Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene hunden her i hus har den siste tiden funnet ut at de tå bæsje skal tydeligvis gjøres inne, ikke ute.

Første gangen det skjedde tenkte vi ikke over det,det er jo slikt som kan skje. Men hun gir seg ikke.

Så i en alder på 4 så har hun begynt med dette, forrige uke skjedde det 4 ganger. 2 ganger bare idag også.

Kan ta idag som et eksempel på hva som skjer. Var ute og gikk en liten tur med hundene og leka litt med de i ca 45 min,( jeg stoppa også opp på den plassen vi lufter om vi har veldig dårlig tid, så der har vært uendelig med muligheter til å gå på do). Setter dem inn, der har en stor og en liten stue til disposisjon, med grind ut mot gangen. kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Løper på butikken som bokstavelig talt ligger 30 meter unna, handler på 2-3 minutter og rett hjem, så jeg er borte i kanskje 5 minutter, på den tiden har hun bæsja 2 plasser, tror muligens hun bare har bæsja en gang men bevegd seg.

Alle gangene det har skjedd så har de vert ute over lang tid og er godt lufta, men det hjelper visst ikke..

Noen som har tips til hvordan vi kan få vekk problemet og hva som kanskje kan ha starta det?

Hun har gått på samme foret og ellers ikke noe endringer.

Skrevet

Ny(e) hund i nabolaget?

Ellers er det en god idè å ta et dyrlegebesøk ved slike plutselige endringer hos voksne hunder.

Det kan være fysisk, eller noe i nærmiljøet ute som gjør at hun velger å legge kablene inne.

Hvordan er hun som type? Stabil og trygg? Kastrert?

Skrevet

Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.
De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Skrevet
Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.

De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Skrevet
Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Tissinga inne gjør det (markerer gjerne foran hannhunden), bæsjinga går ikke i regemessige perioder.

Skrevet

Hun ver hos dylegen for to uker siden for komplett helseskjekk med røngten da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre, men der var alt fint og ikke noe forkalking etter de årene siden hun fikk diagnosen :)

Ingen nye hunder her nei. Hun er en terrier, så hun er ganske full of herself, men hun er også en veldig konfliksky og underdanig hund. Ukastrert. Hun har ikke tissa inne en eneste gang, kun bæsja.

Skrevet

Hvis du vet at hun ikke er syk så ville jeg først og fremst sørget for at hun ikke får mulighet til og gjøre fra seg inne.

Feks ikke gå inn før hun har bæsjet på tur, da er det mindre sjanse for at hun gjør fra seg inne. Ros henne når hun bæsjer ute, og si klart ifra viss du ser at hun gjør fra seg inne.

Om dette ikke fungerer eller lar seg gjennomføre alltid så ville jeg begrenset området hennes med bur/kompostgrind en periode bare for og få brutt mønsteret.

Skrevet
da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre,

Dette kan være årsaken, rett og slett. Mulig hun har nioen nerveskader, slik at hun ikke kjenner at hun må bæsje, eller kun kan bæsje når hun slapper helt av. Hun er jo ikke frisk, iom at hun har såpass store skjevheter i skjelettet.

Skrevet

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skrevet
Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935]http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skjønner godt hva du mener, men hun er ikke min hund, så hun ser ikke på meg som en mamma, sånn sett så tror jeg hun hater meg litt :-p og den hunden som faktisk har seperasjonsangst har blitt jobba med i 3,5 år med dette men ingenting funker. Men jeg har blitt kvitt bjeffingen nå og hun ødelegger ikke mere, med å faktisk fjerne det at hun ser meg gå:-) så vi har gjort store framskritt der siste ukene:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...