Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem.

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

  • Like 2
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt dobbeltposting her med oppdatering (mod. må gjerne slå sammen om dette er feil). Nala har fått time til operasjon i ettermiddag hos Eiker, så da blir det spennende å se hvordan det går. Håpe

Da ringte jeg og hørte med Eiker dyreklinikk nå, og fikk svar at de jobbet ut fra ca. 4000,- for operasjonen, men at det fort kunne stige ved komplikasjoner mtp. livmorbetennelsen. Det er uansett

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt bli

Skrevet
Mjæh. Jurkreft og pyometra er mye vanligere.

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Skrevet
Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Skrevet
Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

  • Like 2
Skrevet
Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Aha, da misforsto jeg forrige posten din. Størst effekt er det å kastrere før 2 løpetid (det er forskjellige studier som sier før første er best og andre som sier at tispa bør ha en løpetid først), og som du sier etter full hormonell utvikling er det ingen reduksjon i kreftfrekvensen. Livmorkreft er sjeldent, og virker rase- og eller linjebetinget.

  • Like 2
Skrevet
Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

  • Like 1
Skrevet
Aha! Er kreft i livmor vanlig altså? Tror ikke jeg har hørt om det.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Skrevet
Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

  • Like 1
Skrevet
Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Skrevet
Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Men er den svulsten kreft?

Valpis hadde også en svulst (svulst er en oppsamling av vev/organ uten fysiologoisk funksjon) men det var bare fett. Ergo en godartet svulst. Eller det snillere ordet kul. Vorter er også svulst, selv om det forårsakes av et virus.

Skrevet
Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html

Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. :lol: Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Skrevet
Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem. Er jo ikke sikkert at man oppdager det før det har gått for langt. Så lenge man ikke skal avle på dyrene mener jeg det beste er å sterilisere/kastere dyrene. Har diskutert det med flere dyrleger og har enda ikke møtt noen som ikke er enig i min begrunnelse.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Kastrering eliminerer/minsker risikoen for noen typer kreft, men den øker risikoen for annen kreft, benkreft (?) så det blir jo litt som og pisse i buksa for og holde varmen.. I tilegg så kan kanstrering også føre med seg en del negative endringer i adferd, ikke bare positive som mange skal ha det til (det gjelder begge kjønn). I tillegg til det igjen så er jo kastrering en operasjon, med alt det innebærer og man kan i værste fall risikere og miste en frisk hund pga komplikasjoner eller påføre hunden unødvendig mye ubehag og lang rekovalesens. For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Og bare sånn lell: Viss det er så mye plager ute og går at man bør kastrere hunden sin i 6mnd alder for og forhindre plager så er det kanskje på tide og gjøre noe avls messig fremfor og kastrere. Evt som valpekjøper kjøpe en annen rase. Ting kan skje, selvfølgelig, og man kan være uheldig, men jeg synes ikke det rettferdiggjør og fjerne alt som er 'unødvendig' kirurgisk just in case..

Skrevet
Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Skrevet
De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Nei, det er ikke så mange måter og tolke den på, loven er ganske klar. At noen veterinærer kastrerer ukritisk har jo ikke noe med saken og gjøre, det sier jo bare mer om dem. Det er jo en grunn for loven, hvorfor utsette en frisk hund for unødvendig fare og ubehag når det ikke gir noe bedre ods for en gammel frisk hund? Den risikoen som blir eliminert utveies jo for den nye man skaper, man flytter jo bare problemet.

Skrevet
De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft.

Men en 7-10 åring skal da fint kunne kastreres pga kreft (eller livmorbet for den saks skyld), det er jo slett ikke for gammelt. Selv giganter kasteres i den alderen uten problemer, den eldste jeg vet om var 11 år og ble helt frisk, men ble avlivet året etter pga bekkenbrudd etter en kollisjon. Jeg trudde du snakka om 15-20 år gamle bikkjer, jeg... Da begynner man å snakke om for gammel til å opereres...

Skrevet
Kan man stille ut kastrerte tisper?

Ja.

Man kan også stille kastrerte hanner om de har blitt stilt med to testikler før kasteringa, eller med veterinærattest på at begge var i pungen før kastering.

Skrevet
Ja.

Man kan også stille kastrerte hanner om de har blitt stilt med to testikler før kasteringa, eller med veterinærattest på at begge var i pungen før kastering.

Åå, det viste jeg faktisk ikke. hmm tenke videre da

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.

Skrevet
Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Skrevet

Har kastrert tispe jeg og, og angret ikke et sekund. Men jeg vet ikke om jeg, personlig, ville gjort det "forebyggende".

Guest Gråtass
Skrevet
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.

Skrevet
Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.
? Kan ikke se at jeg har tilegnet deg noe som helst. Heller ikke sagt noenting om din mening om temaet..

Ditt innlegg virket på meg som et motargument til de som snakket om komplikasjoner og restituering etter op, og mitt svarpå det var at jeg er enig i at det som oftest ikke er en vanskelig smertefull op, men at ting kan skje, etterfulgt av et åpent spm om hvorfor man skal utsette friske hunder for den risikoen, pluss annen risiko. Poenget er bare at slike som ikke har noen betenkeligheter me d og kastrere suger jo til seg slike innlegg for og forsvare kastrering. Man hører jo oftest bare positive ting, med mindre man er her inneeller lignende plasser og følger med litt, derfor synes jeg det er greit og ha litt fokus på at det ikke utelukkende er positivt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...