Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eneste filmen jeg noen gang har grini av er The Champ, og den griner jeg like mye av hver gang. Jeg griner når jeg leser Onkel Toms hytte. Og jeg grein nesten i Pim sitt bryllup, det er første gang jeg har fått klump i halsen i bryllup, faktisk. Og jeg har et youtubeklipp på hjemmepc som jeg griner av, kan legge den inn i ettermiddag.

Det skal mye til før jeg griner, bortsett fra tannpine da, da skriker jeg som en unge med hulking, snørr og det som er..

  • Like 1
Skrevet

Var ei som nettopp sendte meg den første der på FB faktisk, og jeg gråt så jeg fikk vondt i sjelen. Men flott slutt. :heart:

Traff veldig da hun likner slik på min egen hund (og forøvrig heter det samme som katten jeg vokste opp med, hehe), og hun bare virket så utrolig tillitsfull.

Jeg ber egentlig folk spesielt om å ikke diskutere veldig triste skjebner om dyr eller dele videoer med meg (om det så ikke nødvendigvis er ment trist en gang, men det stikk motsatte), fordi det er pinlig lite som skal til for å bevege meg ang. dette.

Skrevet

Ikke en youtube film, men denne ble postet på Facebooksiden: Be Their Voice {Stop Animal Cruelty}

Jeg leste denne på jobb, og hadde store problemer med å ikke la tårene trille.

Her eyes met mine as she walked down the corridor peering apprehensively into the kennels. I felt her need instantly and knew I had to help her.

I wagged my tail, not too exuberantly, so she wouldn't be afraid. As she stopped at my kennel I blocked her view from a little accident I had in the back of my cage. I didn't want her to know that I hadn't been walked today. Sometimes the overworked shelter keepers get too busy and I didn't want her to think poorly of them.

As she read my kennel card I hoped that she wouldn't feel sad about my past. I only have the future to look forward to and want to make a difference in someone's life.

She got down on her knees and made little kissy sounds at me. I shoved my shoulder and side of my head up against the bars to comfort her. Gentle fingertips caressed my neck; she was desperate for companionship. A tear fell down her cheek and I raised my paw to assure her that all would be well.

Soon my kennel door opened and her smile was so bright that I instantly jumped into her arms.

I would promise to keep her safe.
I would promise to always be by her side.
I would promise to do everything I could to see that radiant smile and sparkle in her eyes.

I was so fortunate that she came down my corridor. So many more are out there who haven't walked the corridors. So many more to be saved. At least I could save one.

I rescued a human today.

post-11112-0-25007400-1361629097.jpg

Skrevet

Hachiko og Marley and me klarer jeg bare ikke å se uten å sippe. Men jeg sipper lett da, spesielt hvis jeg ser sånt på rett tid av måneden :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nok en ufølsom jævel jeg også, for jeg sipper ikke av sånt. Jeg måtte også skru av den irriterende musikken på den første filmen, ellers hadde jeg neppe giddet å se den ferdig, tror jeg. :P Men så utrolig fint å se når den hunden hoppet rundt og lekte og styrte på slutten der! Litt av en forvandling fra når de fant henne.

Skrevet

Sjelden jeg sipper av filmer i grunn.

Første gang jeg så Marley and me dog, så klarte jeg ikke la være å grine... Det var rett etter at jeg hadde avlivet forrige hunden min og jeg så den hos en venninne, så jeg var nok veldig følsom da.... :cry:

Hachico er også trist og nå fikk jeg lyst å se den igjen... :cry::wub:

Skrevet
Herregud nå bare gråter og gråter jeg. Særlig etter å ha sett det klippet med "Kiss the animals goodbye". Hvor finner jeg hele?

Hunder skal ikke dø :cry::cry::cry:

Her:

Det er en del av disse videoene som man må logge seg inn for å se. Vet ikke om dette er en av dem (er innlogget selv nå).

Edit: og her er en til (A day at the pound):

http://www.youtube.com/watch?v=lN4IPdQoC5s

Skrevet
Sipper av netcom-reklamen med de ungdommene i harstad som tar eldre med på tur. Sippet sist til den oscarnominerte filmen "paperman" (http://p3.no/filmpolitiet/2013/01/se-disneys-oscar-nominerte-kortfilm/ ) - så ja, jeg sipper. Og av disse :lol:

Paperman minnet meg om denne:

Jeg sippet til alle de første filmene, jeg er kjempe svak for slikt :cry:

Skrevet
Vel, jeg har en som gjør vondt hver gang da, og det er denne. Tårene renner ikke akkurat lenger, men den er grusomt fæl, finn frem dorullen og se selv:

"Every year between 6 to 8 million dogs and cats enter shelters across the United States."

Det var alt som skulle til på akkurat den videoen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...