Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og livsstil - valgets kvaler


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi håper på å kjøpe oss hus om noen år. Når vi da har større plass og egen hage så ønsker vi å ha hund nummer to. Selv om dette ikke er aktuelt før om noen år, så tenker jeg en del på det allerede. Og her er mitt (luksus)problem: Jeg vet at ulike raser fordrer ulike livsstiler. Problemet er ikke å finne en rase som passer inn i vår livsstil, men at det er flere ulike livsstiler med ulike raser som frister!

1. Vi har allerede en japaner. Det hadde vært kjempekult å skaffe en til. Det er en herlig rase, og jeg kunne gjerne hatt to. Blitt mer aktiv i raseklubben, stille dem ut, drevet med noe agility på si, gått fine skogsturer med to pelsdotter...

2. Jeg er syk etter schäfer. Å ha en schäfer er for meg på min bucket list. Jeg vet det er en rase som krever mer enn japaneren. Det hadde vært spennende å forsøkt meg bruks, eller kanskje spor. Tatt utfordringen (og støvsugingen!) med en stor hund. Jeg elsker rasen, dens lojalitet, arbeidslyst og nydelige utseende. Det vil kreve mye av meg, både fysisk og mentalt, og det er noe jeg virkelig ønsker.

3. Tamaskan/saarlos ulvehund/husky. Disse ulvelignende hundene er noe av det vakreste jeg vet om. Jeg vet dette er helt andre hunder enn de to ovenfor. De vil være krevende på en helt annen måte, og det vil ikke være snakk om å fokusere på å være aktiv med hundesport. Da er det timeslange skogsturer med bare meg og hundene. Men å eie en slik i løpet av livet må være helt fantastisk.

4. Border Collie. Jeg er så fascinert av denne rasen. Så utrolig vakker og intelligent. En utrolig krevende hund som trenger masse mental stimuli for å trives. Med en BC hadde jeg fokusert masse på LP, agility, lære triks. En livsstil som fokusere mye på hundesport, hundetrening og innlæringsteori.

5. Pomeranian. Av alle miniatyrhunder, må pomeranian være den søteste. Jeg har SÅ lyst på en slik! Ikke som veskehund, men faktisk bruke den til agility eller til og med spor. Men likevel med et helt annet aktivitetsnivå enn de fleste ovenfor.

6. Mynde. Jeg var _så_ nær å overta en hvit salukihann for en del år siden, men våget ikke. Saluki og borzoi er de vakreste myndene jeg vet om. Da er det å legge LP og agility på hylla, skaffe et par salukier og finne områder hvor de kan få løpe, løpe, løpe.. Verdige, fantastiske hunder som jeg gjerne kunne tenke meg.

7. Masse andre alternativer. I tillegg til disse så kunne jeg gjerne tenke meg en sheltie, en collie, en belger, en kelpie, en buhund, en toller, en hollandsk gjeterhund, en hvit gjeterhund, en svensk lapphund... det er SÅ mange fantastiske raser jeg kunne tenke meg!

Så mange raser, så mange forskjellige livsstiler - og så liten tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag trener jeg ringtrening, lydighet og agility (får ikke begynt med selve hinderne før han bikker året, så trener bare mer grunnleggende ting der). Spor frister meg også litt, men vil ikke overlesse gutten med for mye så avventer det til eventuelt hund nummer to.

Livsstilen min i dag er fulltidsjobb. Samboer jobber nattskift, så hunden er sjelden alene. (Vi har også to katter, så han er aldri helt alene uansett). I hverdagene går vi tre-fire turer på tilsammen en times tid, i helgene blir det lengre turer på opptil to timer. Regner med det blir litt lengre når det blir varmere i været og han blir eldre (er åtte måneder nå).

For all del, det er ikke alle alternativene som er reelle. Neste hund kommer ikke til å bli saarlos eller en mynde, ei heller en pomeranian (samboer liker ikke den rasen). Det var mer ment som et skråblikk på et hjertesukk om at det er flere livsstiler med ulike raser som frister meg i fremtiden, ofte livsstiler som er gjensidig utelukkende. For mange raser og for liten tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det forstår jeg. Det kom nok dårlig frem i førsteinnlegget, men tråden var egentlig ikke ment som et spørsmål til dere om hvilken rase jeg skulle velge. Det var heller ment som et litt artig hjertesukk angående problemstillingen med at det er flere ulike livsstiler og raser som frister, og se om det kanskje var andre som hadde samme problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Det kan de nok, men det er ikke malle jeg kjøper om jeg skal konkurrere i barmark/nordisk, men kanskje en malle kan være en del av et 2 spann :) Det går ant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel vært der en gang jeg også, når jeg var temmelig fersk i hundemiljøet. Da var det plutselig veldig mange ulike raser som fristet, den ene krevde noe helt annet enn den andre. Men så finner man frem til hva man liker best, og hva man misliker, da er man plutselig nede i et antall ulike hunder med ulike livsstiler som er få nok til å presses inn i ett menneske liv :) Gi det litt tid du, så skal du se at du finner veien du og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Min første hund var en alaska husky, da var jeg mer turmenneske enn jeg er nå, og det viktigste kriteriet for hundekjøpet var egentlig bare å få en hund, samme hva slags hund det var. Så begynte jeg å interessere meg for hundetrening, og ville ha noe som var mer lettrent og fikk meg belger, og jeg hadde en periode der jeg trente hund forholdsvis ofte. Så kom interessen for avl, og med det bruk av avlsverktøy, og nå er jeg litt på det hakket at jeg vil ha en hund jeg kan trene med og som er lettlært, men som jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor i de lange periodene der jeg ikke orker sånt (puddel) :P

Tror ikke det er så dumt å tenke over sånt, selv om man har en hund eller to fra før av, og gjør det man gjør (evt ikke gjør) med de. Hundehold er ikke uforanderlig, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Ja, det er jo klart. Man forandrer seg med årene selv, og dermed forandres også kriteriene for hunden. Men helt i begynnelsen når man oppdager alt hundeverden har å by på, så er det ofte veldig mange fine og spennende hunder, men med tiden finner man jo ofte ut at mange av de ikke er aktuelle pga ulike egenskaper man ikke ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet?

Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert.

Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...