Raseforslag til student

[Krelise]

Altså, alt blir jo for "krevende" hvis en legger aktivitetsnivået på det absolutte minimum Ingen av rasende som er nevnt her ser jeg på som særlig krevende i det hele tatt. De blir bare framstilt slik i kontrast til noe som ser ut til å være svært lite aktivisering (Det er mulig du underdriver for å unngå en for krevende rase TS, og det er jo forsåvidt bra, men det gjør det litt vanskelig å se hvilken rase/hund som kunne passe )
Det er jo ikke heller bare hvor mye tur/trening en hund trenger som "definerer" hvor krevende den er. Personlighet spiller også en rolle. En væremåte jeg vil se på som anmasende og stressende, vil andre synes er sjarmerende og morsom for eksempel, selv om hunden får en passende mengde aktivisering.

[simira]

Ta en titt på voksne omplasseringshunder?

[Mari]

Beklager at jeg virker litt meggete nå, men hva ER det med at alle disse småhundene liksom skal framstilles som så himla krevende? De er små - de er som regel lette å håndtere - de kan sikkert være aktive også - men KREVENDE? Sorry, da tror jeg ikke man vet hva krevende er...

Ja, det er nå en ting, jeg stusser også over at det virker som selskapshundene ikke trenger et minimum av fysisk og mental stimuli?

LItt sånn, "Åja, 3 * 10-30 min om dagen? Da bør du se på selskapsrasene." Men seriøst, finnes det i det hele tatt raser som har det bra med så lite? Jeg er sikker på at de tilpasser seg og ikke klager, men det bør neppe være godt nok.

Hvorfor er det slik at selskapshunder skal måtte ta til takke med så lite? De skal da også bo i en sunn kropp, og de skal også ha innholdsrike liv. Såpass skylder vi dem rett og slett.

Nå ser jeg at trådstarter har moderert litt i forhold til hva hun kan tilby hunden. Men jeg er fortsatt litt hmm over det som tilbys som den daglige aktivisering. En time hovedtur hver dag bør alle hunder få. Jeg er litt i tvil om man ellers klarer å dekke de artsspesifikke behovene en hund faktisk har. Selv synes jeg at jeg har ganske lav terskel for det som er akseptabelt, men nå lurer jeg på om jeg overvurderer den gjengse hundeeier?

Jeg forsøker ikke å være arrogant eller noe eller å male hunder som så kravstore, det gjør jeg faktisk ikke og hunder er absolutt ikke kravstore. Jeg bare tenker at det finnes et minimum for hva en hund skal få i løpet av en dag og hundeholdet skal heller ikke være gjennomsyret av dårlig samvittighet og følelser av utilstrekkelighet for eier.

Om en sheltie havner i kategorien krevende så er jeg verdens beste hundeeier som har eid de hundene jeg har eid.

[SiriEveline]

Jeg har inntrykk av at sheltie krever noe mer enn hva jeg kan tilby av aktivitet. I tillegg er det den skepsisen da, som ikke gjelder alle(!) men som jeg likevel ikke vil ta sjangsen på.

Hva Finsk lapphund angår så mener jeg at også den har i overkant høyt energinivå og mosjonsbehov.

En sheltie skal være reservert, men nysgjerrig. Altså en hund som ikke har et stort behov for å klatre på fremmede. Og det hørtes jo ut som om du vil ha en litt mer menneskeglad hund.

[Stine]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg får litt IKEA hund vibber her jeg. Uten å være spydig. Hunder krever sitt, sånn er det bare.

[Elisabeth00]

Spørsmålet er vel ikke om rasene er for krevende, men om de er for krevende i forhold til det ts er ute etter.

Ingen av rasene som er nevnt i denne tråden havner i kategorien krevende, det vil ikke si at de passer for alle likevel.

Hva som er krevende kommer jo også helt an på eier, og hva eier syns er krevende. Jeg syns f.eks at to av de dvergpinscherne vi har hatt har vært mer krevende enn den ene border collien vi hadde.

Whippeten vi har fått er som å ha fått en ny art i hus omtrent, hun er ufattelig enkel i forhold til både den bc'en vi hadde, og de dp'ene vi har hatt, selv om jeg også syns to to siste dp'ene har vært enkle.

