Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Nå er det ingen som har brukt ordet forkrøplet er det vel? Men igjen hvorfor må det være enten eller? Jeg har ikke peiling på corgi da jeg knapt har sett 2 stk, men de har iallefall ikke hatt det typiske dvergpreget(og med dvergpreg så snakker ikke jeg om at de er små altså). Men uasnett, hvorfor må det være dvergpreg eller bananarygg liksom. Emnet er jo så mye mer nyansert... Og det er det som er poenget mitt, uansett hvilken art, rase eller hvilke trekk det er snakk om.

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Ser ikke på dvergvekst som et stort problem sålenge avlen og alt annet er sunt, men jeg ser jo usunne tendenser på corgi også. Helt klart, men de kan gå uten å svaie da.

Edit:

Bilder fra en tråd på sonen:

fucked_up_german_shepherd_bracketts_form

vs dvergveksten min

535601_10151401100335464_1053669123_n.jp

Jøss, så mange sider før en ekstrem-sch ble dratt frem, venta på den siden s.1 jeg ;)

Skrevet
Nei. Det er en genetisk sykdom som dessverre ikke har blitt tatt nok hensyn til ved avl, ergo har det fått befestet seg i rasen(e). Boxer, dober og storpuddel har også mye DCM, og de er jo ikke giganter. Både dober og storpuddel har mer DCM enn GD iflg Agria. Saluki er en rase som heller ikke er gigant der det også dukker opp mer og mer DCM. Dober er den eneste rasen man hittil har klart å finne DCMgener på og har DNA test for det.
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men DCM har vært assosiert med hypothyroidisme, og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.
Skrevet
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men har vært assosiert med , og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.

Njah, på GD ser man hyperthyrose sjeldent utenfor amerikanske linjer, mens DCM er jevnere utbredt på verdensbasis. Og europeiske linjer vokser gjerne lengre enn amerikanske, så da holder ikke hypofyseteorien din heller, iom at de ikke har mer DCM enn de som er ferdige med veksten tidlig.

Hyperthyrose kan føre til voksende hjerte, som vil forbedres/bli borte om hyperthyrosen behandles, men det er da ikke ekte DCM, iom at det aldri kan kureres.

Skrevet

Altså jeg ville ikke hatt den dvergkatten, fordi jeg synes ikke den var fin, helt enkelt. Da er det selvsagt lett for meg å si at denne katten i samme slengen ser elendig konstruert ut, men altså. Kanskje heller det enn en perser, sånn helsemessig? Og når jeg tenker meg om så kunne jeg godt tenke meg en perser i grunn.

Når det kommer til hunder så ville jeg ikke hatt dachs, ikke fordi de er freaks, men fordi de er for små. Corgi? Mja, da begynner vi å snakke. Jeg tror det er veldig lett å kritisere det man synes ser rart/stygt ut, og "skylde" ens synspunkter på nettopp helsen til dyret, uten å egentlig helt vite noe særlig om dyrets egentlige helsebilde.

Ingen ekstremavl er sunn, så enkelt er det. (Ja, og det er mye ekstremavl på schæferen, så der vet jeg hvor jeg står og hvorfor jeg står der - schæfersnakk: ferdig!) Jeg kunne godt hatt en flatneset hund for eksempel, men noen kriterer har jeg jo, nesen bør liksom kunne synes i profil for eksempel - jeg vil vite at det er litt plass der. Det gjelder også dachsen for øvrig. Skulle jeg først hatt dachs, så hadde jeg ikke valgt det mest ekstreme, og det er faktisk fullt mulig også.

  • Like 4
Skrevet
Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

Jeg synes det er mer naturlig å sammenlikne kattedyr med kattedyr og hundedyr med hundedyr. Apples and oranges, vettu. Trenger ikke gjøre det enda mindre gyldig ved å sammenlikne gardiner og spisebord.

Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Til opplysning så løper de aller fleste katter for livet en eller annen gang, som regel flere, vil jeg tro. Med mindre de er så "heldige" å være skjermet fra verden, da.

Men så var det det med at å ikke ha evnen til å klatre i trær og fange mus ikke er det samme som å ikke ha ønske om det.

Dette er defekter, enkelt og greit. Enten det er hund, katt eller menneske vi snakker om.

  • Like 1
Skrevet
Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Eller så kan man klippe dem - klørne altså ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...