Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Nå er det ingen som har brukt ordet forkrøplet er det vel? Men igjen hvorfor må det være enten eller? Jeg har ikke peiling på corgi da jeg knapt har sett 2 stk, men de har iallefall ikke hatt det typiske dvergpreget(og med dvergpreg så snakker ikke jeg om at de er små altså). Men uasnett, hvorfor må det være dvergpreg eller bananarygg liksom. Emnet er jo så mye mer nyansert... Og det er det som er poenget mitt, uansett hvilken art, rase eller hvilke trekk det er snakk om.

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Ser ikke på dvergvekst som et stort problem sålenge avlen og alt annet er sunt, men jeg ser jo usunne tendenser på corgi også. Helt klart, men de kan gå uten å svaie da.

Edit:

Bilder fra en tråd på sonen:

fucked_up_german_shepherd_bracketts_form

vs dvergveksten min

535601_10151401100335464_1053669123_n.jp

Jøss, så mange sider før en ekstrem-sch ble dratt frem, venta på den siden s.1 jeg ;)

Skrevet
Nei. Det er en genetisk sykdom som dessverre ikke har blitt tatt nok hensyn til ved avl, ergo har det fått befestet seg i rasen(e). Boxer, dober og storpuddel har også mye DCM, og de er jo ikke giganter. Både dober og storpuddel har mer DCM enn GD iflg Agria. Saluki er en rase som heller ikke er gigant der det også dukker opp mer og mer DCM. Dober er den eneste rasen man hittil har klart å finne DCMgener på og har DNA test for det.
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men DCM har vært assosiert med hypothyroidisme, og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.
Skrevet
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men har vært assosiert med , og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.

Njah, på GD ser man hyperthyrose sjeldent utenfor amerikanske linjer, mens DCM er jevnere utbredt på verdensbasis. Og europeiske linjer vokser gjerne lengre enn amerikanske, så da holder ikke hypofyseteorien din heller, iom at de ikke har mer DCM enn de som er ferdige med veksten tidlig.

Hyperthyrose kan føre til voksende hjerte, som vil forbedres/bli borte om hyperthyrosen behandles, men det er da ikke ekte DCM, iom at det aldri kan kureres.

Skrevet

Altså jeg ville ikke hatt den dvergkatten, fordi jeg synes ikke den var fin, helt enkelt. Da er det selvsagt lett for meg å si at denne katten i samme slengen ser elendig konstruert ut, men altså. Kanskje heller det enn en perser, sånn helsemessig? Og når jeg tenker meg om så kunne jeg godt tenke meg en perser i grunn.

Når det kommer til hunder så ville jeg ikke hatt dachs, ikke fordi de er freaks, men fordi de er for små. Corgi? Mja, da begynner vi å snakke. Jeg tror det er veldig lett å kritisere det man synes ser rart/stygt ut, og "skylde" ens synspunkter på nettopp helsen til dyret, uten å egentlig helt vite noe særlig om dyrets egentlige helsebilde.

Ingen ekstremavl er sunn, så enkelt er det. (Ja, og det er mye ekstremavl på schæferen, så der vet jeg hvor jeg står og hvorfor jeg står der - schæfersnakk: ferdig!) Jeg kunne godt hatt en flatneset hund for eksempel, men noen kriterer har jeg jo, nesen bør liksom kunne synes i profil for eksempel - jeg vil vite at det er litt plass der. Det gjelder også dachsen for øvrig. Skulle jeg først hatt dachs, så hadde jeg ikke valgt det mest ekstreme, og det er faktisk fullt mulig også.

  • Like 4
Skrevet
Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

Jeg synes det er mer naturlig å sammenlikne kattedyr med kattedyr og hundedyr med hundedyr. Apples and oranges, vettu. Trenger ikke gjøre det enda mindre gyldig ved å sammenlikne gardiner og spisebord.

Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Til opplysning så løper de aller fleste katter for livet en eller annen gang, som regel flere, vil jeg tro. Med mindre de er så "heldige" å være skjermet fra verden, da.

Men så var det det med at å ikke ha evnen til å klatre i trær og fange mus ikke er det samme som å ikke ha ønske om det.

Dette er defekter, enkelt og greit. Enten det er hund, katt eller menneske vi snakker om.

  • Like 1
Skrevet
Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Eller så kan man klippe dem - klørne altså ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...