil en "rase" kunne være forskjellig - f.eks. en del amerikanske organisasjoner som godtar yorkie- og cockapooer og sånn...

Forskjellen innad i en rase kan absolutt være større enn forskjellen mellom to raser. Det fines mange "søskenraser" som er veldig like hverandre (både fordi de kanskje har samme opphav, eller simpelthen bare er avlet for å være like).

Engelsk toy terrier, manchester terrier og black/tan dvergpincher er eksempel på raser som er veldig visuelt like, og selv om de så absolutt skal ha tydelige forkjellige eksteriøre trekk. Så vil jeg tro at dårlig avl enkelt kan få de til å "ligne hverandre".

Det samme med bichon havanaise og coton de tulear - coton skal ha en karakteristisk rygglinje - mangler den så er den klart lik havanaisen og motsatt. Man kan da selvsagt også mistenke parring mellom dem...

MEN jeg synes likevel det kan være feil å karakterisere alle hunder som ikke har en godkjent FCI-status som blandinger... Det finnes flertallet hundetyper som har vært renavlet i generasjon etter generasjon, selv om ikke noen har giddet å ta de inn til FCI for vurdering. Og da blir "rase" plutselig litt vanskeligere å definere sånn 100%..

Susanne

Skrevet

For meg er rase der man har en gruppe med individer som har karakteristiske likheter og egenskaper, som også vil videreføre disse egenskapene/likhetene ved avl..

Feks jeg mener at labradoodle er ikke en rase fordi man ikke kan si for sikkert hvordan avkommene er.

  • Like 1
Skrevet

En rase for meg er en gruppe individer som er såpass homogene at man kan forutsi sånn noen lunde hva man får i neste generasjon, både når det kommer til eksteriør, mentalitet og arbeidsegenskaper. At FCI har godkjent den enda, er ikke et must for meg, da det er flere raser som er bl.a. godkjent av nasjonale kennelklubber, før de blir FCI godkjent. Alle raser har jo vært der en eller annen gang. Altså ventet på en FCI godkjenning.

Lukket stambok er ikke et krav for meg heller, da bl.a. mudien har åpen stambok i Ungarn enda, men likevel FCI godkjent (ergo er ikke lukket stambok heller et krav for FCI).

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Working Kelpie er å annse som en rase med lukket stambok. Den har ingen rasestandard utover arbeidsegenskaper og en beskrivelse av at de skal ha 4 bein o.l.

Den er ikke godkjent av FCI og kommer aldri til å bli det. Men jeg annser det likefullt som en rase og de fleste land (feks NKK/DKK/SKK) registrerer det i sin kennel klubb sine registere og utleverer stamtavler.

De vil aldri kunne stilles da opphavslandet IKKE ønsker å få den FCI godkjent for å fjerne fokus fra gjeting som hovedegenskap.

Når man leser hvilken krav enkelte har her, så er dette ingen rase :)

Skrevet

Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Skrevet

Amerikansk pit bull terrier og hvor forskjellige de kan være. Begge er champions.

Eddie

682202.jpg

gaffslimitededition.jpg

Soleil

SoleilSide.jpg

soleilWin.jpg

(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Skrevet
(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Skrevet

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Skrevet
Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Alle amstaffer er i bunn og grunn pit buller, da amstaffen ikke har andre raser i seg enn pit bull.

Men på registeringspapirer (to hovedstambokførere i hjemlandet) så kan noen amstaffer (American Kennel Club) også registreres som pit buller (United Kennel Club), mens pit buller fra (UKC eller andre organisasjoner) kan ikke registreres som amstaffer uten at de alltid har blitt registrert som amstaff.

Det er i bunn og grunn samme rase spør du meg, de har bare tatt forskjellige retninger. Men det er ikke alle amstaff-folk som er enig med meg. Ikke alle pit bull folk heller for den saks skyld. :ahappy:

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Det er interessant, for da kan man vel kanskje begynne å kalle hundetyper for raser? Noen av sauegjeterene f.eks. Eller tjenestehunder, som f.eks schäfer og malinois, som jo har en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper og forutsigbarhet av disse. Jeg har inntrykk av at det er flere likheter mellom en bruksmalle og en bruksschäfer enn mellom en bruksschäfer og en utstillingsschäfer.

Jeg har lest en definisjon hvor man kan regnes som raseren hvis hundene i seks generasjoner bakover også er raserene.

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Skrevet
Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Det var hva jeg leste, ja. Det sto enten i hundesport eller et medlemsblad fra en raseklubb, jeg husker ikke lenger hvor jeg leste det.

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Skrevet
La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Jeg vet ikke. Men om det finnes en som kan si minst 6, så har de kanskje helt rett når de kaller det en rase?

Guest Gråtass
Skrevet
Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Skrevet
Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Dette er råkult og gjør rasebegrepet enda vanskeligere. :) Så i prinsippet kan en hund være både en puddel og en bc, så lenge den gjeter bra og riktig.

Det du skriver betyr absolutt at stambøkene er åpne. Jeg tror jeg aldri har lest om så åpne stambøker før. Kult.

Det er artig å tenke på hvor vanskelig det er å definere en rase, mens vi (les hundenerder) samtidig legger så enormt mye verdi og følelser i begrepet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...