Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette høres litt dumt ut, men finnes det noen måte man kan vise hunden at man elsker den på en måte den skjønner? Og som den tolker som nettopp kjærlighet? Noe i dens kroppspråk som betyr "jeg er så glad i deg at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på"?

Slikking rundt munnen er visst egentlig en greie om at "har du noe mat du kunne tenke deg å gulpe opp til meg?" =p Ifølge Alexandra Horowitz. Finnes mange teorier på det der ;)

Skrevet

Iver (engelsk setter til mamma) blir ihvertfall veldig glad for en klem. Om han får putte kinnet inntil vårt er han i himmelen!

Og ikke minst ta ham med på jakt, da er han virkelig takknemlig!

  • Like 1
Skrevet

Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Skrevet
Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Skrevet

Det spørs på hunden, det :ahappy: Jeg tror den beste måten å vise at man er glad i dem, er å gjøre de tingene som får dem til å vise at de er glade i oss, om du skjønner. Når de får det happy-trynet, er glade og ubekymra, og viser oss at de er setter pris på det vi gjør sammen.

Samojeden blir sånn når vi går lang tur i fjellet hvor han får jobbe i sele eller bære kløv, og så setter vi opp teltet, fyrer bål og lager mat - da kommer han og legger seg tett inntil oss, ser på oss med varme, tilfredse øyne og sukker tungt - og tigger kos :heart: Golden retrieveren liker alt vi gjør sammen hun :lol: men aller mest liker hun når det er action, enten på tur eller trening, samme hva det er så lenge vi gjør det sammen, liksom. Også kosen når vi kommer hjem, særlig om hun får klatre på oss med ett eller anna teit i kjeften mens hun blir klådd på :wub:

Andre hunder jeg har hatt har best likt å bare sitte på trammen sammen og se utover "riket", andre igjen vil bare ha kos, kos og atter kos :)

Skrevet

Jeg duller og diller noe grusomt med mine hunder. Da får jeg en følelse av at de elsker meg kjempehøyt. Jeg kan ligge å holde rundt de, nusse, får nuss tilbake osv. Og jeg er hellig overbevist at for hundene så er jeg den de elsker høyest her i verden.

Dette hørtes jo ut som ironi, men er det egenlig ikke ;) Jeg kunne helt ærlig ikke hatt en "veskehund". Jeg hadde dulla den ihjel!!!

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler selv at jeg viser mye kjærlighet til hunden min. Jeg liker å klemme og kose og ligge tett inntil han. Jeg er overbevist om at hunder føler kjærlighet og kan gi det tilbake. Det er bare noe med hele uttrykket som sier det. Særlig når jeg smiler og viser omsorg. De kan se meg dypt inn i øynene og man føler at de er glad i deg. Mange syns nok det er menneskegjøring og kliss, men jeg har hund fordi jeg ønsker å gi kjærlighet til en skapning og få tilbake dette. Dette gjelder hunder spesiellt av dyrene. De er flokkdyr på samme måte som oss mennesker og som oss så knytter de seg sterkt til sine nærmeste. Det skjer ofte spesielle hendelser hvor denne kjærligheten vises, sorgreaksjon, beskyttelse, det å prøve å hjelpe. Hvis du leser boken http://askbib.asker.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=%26quot;hunder+lyver+aldri+om+kj%C3%A6rlighet%26quot;%2FTI&st=p&sortering=aar får man et større bilde på dette. Jeg fikk ihvertfall det. Hadde det ikke vært noe respons ville det ikke vært noe gøy å ha hund. Men folk har jo ulike meninger, syn og grunner de har hund for.

  • Like 1
Skrevet
Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Har ikke sagt at den ikke er koselig, men at hunder føler kjærlighet er jeg ikke med på. Og en hund som ikke vet åssen bein den skal stå på er da ganske stresset, og det er ikke det JEG forbinder med kjærlighet akkurat.

Som sagt, jeg tviler ikke på at hunder bryr seg om folk, men de rette ordene er vel heller lojalitet, seperasjonsangst, flokktilhørelse, ressursforsvar osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...