Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glaaaaad at du blir sur!


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg ville nok gått inn og vært nazi på å kontrollere leken - og fjerne lykkepilla før den andre hunden blir irritert. Gi den en liten timeout så den får roa ned loppene i hodet og så kanskje gjøre noe aktivt sammen med den, sammen med den andre hunden, om du skjønner?

Hvertfall det jeg gjorde da kahlo var på det mest intense som unghund, hun smisket ikke, men hun visste heller ikke når nok var nok. Med tanke på rasen hennes (kahlo altså) så ønsket jeg ikke at hun skulle pushe feil hund for langt og få juling, riesens er liksom ikke kjent for å elske alt og alle. Funka greit på henne at jeg gikk inn og stoppet FØR ting gikk for langt. Men dette begynte jeg jo med da hun var 4 mnd da, så kan hende det trengs mer kontante metoder på en som har blitt to alt.

Misforstå meg rett, kahlo kunne være mye i voksen alder også hun :lol: Men ikke sånn. Hun tok beskjeder greit, og andre hunder trengte ikke snakke med krigstyper for at hun skulle skjønne at hun overdrev (eventuelt så tippet hun over i stress og da hanket jeg henne inn så fort som mulig selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. :)

Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med.

Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund var litt slik tidligere, veldig happy happy :-) Min erfaring er at det blir værre av irriterte og sure hunder, fordi da kommer smiskingen i tilegg. Jeg ville gått inn i situasjonen før det smeller, altså grip inn og ta den lykkelige hunden ut av situasjonen. For at den den ene hunden blir sur og må si ifra gang på gang ser jeg ikke på som bra eller positivt for noen av partene...

Kun lek med hunder som er lekne og vennlige, og grip inn før den andre hunden trenger å si ifra :-) klips på bånd eller bruk ligg-kommando. Dette gjelder ovenfor hundene du har sammen hjemme også. Ro ned situasjonen før den andre trenger å kjefte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var sånn. Bare for å gjøre det verre begynte han gjerne å gjete de som ikke ville leke med han. Da blir du populær altså. .

Det gikk over ved hjelp av en trygg voksen ridgeback - hannhund og rolig ros fra meg når han lot de andre være i fred og rett i bånd når han maste.

Men det var Loke, han var egentlig veldig førervar når han fikk tenkt seg om.

På en mindre førervar hund er det kanskje ikke rett oppskrift.

Synd han ikke lever, han ble en fantastisk lærermester selv med årene. Både ovenfor de busete lykkelige og de busete sinte/ usikre.

Han ble aldri sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)
Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)

Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Jeg kaller han inn, også får han gå litt i bånd til han lander mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også før jeg kjøpte min, men det er langt mindre kluss enn jeg hadde trodd :) . Den tryggheten som langlina gir er verdt at den kanskje èn gang per tur surrer seg rundt noe (om man har en idiot av en hund som løper fem ganger runde samme busk eller tre).

Han lekte med Aida også, staffen til Teserere, begge hadde langline og det var ikke noe problem :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare svare. Den hunden bør ut av den settingen den bor i. Dess mer den blir tatt dess verre vil den bli. Den vil bli mer og mer frenetisk i sitt ønske om å få venner. Ond sirkel. Å la den møte noen som kan banke den skikkelig er jo bare slemt.

Sånne hunder er som oftest sånn fordi de er usikre.

Hunden ut av flokken og deretter restriktiv omgang med andre hunder. Skal den være med andre så skal de enten være likedan eller av typen som ignorerer og eller lungt avleder. Og sånn bør den leve til den har fått litt mer selvtillit og impulskontroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt.

Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig.

Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Jeg kjøpte meg langline nå nettopp, 5 m flat litt bred gummiaktig line, på hund som hobby. Den er veldig grei, for den er ganske stiv så den har ikke så lett for og surre seg fast i ting også er den ikke så sykt lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror :P Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen :innocent:

Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker.

Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...