Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene hunden her i hus har den siste tiden funnet ut at de tå bæsje skal tydeligvis gjøres inne, ikke ute.

Første gangen det skjedde tenkte vi ikke over det,det er jo slikt som kan skje. Men hun gir seg ikke.

Så i en alder på 4 så har hun begynt med dette, forrige uke skjedde det 4 ganger. 2 ganger bare idag også.

Kan ta idag som et eksempel på hva som skjer. Var ute og gikk en liten tur med hundene og leka litt med de i ca 45 min,( jeg stoppa også opp på den plassen vi lufter om vi har veldig dårlig tid, så der har vært uendelig med muligheter til å gå på do). Setter dem inn, der har en stor og en liten stue til disposisjon, med grind ut mot gangen. kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Løper på butikken som bokstavelig talt ligger 30 meter unna, handler på 2-3 minutter og rett hjem, så jeg er borte i kanskje 5 minutter, på den tiden har hun bæsja 2 plasser, tror muligens hun bare har bæsja en gang men bevegd seg.

Alle gangene det har skjedd så har de vert ute over lang tid og er godt lufta, men det hjelper visst ikke..

Noen som har tips til hvordan vi kan få vekk problemet og hva som kanskje kan ha starta det?

Hun har gått på samme foret og ellers ikke noe endringer.

Skrevet

Ny(e) hund i nabolaget?

Ellers er det en god idè å ta et dyrlegebesøk ved slike plutselige endringer hos voksne hunder.

Det kan være fysisk, eller noe i nærmiljøet ute som gjør at hun velger å legge kablene inne.

Hvordan er hun som type? Stabil og trygg? Kastrert?

Skrevet

Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.
De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Skrevet
Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.

De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Skrevet
Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Tissinga inne gjør det (markerer gjerne foran hannhunden), bæsjinga går ikke i regemessige perioder.

Skrevet

Hun ver hos dylegen for to uker siden for komplett helseskjekk med røngten da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre, men der var alt fint og ikke noe forkalking etter de årene siden hun fikk diagnosen :)

Ingen nye hunder her nei. Hun er en terrier, så hun er ganske full of herself, men hun er også en veldig konfliksky og underdanig hund. Ukastrert. Hun har ikke tissa inne en eneste gang, kun bæsja.

Skrevet

Hvis du vet at hun ikke er syk så ville jeg først og fremst sørget for at hun ikke får mulighet til og gjøre fra seg inne.

Feks ikke gå inn før hun har bæsjet på tur, da er det mindre sjanse for at hun gjør fra seg inne. Ros henne når hun bæsjer ute, og si klart ifra viss du ser at hun gjør fra seg inne.

Om dette ikke fungerer eller lar seg gjennomføre alltid så ville jeg begrenset området hennes med bur/kompostgrind en periode bare for og få brutt mønsteret.

Skrevet
da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre,

Dette kan være årsaken, rett og slett. Mulig hun har nioen nerveskader, slik at hun ikke kjenner at hun må bæsje, eller kun kan bæsje når hun slapper helt av. Hun er jo ikke frisk, iom at hun har såpass store skjevheter i skjelettet.

Skrevet

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skrevet
Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935]http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skjønner godt hva du mener, men hun er ikke min hund, så hun ser ikke på meg som en mamma, sånn sett så tror jeg hun hater meg litt :-p og den hunden som faktisk har seperasjonsangst har blitt jobba med i 3,5 år med dette men ingenting funker. Men jeg har blitt kvitt bjeffingen nå og hun ødelegger ikke mere, med å faktisk fjerne det at hun ser meg gå:-) så vi har gjort store framskritt der siste ukene:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...