Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering av tispe


zobra
 Share

Recommended Posts

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem.

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt dobbeltposting her med oppdatering (mod. må gjerne slå sammen om dette er feil). Nala har fått time til operasjon i ettermiddag hos Eiker, så da blir det spennende å se hvordan det går. Håpe

Da ringte jeg og hørte med Eiker dyreklinikk nå, og fikk svar at de jobbet ut fra ca. 4000,- for operasjonen, men at det fort kunne stige ved komplikasjoner mtp. livmorbetennelsen. Det er uansett

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt bli

Mjæh. Jurkreft og pyometra er mye vanligere.

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Aha, da misforsto jeg forrige posten din. Størst effekt er det å kastrere før 2 løpetid (det er forskjellige studier som sier før første er best og andre som sier at tispa bør ha en løpetid først), og som du sier etter full hormonell utvikling er det ingen reduksjon i kreftfrekvensen. Livmorkreft er sjeldent, og virker rase- og eller linjebetinget.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Er kreft i livmor vanlig altså? Tror ikke jeg har hørt om det.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste Agrias forskningsrapport grundig for noen år tilbake, men nå finner jeg den jo selvfølgelig ikke igjen. Den største utgiftsposten de hadde på hund var livmorbetennelse, med jursvulster på 3 plass. http://www.agria.se/agria/artikel/tio-vanligaste-orsakerna-till-veterinarbesok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Men er den svulsten kreft?

Valpis hadde også en svulst (svulst er en oppsamling av vev/organ uten fysiologoisk funksjon) men det var bare fett. Ergo en godartet svulst. Eller det snillere ordet kul. Vorter er også svulst, selv om det forårsakes av et virus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html

Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. :lol: Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem. Er jo ikke sikkert at man oppdager det før det har gått for langt. Så lenge man ikke skal avle på dyrene mener jeg det beste er å sterilisere/kastere dyrene. Har diskutert det med flere dyrleger og har enda ikke møtt noen som ikke er enig i min begrunnelse.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Kastrering eliminerer/minsker risikoen for noen typer kreft, men den øker risikoen for annen kreft, benkreft (?) så det blir jo litt som og pisse i buksa for og holde varmen.. I tilegg så kan kanstrering også føre med seg en del negative endringer i adferd, ikke bare positive som mange skal ha det til (det gjelder begge kjønn). I tillegg til det igjen så er jo kastrering en operasjon, med alt det innebærer og man kan i værste fall risikere og miste en frisk hund pga komplikasjoner eller påføre hunden unødvendig mye ubehag og lang rekovalesens. For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Og bare sånn lell: Viss det er så mye plager ute og går at man bør kastrere hunden sin i 6mnd alder for og forhindre plager så er det kanskje på tide og gjøre noe avls messig fremfor og kastrere. Evt som valpekjøper kjøpe en annen rase. Ting kan skje, selvfølgelig, og man kan være uheldig, men jeg synes ikke det rettferdiggjør og fjerne alt som er 'unødvendig' kirurgisk just in case..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Nei, det er ikke så mange måter og tolke den på, loven er ganske klar. At noen veterinærer kastrerer ukritisk har jo ikke noe med saken og gjøre, det sier jo bare mer om dem. Det er jo en grunn for loven, hvorfor utsette en frisk hund for unødvendig fare og ubehag når det ikke gir noe bedre ods for en gammel frisk hund? Den risikoen som blir eliminert utveies jo for den nye man skaper, man flytter jo bare problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft.

Men en 7-10 åring skal da fint kunne kastreres pga kreft (eller livmorbet for den saks skyld), det er jo slett ikke for gammelt. Selv giganter kasteres i den alderen uten problemer, den eldste jeg vet om var 11 år og ble helt frisk, men ble avlivet året etter pga bekkenbrudd etter en kollisjon. Jeg trudde du snakka om 15-20 år gamle bikkjer, jeg... Da begynner man å snakke om for gammel til å opereres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.
? Kan ikke se at jeg har tilegnet deg noe som helst. Heller ikke sagt noenting om din mening om temaet..

Ditt innlegg virket på meg som et motargument til de som snakket om komplikasjoner og restituering etter op, og mitt svarpå det var at jeg er enig i at det som oftest ikke er en vanskelig smertefull op, men at ting kan skje, etterfulgt av et åpent spm om hvorfor man skal utsette friske hunder for den risikoen, pluss annen risiko. Poenget er bare at slike som ikke har noen betenkeligheter me d og kastrere suger jo til seg slike innlegg for og forsvare kastrering. Man hører jo oftest bare positive ting, med mindre man er her inneeller lignende plasser og følger med litt, derfor synes jeg det er greit og ha litt fokus på at det ikke utelukkende er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...