[Krelise]

Ja, det er nå en ting, jeg stusser også over at det virker som selskapshundene ikke trenger et minimum av fysisk og mental stimuli?

LItt sånn, "Åja, 3 * 10-30 min om dagen? Da bør du se på selskapsrasene." Men seriøst, finnes det i det hele tatt raser som har det bra med så lite? Jeg er sikker på at de tilpasser seg og ikke klager, men det bør neppe være godt nok.

Hvorfor er det slik at selskapshunder skal måtte ta til takke med så lite? De skal da også bo i en sunn kropp, og de skal også ha innholdsrike liv. Såpass skylder vi dem rett og slett.

Nå ser jeg at trådstarter har moderert litt i forhold til hva hun kan tilby hunden. Men jeg er fortsatt litt hmm over det som tilbys som den daglige aktivisering. En time hovedtur hver dag bør alle hunder få. Jeg er litt i tvil om man ellers klarer å dekke de artsspesifikke behovene en hund faktisk har. Selv synes jeg at jeg har ganske lav terskel for det som er akseptabelt, men nå lurer jeg på om jeg overvurderer den gjengse hundeeier?

Jeg forsøker ikke å være arrogant eller noe eller å male hunder som så kravstore, det gjør jeg faktisk ikke og hunder er absolutt ikke kravstore. Jeg bare tenker at det finnes et minimum for hva en hund skal få i løpet av en dag og hundeholdet skal heller ikke være gjennomsyret av dårlig samvittighet og følelser av utilstrekkelighet for eier.

Om en sheltie havner i kategorien krevende så er jeg verdens beste hundeeier som har eid de hundene jeg har eid.

Det er kanskje litt det folk mener når de/vi beskriver egentlig enkle raser som "krevende". De takler og tilpasser seg fint et inaktivt liv, men nå en ser hvor mye de liker og blomstrer, og klarer av, noen tror jo de ikke gjør det, med mer aktivitet, så er det vanskelig å anbefale dem som sofapoteter.

En annen ting er jo gemytt. Som jeg sa lenger opp, selv om en rase passer i aktiviseringsbehov er det ikke sikkert den passer i væremåte. Vaktinstinkt, engasjement i eiers gjøren og laden, kontaktbehov, reaktivitet, lydnivå og mye mer er jo også ting som varierer veldig og som kan gjøre en rase mer krevende enn en kanskje skulle tro ut i fra størrelse eller behov for tur.

[Mari]

Det er kanskje litt det folk mener når de/vi beskriver egentlig enkle raser som "krevende". De takler og tilpasser seg fint et inaktivt liv, men nå en ser hvor mye de liker og blomstrer, og klarer av, noen tror jo de ikke gjør det, med mer aktivitet, så er det vanskelig å anbefale dem som sofapoteter.

Det du beskriver her er jo det stikk motsatte av krevende? Hundene som blomstrer under aktivitet, men som tilpasser seg latskap er jo nettopp de hundene som ikke stiller noen krav.

Helt generelt er det temperament jeg forbinder med ordet krevende. Ikke aktivitetsnivå.

Jeg har hatt en krevende hund. Han hadde ekstremt mye av det meste i seg, drifter som var vanskelig å kanalisere og temme på en fruktbar måte. En hard nøtt å knekke på mange måter, veldig sterk mentalt men god og snill og herlig. Han fikk også mye fysisk aktivitet, men var en sofasliter uten like inne selv i perioder hvor han fikk mindre aktivitet enn det han hadde behov for.

[Runa]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg får litt IKEA hund vibber her jeg. Uten å være spydig. Hunder krever sitt, sånn er det bare.

Tror ikke man kan bruke frasen "IKEA-hund" uten å være spydig, men ok.

[Shlush]

Men man kan ikke få i pose og sekk? Som jeg sa, en minimums aktivitet rase som også skal være egna til sykling og jogging? Om TS øker aktiviteten litt så vil flere raser passe, om turen på ettermiddagen blir 1 time med innhold i skogen?

