Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og livsstil - valgets kvaler


Recommended Posts

Skrevet

Vi håper på å kjøpe oss hus om noen år. Når vi da har større plass og egen hage så ønsker vi å ha hund nummer to. Selv om dette ikke er aktuelt før om noen år, så tenker jeg en del på det allerede. Og her er mitt (luksus)problem: Jeg vet at ulike raser fordrer ulike livsstiler. Problemet er ikke å finne en rase som passer inn i vår livsstil, men at det er flere ulike livsstiler med ulike raser som frister!

1. Vi har allerede en japaner. Det hadde vært kjempekult å skaffe en til. Det er en herlig rase, og jeg kunne gjerne hatt to. Blitt mer aktiv i raseklubben, stille dem ut, drevet med noe agility på si, gått fine skogsturer med to pelsdotter...

2. Jeg er syk etter schäfer. Å ha en schäfer er for meg på min bucket list. Jeg vet det er en rase som krever mer enn japaneren. Det hadde vært spennende å forsøkt meg bruks, eller kanskje spor. Tatt utfordringen (og støvsugingen!) med en stor hund. Jeg elsker rasen, dens lojalitet, arbeidslyst og nydelige utseende. Det vil kreve mye av meg, både fysisk og mentalt, og det er noe jeg virkelig ønsker.

3. Tamaskan/saarlos ulvehund/husky. Disse ulvelignende hundene er noe av det vakreste jeg vet om. Jeg vet dette er helt andre hunder enn de to ovenfor. De vil være krevende på en helt annen måte, og det vil ikke være snakk om å fokusere på å være aktiv med hundesport. Da er det timeslange skogsturer med bare meg og hundene. Men å eie en slik i løpet av livet må være helt fantastisk.

4. Border Collie. Jeg er så fascinert av denne rasen. Så utrolig vakker og intelligent. En utrolig krevende hund som trenger masse mental stimuli for å trives. Med en BC hadde jeg fokusert masse på LP, agility, lære triks. En livsstil som fokusere mye på hundesport, hundetrening og innlæringsteori.

5. Pomeranian. Av alle miniatyrhunder, må pomeranian være den søteste. Jeg har SÅ lyst på en slik! Ikke som veskehund, men faktisk bruke den til agility eller til og med spor. Men likevel med et helt annet aktivitetsnivå enn de fleste ovenfor.

6. Mynde. Jeg var _så_ nær å overta en hvit salukihann for en del år siden, men våget ikke. Saluki og borzoi er de vakreste myndene jeg vet om. Da er det å legge LP og agility på hylla, skaffe et par salukier og finne områder hvor de kan få løpe, løpe, løpe.. Verdige, fantastiske hunder som jeg gjerne kunne tenke meg.

7. Masse andre alternativer. I tillegg til disse så kunne jeg gjerne tenke meg en sheltie, en collie, en belger, en kelpie, en buhund, en toller, en hollandsk gjeterhund, en hvit gjeterhund, en svensk lapphund... det er SÅ mange fantastiske raser jeg kunne tenke meg!

Så mange raser, så mange forskjellige livsstiler - og så liten tid!

Skrevet

Per i dag trener jeg ringtrening, lydighet og agility (får ikke begynt med selve hinderne før han bikker året, så trener bare mer grunnleggende ting der). Spor frister meg også litt, men vil ikke overlesse gutten med for mye så avventer det til eventuelt hund nummer to.

Livsstilen min i dag er fulltidsjobb. Samboer jobber nattskift, så hunden er sjelden alene. (Vi har også to katter, så han er aldri helt alene uansett). I hverdagene går vi tre-fire turer på tilsammen en times tid, i helgene blir det lengre turer på opptil to timer. Regner med det blir litt lengre når det blir varmere i været og han blir eldre (er åtte måneder nå).

For all del, det er ikke alle alternativene som er reelle. Neste hund kommer ikke til å bli saarlos eller en mynde, ei heller en pomeranian (samboer liker ikke den rasen). Det var mer ment som et skråblikk på et hjertesukk om at det er flere livsstiler med ulike raser som frister meg i fremtiden, ofte livsstiler som er gjensidig utelukkende. For mange raser og for liten tid.

Skrevet

Kan jo være greit nå fremover å prøve ut de hundesportene du har lyst til, så får du sett om det er noe for deg og ut fra det ta et valg om neste rase :) Men ja, det er mange raser man skulle hatt!

Skrevet

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Skrevet

Ja, det forstår jeg. Det kom nok dårlig frem i førsteinnlegget, men tråden var egentlig ikke ment som et spørsmål til dere om hvilken rase jeg skulle velge. Det var heller ment som et litt artig hjertesukk angående problemstillingen med at det er flere ulike livsstiler og raser som frister, og se om det kanskje var andre som hadde samme problemstilling.

Skrevet
Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Det kan de nok, men det er ikke malle jeg kjøper om jeg skal konkurrere i barmark/nordisk, men kanskje en malle kan være en del av et 2 spann :) Det går ant :)

Skrevet

Jeg har vel vært der en gang jeg også, når jeg var temmelig fersk i hundemiljøet. Da var det plutselig veldig mange ulike raser som fristet, den ene krevde noe helt annet enn den andre. Men så finner man frem til hva man liker best, og hva man misliker, da er man plutselig nede i et antall ulike hunder med ulike livsstiler som er få nok til å presses inn i ett menneske liv :) Gi det litt tid du, så skal du se at du finner veien du og.

Skrevet

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Min første hund var en alaska husky, da var jeg mer turmenneske enn jeg er nå, og det viktigste kriteriet for hundekjøpet var egentlig bare å få en hund, samme hva slags hund det var. Så begynte jeg å interessere meg for hundetrening, og ville ha noe som var mer lettrent og fikk meg belger, og jeg hadde en periode der jeg trente hund forholdsvis ofte. Så kom interessen for avl, og med det bruk av avlsverktøy, og nå er jeg litt på det hakket at jeg vil ha en hund jeg kan trene med og som er lettlært, men som jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor i de lange periodene der jeg ikke orker sånt (puddel) :P

Tror ikke det er så dumt å tenke over sånt, selv om man har en hund eller to fra før av, og gjør det man gjør (evt ikke gjør) med de. Hundehold er ikke uforanderlig, liksom :)

Skrevet
Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Ja, det er jo klart. Man forandrer seg med årene selv, og dermed forandres også kriteriene for hunden. Men helt i begynnelsen når man oppdager alt hundeverden har å by på, så er det ofte veldig mange fine og spennende hunder, men med tiden finner man jo ofte ut at mange av de ikke er aktuelle pga ulike egenskaper man ikke ønsker.

  • Like 1
Skrevet

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet?

Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert.

Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...