Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg og livsstil - valgets kvaler


Recommended Posts

Skrevet

Vi håper på å kjøpe oss hus om noen år. Når vi da har større plass og egen hage så ønsker vi å ha hund nummer to. Selv om dette ikke er aktuelt før om noen år, så tenker jeg en del på det allerede. Og her er mitt (luksus)problem: Jeg vet at ulike raser fordrer ulike livsstiler. Problemet er ikke å finne en rase som passer inn i vår livsstil, men at det er flere ulike livsstiler med ulike raser som frister!

1. Vi har allerede en japaner. Det hadde vært kjempekult å skaffe en til. Det er en herlig rase, og jeg kunne gjerne hatt to. Blitt mer aktiv i raseklubben, stille dem ut, drevet med noe agility på si, gått fine skogsturer med to pelsdotter...

2. Jeg er syk etter schäfer. Å ha en schäfer er for meg på min bucket list. Jeg vet det er en rase som krever mer enn japaneren. Det hadde vært spennende å forsøkt meg bruks, eller kanskje spor. Tatt utfordringen (og støvsugingen!) med en stor hund. Jeg elsker rasen, dens lojalitet, arbeidslyst og nydelige utseende. Det vil kreve mye av meg, både fysisk og mentalt, og det er noe jeg virkelig ønsker.

3. Tamaskan/saarlos ulvehund/husky. Disse ulvelignende hundene er noe av det vakreste jeg vet om. Jeg vet dette er helt andre hunder enn de to ovenfor. De vil være krevende på en helt annen måte, og det vil ikke være snakk om å fokusere på å være aktiv med hundesport. Da er det timeslange skogsturer med bare meg og hundene. Men å eie en slik i løpet av livet må være helt fantastisk.

4. Border Collie. Jeg er så fascinert av denne rasen. Så utrolig vakker og intelligent. En utrolig krevende hund som trenger masse mental stimuli for å trives. Med en BC hadde jeg fokusert masse på LP, agility, lære triks. En livsstil som fokusere mye på hundesport, hundetrening og innlæringsteori.

5. Pomeranian. Av alle miniatyrhunder, må pomeranian være den søteste. Jeg har SÅ lyst på en slik! Ikke som veskehund, men faktisk bruke den til agility eller til og med spor. Men likevel med et helt annet aktivitetsnivå enn de fleste ovenfor.

6. Mynde. Jeg var _så_ nær å overta en hvit salukihann for en del år siden, men våget ikke. Saluki og borzoi er de vakreste myndene jeg vet om. Da er det å legge LP og agility på hylla, skaffe et par salukier og finne områder hvor de kan få løpe, løpe, løpe.. Verdige, fantastiske hunder som jeg gjerne kunne tenke meg.

7. Masse andre alternativer. I tillegg til disse så kunne jeg gjerne tenke meg en sheltie, en collie, en belger, en kelpie, en buhund, en toller, en hollandsk gjeterhund, en hvit gjeterhund, en svensk lapphund... det er SÅ mange fantastiske raser jeg kunne tenke meg!

Så mange raser, så mange forskjellige livsstiler - og så liten tid!

Skrevet

Per i dag trener jeg ringtrening, lydighet og agility (får ikke begynt med selve hinderne før han bikker året, så trener bare mer grunnleggende ting der). Spor frister meg også litt, men vil ikke overlesse gutten med for mye så avventer det til eventuelt hund nummer to.

Livsstilen min i dag er fulltidsjobb. Samboer jobber nattskift, så hunden er sjelden alene. (Vi har også to katter, så han er aldri helt alene uansett). I hverdagene går vi tre-fire turer på tilsammen en times tid, i helgene blir det lengre turer på opptil to timer. Regner med det blir litt lengre når det blir varmere i været og han blir eldre (er åtte måneder nå).

For all del, det er ikke alle alternativene som er reelle. Neste hund kommer ikke til å bli saarlos eller en mynde, ei heller en pomeranian (samboer liker ikke den rasen). Det var mer ment som et skråblikk på et hjertesukk om at det er flere livsstiler med ulike raser som frister meg i fremtiden, ofte livsstiler som er gjensidig utelukkende. For mange raser og for liten tid.