Sheltie opplever jeg som reservert og bjeffette. og de KAN kreve en del, kommer nok litt an på linjer og hva du gjør det til selv :-)

Japanese Chin, Tibetansk spaniel, King charles spaniel (ikke cavalier), cocker spaniel? Men jeg vil si at de vil ha litt mer enn 30 minutt i gata :-) Hva innholdet på turen er alfa omega, rolig gå pent i bånd tur blir ingen sliten av. Men har du på kløv, trekksele løs springing og samtidig aktiviserer litt med "agility" i skogen? legger ut et spor o.l?

Det kan jo hende TS undervurderer seg selv. Jeg oppgir selv mindre enn det jeg har kapasitet til og er redd for å ta meg vann over hodet. Så kanskje dette er TS også? Oppgir mindre enn det virkeligheten gir, for å unngå å ta på seg for mye? For det er jo værre om man drar den i annen retning, om man fremstiller seg selv som superaktiv og i virkeligheten er man sofasliter? da går man mulig på en smell!! :-)

[Maria]

Min papillon er en typisk selskapshund med det som det medfører. Hun elsker å gå lange turer, trene, leke, herje osv. Men blir hun ikke aktivisert nok (hvilket hender noen dager) leker hun inne med seg selv og lekene sine, slapper av mindre og er mer masete. Greia er at OM hun hadde veid ti gager mer enn hun gjør, DA skal jeg vurdere å mene at hun hadde vært krevende. For at hun kaster seg fremover i båndet på tur, har raptuser inne, har spurtemaraton på tur osv. har liksom ingen stor betydning rent fysisk. Hun er så liten at hennes former for "ugang" omtrent ikke merkes. Derfor er hun svært lite krevende i så måte. Men hun er nok mye mer fornøyd de dagene hun får masse trim, trening, kos og oppmerksomhet. Dersom Chessea hadde gjort de samme tingene som Leja hadde det vært mye mer merkbart. En portis som løøøper innendørs er ikke helt greit. Så uansett hvor krevende en hund virker er det er visst minimun av aktivitet som man burde legge til rette for, uavhengig av rase.

Det handler vel egentlig om å ta en vurdering på om man er villig til å bli litt mer aktiv enn det man kaskje allerede er for at man skal kunne tilby en hund et ennå bedre liv enn det man ville gjort med lavere aktivitetsnivå.

[Krelise]

Det du beskriver her er jo det stikk motsatte av krevende? Hundene som blomstrer under aktivitet, men som tilpasser seg latskap er jo nettopp de hundene som ikke stiller noen krav.

Vel, ja Det er derfor jeg sier "egentlig enkle". De er ikke krevende, men det er likevel vanskelig å anbefale dem til en inaktivt liv fordi de liker og trives med mer enn de krever. Dermed virker det som en påstår at enkle raser er krevende.

Edit: kronglete forklart, men håper du skjønner hva jeg mener. Det er vel egentlig en kommentar til diskusjonen om at så mange framstiller vanlige familiehundraser som kjempekrevende.

Endret 28. Februar 2013 av Krelise

[Runa]

Mye forskjellige ute og går her nå, men takk for alle svar så langt. Kan ikke si jeg har kommet nærmere en avgjørelse, men mange gode forslag har kommet inn og jeg innser at jeg kanskje må senke litt på kravene.

Til oppklaring: en vanlig dag vil ikke bare inneholde turer for hunden, men også andre aktiviteter. Det ble nevnt allerede i første post at jeg vil drive med lydighet og agility på hobbybasis, det virker det ikke som om noen har fått med seg. Nå har jeg aldri vært "hovedeier" av en hund før, så 100% sikker på hvordan hverdagen med hund vil bli for meg, det er jeg ikke. Kommer nok til å låne meg en hund i både korte og lengre perioder før jeg kjøper min egen, slik at jeg kan bli kjent med min egen måte å holde hund på.

Jeg ser for meg at en "vanlig" uke kan bli slik:

• Tisseturer 2-3 ganger om dag, disse vil være på 10-15 min hver.
• En lengre tur hver dag, 30-60 min.
• 1-3 turer (1-2 timer) i skog og mark hvor hunden får løpe fritt
• 2-4 økter med agilitytrening, først og fremst i egen hage, kanskje ukentlige kurs?
• Daglige økter (ca. 30 min) med lydighetstrening
• Lek, stell og kos så ofte som mulig
• Valpekurs og lignende ca. en gang uka

I tillegg vil den få en del turer til hundeparken og på besøk hos venner og familie, spesielt i unghundtida.

