Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering av tispe


zobra
 Share

Recommended Posts

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem.

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt dobbeltposting her med oppdatering (mod. må gjerne slå sammen om dette er feil). Nala har fått time til operasjon i ettermiddag hos Eiker, så da blir det spennende å se hvordan det går. Håpe

Da ringte jeg og hørte med Eiker dyreklinikk nå, og fikk svar at de jobbet ut fra ca. 4000,- for operasjonen, men at det fort kunne stige ved komplikasjoner mtp. livmorbetennelsen. Det er uansett

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt bli

Mjæh. Jurkreft og pyometra er mye vanligere.

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Aha, da misforsto jeg forrige posten din. Størst effekt er det å kastrere før 2 løpetid (det er forskjellige studier som sier før første er best og andre som sier at tispa bør ha en løpetid først), og som du sier etter full hormonell utvikling er det ingen reduksjon i kreftfrekvensen. Livmorkreft er sjeldent, og virker rase- og eller linjebetinget.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Er kreft i livmor vanlig altså? Tror ikke jeg har hørt om det.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste Agrias forskningsrapport grundig for noen år tilbake, men nå finner jeg den jo selvfølgelig ikke igjen. Den største utgiftsposten de hadde på hund var livmorbetennelse, med jursvulster på 3 plass. http://www.agria.se/agria/artikel/tio-vanligaste-orsakerna-till-veterinarbesok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Men er den svulsten kreft?

Valpis hadde også en svulst (svulst er en oppsamling av vev/organ uten fysiologoisk funksjon) men det var bare fett. Ergo en godartet svulst. Eller det snillere ordet kul. Vorter er også svulst, selv om det forårsakes av et virus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html

Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. :lol: Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem. Er jo ikke sikkert at man oppdager det før det har gått for langt. Så lenge man ikke skal avle på dyrene mener jeg det beste er å sterilisere/kastere dyrene. Har diskutert det med flere dyrleger og har enda ikke møtt noen som ikke er enig i min begrunnelse.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Kastrering eliminerer/minsker risikoen for noen typer kreft, men den øker risikoen for annen kreft, benkreft (?) så det blir jo litt som og pisse i buksa for og holde varmen.. I tilegg så kan kanstrering også føre med seg en del negative endringer i adferd, ikke bare positive som mange skal ha det til (det gjelder begge kjønn). I tillegg til det igjen så er jo kastrering en operasjon, med alt det innebærer og man kan i værste fall risikere og miste en frisk hund pga komplikasjoner eller påføre hunden unødvendig mye ubehag og lang rekovalesens. For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Og bare sånn lell: Viss det er så mye plager ute og går at man bør kastrere hunden sin i 6mnd alder for og forhindre plager så er det kanskje på tide og gjøre noe avls messig fremfor og kastrere. Evt som valpekjøper kjøpe en annen rase. Ting kan skje, selvfølgelig, og man kan være uheldig, men jeg synes ikke det rettferdiggjør og fjerne alt som er 'unødvendig' kirurgisk just in case..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Nei, det er ikke så mange måter og tolke den på, loven er ganske klar. At noen veterinærer kastrerer ukritisk har jo ikke noe med saken og gjøre, det sier jo bare mer om dem. Det er jo en grunn for loven, hvorfor utsette en frisk hund for unødvendig fare og ubehag når det ikke gir noe bedre ods for en gammel frisk hund? Den risikoen som blir eliminert utveies jo for den nye man skaper, man flytter jo bare problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft.

Men en 7-10 åring skal da fint kunne kastreres pga kreft (eller livmorbet for den saks skyld), det er jo slett ikke for gammelt. Selv giganter kasteres i den alderen uten problemer, den eldste jeg vet om var 11 år og ble helt frisk, men ble avlivet året etter pga bekkenbrudd etter en kollisjon. Jeg trudde du snakka om 15-20 år gamle bikkjer, jeg... Da begynner man å snakke om for gammel til å opereres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.
? Kan ikke se at jeg har tilegnet deg noe som helst. Heller ikke sagt noenting om din mening om temaet..

Ditt innlegg virket på meg som et motargument til de som snakket om komplikasjoner og restituering etter op, og mitt svarpå det var at jeg er enig i at det som oftest ikke er en vanskelig smertefull op, men at ting kan skje, etterfulgt av et åpent spm om hvorfor man skal utsette friske hunder for den risikoen, pluss annen risiko. Poenget er bare at slike som ikke har noen betenkeligheter me d og kastrere suger jo til seg slike innlegg for og forsvare kastrering. Man hører jo oftest bare positive ting, med mindre man er her inneeller lignende plasser og følger med litt, derfor synes jeg det er greit og ha litt fokus på at det ikke utelukkende er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...