Skrevet

Kan jo være greit nå fremover å prøve ut de hundesportene du har lyst til, så får du sett om det er noe for deg og ut fra det ta et valg om neste rase :) Men ja, det er mange raser man skulle hatt!

Skrevet

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

Jeg kjenner til problemet. Jeg har skikkelig dillemma på min hundefremtid, jeg har så lyst på en skikkelig gal trekkmaskin som jeg kan gå på ski og sykle med og kanskje også konkurrere litt med både i nordisk og på barmark. Samtidig som jeg liker sch og malle og har lyst til og drive med lp og bruks. Løsningen må vell bli og ha to samtidig, det ene utelukker jo ikke det andre liksom. Brukshunden må jo også ha tur, og trekkhunden kan sikkert tåle et par rolige dager i uka hvor den får bryne seg på litt lp når vi er på trening. Aller helst skulle jeg jo hatt et spann og dratt på lange turer i fjellet, men det er nok langt unna enda (if evver).. Det er nok dette som er det mest nerliggende akkurat nå, men samtidig så er det jo så mange fine og gode raser som man skulle vært innom i løpet av livet, men man kan vell ikke få alle :)

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Skrevet

Ja, det forstår jeg. Det kom nok dårlig frem i førsteinnlegget, men tråden var egentlig ikke ment som et spørsmål til dere om hvilken rase jeg skulle velge. Det var heller ment som et litt artig hjertesukk angående problemstillingen med at det er flere ulike livsstiler og raser som frister, og se om det kanskje var andre som hadde samme problemstilling.

Skrevet
Det er jo ikke så mye fornuftig folk kan komme med når du ikke klarer å bestemme seg for hvordan liv du lever og hva du er mest interessert i da :P Men et tips er at man som regel ikke endrer seg så veldig bare for at man får en krevende hund. Så ikke legg opp til en hund som vil kreve fryktelig mye mer enn det du vil gi den hunden du har nå :) Man merker etterhvert hva man liker og savner av egenskaper i den hunden man har.

En malle kan fint lære å bli en rå trekkmaskin da :)

Det kan de nok, men det er ikke malle jeg kjøper om jeg skal konkurrere i barmark/nordisk, men kanskje en malle kan være en del av et 2 spann :) Det går ant :)

Skrevet

Jeg har vel vært der en gang jeg også, når jeg var temmelig fersk i hundemiljøet. Da var det plutselig veldig mange ulike raser som fristet, den ene krevde noe helt annet enn den andre. Men så finner man frem til hva man liker best, og hva man misliker, da er man plutselig nede i et antall ulike hunder med ulike livsstiler som er få nok til å presses inn i ett menneske liv :) Gi det litt tid du, så skal du se at du finner veien du og.

Skrevet

Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Min første hund var en alaska husky, da var jeg mer turmenneske enn jeg er nå, og det viktigste kriteriet for hundekjøpet var egentlig bare å få en hund, samme hva slags hund det var. Så begynte jeg å interessere meg for hundetrening, og ville ha noe som var mer lettrent og fikk meg belger, og jeg hadde en periode der jeg trente hund forholdsvis ofte. Så kom interessen for avl, og med det bruk av avlsverktøy, og nå er jeg litt på det hakket at jeg vil ha en hund jeg kan trene med og som er lettlært, men som jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet ovenfor i de lange periodene der jeg ikke orker sånt (puddel) :P

Tror ikke det er så dumt å tenke over sånt, selv om man har en hund eller to fra før av, og gjør det man gjør (evt ikke gjør) med de. Hundehold er ikke uforanderlig, liksom :)

Skrevet
Tja.. Man trenger ikke nødvendigvis å være fersk for å fundere litt på sånne ting, tror jeg? Jeg har hatt egne hunder i 21 år straks, og rasevalg har forandret seg etterhvert som jeg har gjort det.

Ja, det er jo klart. Man forandrer seg med årene selv, og dermed forandres også kriteriene for hunden. Men helt i begynnelsen når man oppdager alt hundeverden har å by på, så er det ofte veldig mange fine og spennende hunder, men med tiden finner man jo ofte ut at mange av de ikke er aktuelle pga ulike egenskaper man ikke ønsker.

  • Like 1
Skrevet

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet?

Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert.

Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...