Edit: Rasene som er foreslått så langt (uavhengig av respons):

• Dansk-svensk gårdshund
• Bichon havanais
• Papillon
• Whippet
• Shetland sheepdog
• Tibetansk spaniel
• Bostonterrier
• Cocker spaniel
• Cavalier king charles spaniel
• Finsk lapphund
• Collie korthår
• Mops
• Japanese chin

Tror det var alle?

Endret 28. Februar 2013 av Runa

[SiriEveline]

Men jeg vil si at de vil ha litt mer enn 30 minutt i gata :-) Hva innholdet på turen er alfa omega, rolig gå pent i bånd tur blir ingen sliten av.

Tror ikke Chico (mammas fuglehund) er enig med det der altså... det er nemlig fryktelig slitsomt å fokusere på å gå pent i hele 30min!

[Runa]

Men man kan ikke få i pose og sekk? Som jeg sa, en minimums aktivitet rase som også skal være egna til sykling og jogging? Om TS øker aktiviteten litt så vil flere raser passe, om turen på ettermiddagen blir 1 time med innhold i skogen?

Sheltie opplever jeg som reservert og bjeffette. og de KAN kreve en del, kommer nok litt an på linjer og hva du gjør det til selv :-)

Japanese Chin, Tibetansk spaniel, King charles spaniel (ikke cavalier), cocker spaniel? Men jeg vil si at de vil ha litt mer enn 30 minutt i gata :-) Hva innholdet på turen er alfa omega, rolig gå pent i bånd tur blir ingen sliten av. Men har du på kløv, trekksele løs springing og samtidig aktiviserer litt med "agility" i skogen? legger ut et spor o.l?

Det kan jo hende TS undervurderer seg selv. Jeg oppgir selv mindre enn det jeg har kapasitet til og er redd for å ta meg vann over hodet. Så kanskje dette er TS også? Oppgir mindre enn det virkeligheten gir, for å unngå å ta på seg for mye? For det er jo værre om man drar den i annen retning, om man fremstiller seg selv som superaktiv og i virkeligheten er man sofasliter? da går man mulig på en smell!! :-)

Hehe, dette har du helt rett i! Jeg underdriver besvisst litt hva jeg egentlig forventer å kunne gi hunden av mosjon, da jeg mye heller vil ende opp med en rase som henger litt etter i svingene enn en som river i stykker møblene av energioverskudd

[Raksha]

Men man kan ikke få i pose og sekk? Som jeg sa, en minimums aktivitet rase som også skal være egna til sykling og jogging? Om TS øker aktiviteten litt så vil flere raser passe, om turen på ettermiddagen blir 1 time med innhold i skogen?

Sheltie opplever jeg som reservert og bjeffette. og de KAN kreve en del, kommer nok litt an på linjer og hva du gjør det til selv :-)

Japanese Chin, Tibetansk spaniel, King charles spaniel (ikke cavalier), cocker spaniel? Men jeg vil si at de vil ha litt mer enn 30 minutt i gata :-) Hva innholdet på turen er alfa omega, rolig gå pent i bånd tur blir ingen sliten av. Men har du på kløv, trekksele løs springing og samtidig aktiviserer litt med "agility" i skogen? legger ut et spor o.l?

helsemessig så er ikke king charlsen bedre stilt enn cavalier. Pluss at både de og japanese chin har kortere snute enn cavalieren.

[Runa]

Om en sheltie blir for krevende - da vil jeg foreslå at du kjøper gullfisk. Beklager altså, men hvor forb... enkelt skal det liksom være å ha hund for deg? Man MÅ legge litt energi i sitt hundehold - ALLE hunder trenger å få brukt seg, det være seg chihuahua eller sheltie eller schäfer.

Wow wow, hold your horses. Jeg sa at jeg har INNTRYKK av at Sheltien har høyt aktivitetsbehov, noe som ikke vil være helt optimalt for meg, ikke at jeg har doktorgrad i Shetland sheepdog og vet alt om rasen.

Tror en del av dere bare er ute etter å kritisere andre, for å være helt ærlig...

[Mari]

Tror en del av dere bare er ute etter å kritisere andre, for å være helt ærlig...

