Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene hunden her i hus har den siste tiden funnet ut at de tå bæsje skal tydeligvis gjøres inne, ikke ute.

Første gangen det skjedde tenkte vi ikke over det,det er jo slikt som kan skje. Men hun gir seg ikke.

Så i en alder på 4 så har hun begynt med dette, forrige uke skjedde det 4 ganger. 2 ganger bare idag også.

Kan ta idag som et eksempel på hva som skjer. Var ute og gikk en liten tur med hundene og leka litt med de i ca 45 min,( jeg stoppa også opp på den plassen vi lufter om vi har veldig dårlig tid, så der har vært uendelig med muligheter til å gå på do). Setter dem inn, der har en stor og en liten stue til disposisjon, med grind ut mot gangen. kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Løper på butikken som bokstavelig talt ligger 30 meter unna, handler på 2-3 minutter og rett hjem, så jeg er borte i kanskje 5 minutter, på den tiden har hun bæsja 2 plasser, tror muligens hun bare har bæsja en gang men bevegd seg.

Alle gangene det har skjedd så har de vert ute over lang tid og er godt lufta, men det hjelper visst ikke..

Noen som har tips til hvordan vi kan få vekk problemet og hva som kanskje kan ha starta det?

Hun har gått på samme foret og ellers ikke noe endringer.

Skrevet

Ny(e) hund i nabolaget?

Ellers er det en god idè å ta et dyrlegebesøk ved slike plutselige endringer hos voksne hunder.

Det kan være fysisk, eller noe i nærmiljøet ute som gjør at hun velger å legge kablene inne.

Hvordan er hun som type? Stabil og trygg? Kastrert?

Skrevet

Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.
De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Skrevet
Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.

De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Skrevet
Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Tissinga inne gjør det (markerer gjerne foran hannhunden), bæsjinga går ikke i regemessige perioder.

Skrevet

Hun ver hos dylegen for to uker siden for komplett helseskjekk med røngten da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre, men der var alt fint og ikke noe forkalking etter de årene siden hun fikk diagnosen :)

Ingen nye hunder her nei. Hun er en terrier, så hun er ganske full of herself, men hun er også en veldig konfliksky og underdanig hund. Ukastrert. Hun har ikke tissa inne en eneste gang, kun bæsja.

Skrevet

Hvis du vet at hun ikke er syk så ville jeg først og fremst sørget for at hun ikke får mulighet til og gjøre fra seg inne.

Feks ikke gå inn før hun har bæsjet på tur, da er det mindre sjanse for at hun gjør fra seg inne. Ros henne når hun bæsjer ute, og si klart ifra viss du ser at hun gjør fra seg inne.

Om dette ikke fungerer eller lar seg gjennomføre alltid så ville jeg begrenset området hennes med bur/kompostgrind en periode bare for og få brutt mønsteret.

Skrevet
da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre,

Dette kan være årsaken, rett og slett. Mulig hun har nioen nerveskader, slik at hun ikke kjenner at hun må bæsje, eller kun kan bæsje når hun slapper helt av. Hun er jo ikke frisk, iom at hun har såpass store skjevheter i skjelettet.

Skrevet

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skrevet
Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935]http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skjønner godt hva du mener, men hun er ikke min hund, så hun ser ikke på meg som en mamma, sånn sett så tror jeg hun hater meg litt :-p og den hunden som faktisk har seperasjonsangst har blitt jobba med i 3,5 år med dette men ingenting funker. Men jeg har blitt kvitt bjeffingen nå og hun ødelegger ikke mere, med å faktisk fjerne det at hun ser meg gå:-) så vi har gjort store framskritt der siste ukene:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...