Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering av tispe


zobra
 Share

Recommended Posts

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem.

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt dobbeltposting her med oppdatering (mod. må gjerne slå sammen om dette er feil). Nala har fått time til operasjon i ettermiddag hos Eiker, så da blir det spennende å se hvordan det går. Håpe

Da ringte jeg og hørte med Eiker dyreklinikk nå, og fikk svar at de jobbet ut fra ca. 4000,- for operasjonen, men at det fort kunne stige ved komplikasjoner mtp. livmorbetennelsen. Det er uansett

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt bli

Mjæh. Jurkreft og pyometra er mye vanligere.

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Aha, da misforsto jeg forrige posten din. Størst effekt er det å kastrere før 2 løpetid (det er forskjellige studier som sier før første er best og andre som sier at tispa bør ha en løpetid først), og som du sier etter full hormonell utvikling er det ingen reduksjon i kreftfrekvensen. Livmorkreft er sjeldent, og virker rase- og eller linjebetinget.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Er kreft i livmor vanlig altså? Tror ikke jeg har hørt om det.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste Agrias forskningsrapport grundig for noen år tilbake, men nå finner jeg den jo selvfølgelig ikke igjen. Den største utgiftsposten de hadde på hund var livmorbetennelse, med jursvulster på 3 plass. http://www.agria.se/agria/artikel/tio-vanligaste-orsakerna-till-veterinarbesok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Men er den svulsten kreft?

Valpis hadde også en svulst (svulst er en oppsamling av vev/organ uten fysiologoisk funksjon) men det var bare fett. Ergo en godartet svulst. Eller det snillere ordet kul. Vorter er også svulst, selv om det forårsakes av et virus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html

Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. :lol: Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem. Er jo ikke sikkert at man oppdager det før det har gått for langt. Så lenge man ikke skal avle på dyrene mener jeg det beste er å sterilisere/kastere dyrene. Har diskutert det med flere dyrleger og har enda ikke møtt noen som ikke er enig i min begrunnelse.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Kastrering eliminerer/minsker risikoen for noen typer kreft, men den øker risikoen for annen kreft, benkreft (?) så det blir jo litt som og pisse i buksa for og holde varmen.. I tilegg så kan kanstrering også føre med seg en del negative endringer i adferd, ikke bare positive som mange skal ha det til (det gjelder begge kjønn). I tillegg til det igjen så er jo kastrering en operasjon, med alt det innebærer og man kan i værste fall risikere og miste en frisk hund pga komplikasjoner eller påføre hunden unødvendig mye ubehag og lang rekovalesens. For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Og bare sånn lell: Viss det er så mye plager ute og går at man bør kastrere hunden sin i 6mnd alder for og forhindre plager så er det kanskje på tide og gjøre noe avls messig fremfor og kastrere. Evt som valpekjøper kjøpe en annen rase. Ting kan skje, selvfølgelig, og man kan være uheldig, men jeg synes ikke det rettferdiggjør og fjerne alt som er 'unødvendig' kirurgisk just in case..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Nei, det er ikke så mange måter og tolke den på, loven er ganske klar. At noen veterinærer kastrerer ukritisk har jo ikke noe med saken og gjøre, det sier jo bare mer om dem. Det er jo en grunn for loven, hvorfor utsette en frisk hund for unødvendig fare og ubehag når det ikke gir noe bedre ods for en gammel frisk hund? Den risikoen som blir eliminert utveies jo for den nye man skaper, man flytter jo bare problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft.

Men en 7-10 åring skal da fint kunne kastreres pga kreft (eller livmorbet for den saks skyld), det er jo slett ikke for gammelt. Selv giganter kasteres i den alderen uten problemer, den eldste jeg vet om var 11 år og ble helt frisk, men ble avlivet året etter pga bekkenbrudd etter en kollisjon. Jeg trudde du snakka om 15-20 år gamle bikkjer, jeg... Da begynner man å snakke om for gammel til å opereres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.
? Kan ikke se at jeg har tilegnet deg noe som helst. Heller ikke sagt noenting om din mening om temaet..

Ditt innlegg virket på meg som et motargument til de som snakket om komplikasjoner og restituering etter op, og mitt svarpå det var at jeg er enig i at det som oftest ikke er en vanskelig smertefull op, men at ting kan skje, etterfulgt av et åpent spm om hvorfor man skal utsette friske hunder for den risikoen, pluss annen risiko. Poenget er bare at slike som ikke har noen betenkeligheter me d og kastrere suger jo til seg slike innlegg for og forsvare kastrering. Man hører jo oftest bare positive ting, med mindre man er her inneeller lignende plasser og følger med litt, derfor synes jeg det er greit og ha litt fokus på at det ikke utelukkende er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...