Huff, Runa, jeg tror ikke du trenger å lese det slikt. Uenighetene oss i mellom har ikke utgangspunkt i deg og er absolutt ingen kritikk hverken av deg eller hverandre. Alle her er interessert i en god match mellom hund og eier for at begge parter skal trives, sånt er viktig for oss hundenerder. Jeg har ingen problem med å forstå at du har fått svar i denne tråden som ikke har vært like kule å lese, men du skal vite at de kommer fra de beste intensjoner. Og kanskje også med grunnlag i egne erfaringer og blemmer vi har gjort på veien i vårt hundehold.

Når jeg sier at jeg er usikker på om du når minstemålet, så er det ikke for å være kjip eller kritiserende. Det er nettopp fordi jeg ønsker at både du og din hund kan trives i livet dere deler. Tar du deg vann over hodet så føles det skikkelig dritt å hele tiden ha dårlig samvittighet for en hund som skulle hatt mer enn det du klarer å gi. Jeg har vært der selv i en periode og det suger skikkelig.

Du skrev litt lengre opp at du kunne tenkt deg å låne en hund over en lengre periode, og det synes jeg høres ut som en kjempegod ide! Det er mye mer enn de fleste gjør i forkant av et hundekjøp for å være helt ærlig, og det er en super investering i kunnskap om egne evner og preferanser. Ikke bare vil du finne ut hva slags liv du kan tilby en hund, men du vil også finne ut hvilke egenskaper du vil ha og ikke vil ha. Sånt er vanskelig å vite i forkant, man kan tro så mye men hundelivet er som regel ikke det man tror det er, og ønsker kan endre seg etterhvert som man får litt hands on erfaring.

[Gjest]

Jeg mener ikke at Cavalieren ikke har sitt å slite med, men at man kan komme langt om man bare setter seg godt inn i linjer og sykdommer og henvender seg til oppdrettere som har fokus på dette og ikke bare stikker det under en stol.

[Runa]

Huff, Runa, jeg tror ikke du trenger å lese det slikt. Uenighetene oss i mellom har ikke utgangspunkt i deg og er absolutt ingen kritikk hverken av deg eller hverandre. Alle her er interessert i en god match mellom hund og eier for at begge parter skal trives, sånt er viktig for oss hundenerder. Jeg har ingen problem med å forstå at du har fått svar i denne tråden som ikke har vært like kule å lese, men du skal vite at de kommer fra de beste intensjoner. Og kanskje også med grunnlag i egne erfaringer og blemmer vi har gjort på veien i vårt hundehold.

Når jeg sier at jeg er usikker på om du når minstemålet, så er det ikke for å være kjip eller kritiserende. Det er nettopp fordi jeg ønsker at både du og din hund kan trives i livet dere deler. Tar du deg vann over hodet så føles det skikkelig dritt å hele tiden ha dårlig samvittighet for en hund som skulle hatt mer enn det du klarer å gi. Jeg har vært der selv i en periode og det suger skikkelig.

Du skrev litt lengre opp at du kunne tenkt deg å låne en hund over en lengre periode, og det synes jeg høres ut som en kjempegod ide! Det er mye mer enn de fleste gjør i forkant av et hundekjøp for å være helt ærlig, og det er en super investering i kunnskap om egne evner og preferanser. Ikke bare vil du finne ut hva slags liv du kan tilby en hund, men du vil også finne ut hvilke egenskaper du vil ha og ikke vil ha. Sånt er vanskelig å vite i forkant, man kan tro så mye men hundelivet er som regel ikke det man tror det er, og ønsker kan endre seg etterhvert som man får litt hands on erfaring.

Skjønner at dere tenker på hundens beste, det gjør jeg også, men noen få her inne bør kanskje stige ned fra sin høye hest og forsøke å se tingene med nybegynnerøyne igjen. Jeg har ikke spesielt lyst til å følge råd som blir servert med en stor klype negativitet og spydighet, konstruktiv kritikk er tingen

[Runa]

Jeg mener ikke at Cavalieren ikke har sitt å slite med, men at man kan komme langt om man bare setter seg godt inn i linjer og sykdommer og henvender seg til oppdrettere som har fokus på dette og ikke bare stikker det under en stol.

Er i utgangspunktet negativ til Cavalier pga. alle helseproblemene, men skal gjøre litt research på temaet og oppdrettere før jeg utelukker dem helt.

[Mari]

Skjønner at dere tenker på hundens beste, det gjør jeg også, men noen få her inne bør kanskje stige ned fra sin høye hest og forsøke å se tingene med nybegynnerøyne igjen. Jeg har ikke spesielt lyst til å følge råd som blir servert med en stor klype sarkasme og spydighet, konstruktiv kritikk er tingen

Hehe, det er så. Bare overse det du ikke får utbytte av.

Jeg synes også du gjør lurt i å underdrive. Mange ferskinger tenker at om de får en hund som trenger det, så må de ut og gå tur/trenge/sykle/jogge/sett inn det som passer. Og da blir alt så bra vettu. Det tar ikke lange tiden å innse at dette ikke er måten å få til en livsstilsendring på, og så blir hunden skadelidende.

Men husk også å vær ærlig. Da jeg kjøpte min første hund ville jeg trene lydighet og agility. Men hun dugde ikke, så jeg kjøpte meg en hund til etterhvert. Men det ble ikke så mye resultater fra den heller. Endelig kom jeg fram til at jeg likte idéen om å trene aktivt til konkurranse, men i praksis synes jeg det er drittkjedelig med all planleggingen og pirkarbeidet som kreves. Herregud, det er så utrolig kjedelig!

Jeg liker å gå tur jeg, ha et familiemedlem, gi barnet mitt et liksomsøsken. Litt triks, litt tull, sparke fotball sammen, mye kos, ja, du skjønner tegningen. Så nå velger jeg også hund deretter, og har bedre forutsetninger for en god match. Håper jeg iallfall, det er jo aldri noen garantier dessverre. Om man kjøper første eller tyvende hunden.

Å låne seg hund tror jeg er dritsmart, da kan du gå på noen blemmer og gjøre deg noen erfaringer helt uten at det har konsekvenser. Jeg velger også en voksen og ferdig hund, det er mange fordeler med omplassering. Du har luksusen til å vente på det riktige individet (og da blir rase helt sekundært), og du slipper den pesete og oppskrytte valpetiden og den irriterende og krevende unghundtiden. Jeg vet ikke om det kunne vært noe for deg?

[LinL]

Du skrev litt lengre opp at du kunne tenkt deg å låne en hund over en lengre periode, og det synes jeg høres ut som en kjempegod ide! Det er mye mer enn de fleste gjør i forkant av et hundekjøp for å være helt ærlig, og det er en super investering i kunnskap om egne evner og preferanser. Ikke bare vil du finne ut hva slags liv du kan tilby en hund, men du vil også finne ut hvilke egenskaper du vil ha og ikke vil ha. Sånt er vanskelig å vite i forkant, man kan tro så mye men hundelivet er som regel ikke det man tror det er, og ønsker kan endre seg etterhvert som man får litt hands on erfaring.

Veldig veldig enig med dette, så har du (TS) mulighet, så lån en hund. Mest fordi da finner du som Mari sier ut hvilke egenskaper du vil- og ikke vil ha. Det skulle jeg ønske jeg hadde gjort. Selv om jeg har bodd med hunder hele mitt liv, visste jeg ikke hva dette egentlig gikk ut på før jeg satt der med verdens skjønneste lille nurk Hadde jeg visst mer om hva det faktisk betyr at hunden har de egenskapene "min" rase gjerne har, hadde jeg nok ikke kjøpt meg dvergpinscher. Ikke misforstå, jeg elsker hunden min, han er verdems kuleste, men kommer aldri til å ha denne rasen igjen

[Runa]

Hehe, det er så. Bare overse det du ikke får utbytte av.

Jeg synes også du gjør lurt i å underdrive. Mange ferskinger tenker at om de får en hund som trenger det, så må de ut og gå tur/trenge/sykle/jogge/sett inn det som passer. Og da blir alt så bra vettu. Det tar ikke lange tiden å innse at dette ikke er måten å få til en livsstilsendring på, og så blir hunden skadelidende.

Men husk også å vær ærlig. Da jeg kjøpte min første hund ville jeg trene lydighet og agility. Men hun dugde ikke, så jeg kjøpte meg en hund til etterhvert. Men det ble ikke så mye resultater fra den heller. Endelig kom jeg fram til at jeg likte idéen om å trene aktivt til konkurranse, men i praksis synes jeg det er drittkjedelig med all planleggingen og pirkarbeidet som kreves. Herregud, det er så utrolig kjedelig!

Jeg liker å gå tur jeg, ha et familiemedlem, gi barnet mitt et liksomsøsken. Litt triks, litt tull, sparke fotball sammen, mye kos, ja, du skjønner tegningen. Så nå velger jeg også hund deretter, og har bedre forutsetninger for en god match. Håper jeg iallfall, det er jo aldri noen garantier dessverre. Om man kjøper første eller tyvende hunden.

Å låne seg hund tror jeg er dritsmart, da kan du gå på noen blemmer og gjøre deg noen erfaringer helt uten at det har konsekvenser. Jeg velger også en voksen og ferdig hund, det er mange fordeler med omplassering. Du har luksusen til å vente på det riktige individet (og da blir rase helt sekundært), og du slipper den pesete og oppskrytte valpetiden og den irriterende og krevende unghundtiden. Jeg vet ikke om det kunne vært noe for deg?

Nå er det ikke konkurranser i agility og lydighet jeg sikter meg inn på, men bare til moro og aktivisering. Har forsåvidt mye de samme forventningene og håpene som du beskriver, en god familiehund som tåler en del lek og moro, men som også kan være sofagris i blant. Det viktigste er uansett at den ikke blir et nervøst individ, det blir fryktelig slitsom for både oss og ikke minst hunden.

Omplasseringshund kan absolutt være aktuelt, men jeg har inntrykk av at det ikke er så mange hunder til omplassering til enhver tid? Godt mulig jeg tar feil der. Har også en, om enn idiotisk, iboende frykt for at en omplasseringshund ikke vil bli like knyttet til og lojal mot oss som en hund vi har hatt fra valpealder, men det er sikkert bare tull

[Mari]

Nå er det ikke konkurranser i agility og lydighet jeg sikter meg inn på, men bare til moro og aktivisering. Har forsåvidt mye de samme forventningene og håpene som du beskriver, en god familiehund som tåler en del lek og moro, men som også kan være sofagris i blant. Det viktigste er uansett at den ikke blir et nervøst individ, det blir fryktelig slitsom for både oss og ikke minst hunden.

Det er synd amstaffen er forbudt her i landet. Den innfrir mange av kravene dine. Alle kravene vil du nok ikke få uansett, noe må du lempe på. Men det er jo greit, man forventer ikke noe perfekt.

Omplasseringshund kan absolutt være aktuelt, men jeg har inntrykk av at det ikke er så mange hunder til omplassering til enhver tid? Godt mulig jeg tar feil der.

Tja, det er ikke så mange valpekull som innfrir standarden min tilgjengelige til enhver tid heller, så sånn sett går det litt for det samme. Tid bør du regne med det tar uansett, om det er valp eller voksen. Omplassering gir deg mer frihet når det kommer til rase, du trenger bare å prioritere å finne riktig individ. Rase blir faktisk veldig sekundært. Utseende er heller ikke så farlig når hunden førsrt er i hus. Min forrige hund var stygg som et uvær, men du aner ikke hvor mye sjarm det er i å være stygg!

Har også en, om enn idiotisk, iboende frykt for at en omplasseringshund ikke vil bli like knyttet til og lojal mot oss som en hund vi har hatt fra valpealder, men det er sikkert bare tull

Ja, det er bare tull. Jeg har fått både valper og voksne hunder, og man blir akkurat like knyttet til de alle.

Min forrige hund ble kastet i fanget mitt helt ut av det blå og hadde levd et så kjipt liv at det skulle tilsi at hun var ødelagt, men makan til hund! Hun var helt perfekt for oss, og jeg skulle ønske vi kunne fått oss en til av henne. Hun var 6 da vi fikk henne.

Uansett, valp eller voksen har begge sine fordeler og ulemper. Det er personlig preferanse det der. Jeg er bare blitt litt opptatt av å fronte omplassring som et alternativ, da de fleste aldri vurderer noe annet enn valp.