Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er din rase?


SFX
 Share

Recommended Posts

Av nysgjerrighet - hvor gammel er din rase? I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

I 1902 ble den første berner sennenhunen registrert i rasens hjemland, Sveits.

I 1956 kom de tre første berner sennenhundene til Norge.

(Edit: Og jeg tenker da på en offisiell formalisering av rasen - berneren mener de at de kan spore tilbake til en type hund som ble brukt på 700-tallet før Kristus, men det var jo ikke berneren som rase)

Endret av SFX
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker, lapphundtypen er nok veldig gammel, men har funnet samiske dokumenter som omtaler den på 1700-tallet (visstnok om at det kun var lapphunden som kunne gå uten bånd :lol:). Rasestandarden for "lapphunden" (fortsett lapsk vallhund og finsk lapphund) begynte vel å utvikles på 40-tallet. Rasene ble skilt på 60-70-tallet en gang, og det er da dagens standard begynte å utvikles. Så veldig gammel om man tenker på lapphundtype-hunder, ganske moderne om man tenker "finsk lapphund".

Mener å ha hørt at de første kom til Norge offisielt på 70-tallet :)

Kilde: blant annet herfra http://www.finsk-lapphund.spkhund.dk/lapphundens%20historie.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800-tallet skilte man ikke mellom de røde og de røde og hvite irsksetterne, og ved en hundeutstilling i 1875 i Irland ble begge typer vist frem.

Den irske irsksetterklubben ble stiftet i 1882.

Raseklubben for de røde og hvite ble opprettet i Irland i 1940-årene.

De første irsksetterne kom til Norge rundt år 1900. Norsk Irsksetterklubb ble stiftet i 1917.

Er ikke helt sikker på når den første røde og hvite kom til Norge. Sluttet av 1980-tallet tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen en bedlington terrier ble nevnt skriftlig var vel i 1825 tror jeg, men noen av hundene har visstnok stamtavler som går tilbake til 1782.

Den første rasestandarden kom i 1870, og The Bedlington Terrier Club ble stiftet fem år etter.

Hit til landet kom den første bedlingtonen i 1917, og den var en dansk import.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er funnet skjeletter av shiba-liknende hunder i Japan som er 7-8000 år gamle. På begynnelsen av 1900 tallet ble Japan mer klar over at deres hunderaser var på vei til å forsvinne, og de satte i gang et arbeid for å bevare de egne hunderasene ved å samle hunder fra hele landet og sette i gang med et systematisk avlsarbeide.

Til Norge kom de første shibaene i 1987, den ble importert fra Sverige av oppdretteren til Kuro faktisk. :) (Usikker på om det ble importert andre shibaer samme år.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEG: Første utstilling var i 1877, gikk da under navnet grå dyrehund. I 1905 (eller 1901? NKK skriver begge årstallene, så er litt usikker) ble standarden skrevet, og den har forandret seg svært lite siden den gangen. Bamse, som ofte kalles rasens stamfar, var født på 1860-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17-1800 tallet når oksekampene minket i omfang og hundekamper ble mer populært lagde dem en mer smidig og mer utholdende hund enn Bulldogen, det var i området kalt Black Country og spesielt rundt Staffordshire denne nye rasen ble populær. De gikk da under navnene "half and half", "bull and terrier" og "pit dog", i 1835 kom loven som ulovliggjorde hundekamp og selv om det fortsatt var noen som drev med hundekamp så forsvant interessen for rasen.

På begynnelsen av 1930 tallet ønsket en gruppe menn fra området rundt Staffordshire å bevare rasen og introdusere den for utstillingsringen, i 1935 ble rasen godkjent i The Kennel Club, og de hadde sin første utstilling August samme år hvor det var påmeldt rundt 60 hunder, rasen fikk Championstatus i 1938.

Første Staffen kom til Norge i begynnelsen av 60 tallet, men det ble ikke registrert noen i NKK før i 1989.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky ble annerkjent som rase av AKC i 1930, men ble også før dette registrert i lokale kennelbøker i Nome. (Nome Kennel Club), nå var dette ikke en stambok først og fremst for å holde styr på stamtavler til rasereine hunder, men for å holde styr på gode arbeidshunder som var livsnødvendige på den tiden. Så antagelig de første SH'ene registrert inn i 1909 når de første gang deltok i All Alaska sweepstakes.

Forfedrene til Siberian Husky kan spores mange 1000 år tilbake i fellesskap med det nomadiske folkeslaget som hadde en slik hundetype. Men dette er jo ikke snakk om rasehunden Siberian Husky.

Første Siberian Husky kom til Norge i 1957/58. Litt kontroversielt om man skal si at "Pogo" var den første (57),som ikke hadde stamtavle men ble typebestemt til å være SH eller om Molinka of Bow Lake (58) var den første, som kom med AKC papirer. Personlig holder jeg en knapp på Molinka, men det er Pogo som har fått den "offisielle" æren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spor etter en kooikeren tilbake til 1600- og 1700-tallet. bla på mange av Jan Steens og Vermeer malerier. Men også på familieportretter. Men på et tidspunkt døde de omtrent ut, og de tror det bare var ca 25 individer igjen i sin helhet.

Baronesse van Hardenbroek van Ammerstol startet i 1939 med å spore opp aner og arbeid med tilbakeavl, og for å få den godkjent som en rase. Det ble den in 1966.

De første kooikerne som ble importert til Skandinavia, kom først til Danmark i 1987 der en kennel kjøpte tre tisper fra Holland (rasens hjemland).

I 1994 ble den første Kooikeren importert til Norge og det første valpekullet kom i 1996. Så den rasen vi har i dag, har sånn sett ingen lang histore bak seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien er en relativt 'ung rase'.

Men, det er dokumentert siden 1800-tallet at det kom 'små blå uten hale', såkalte baskiske fårehunder, til USA sammen mer sine gjetere. Disse hundene var antakeligvis rasen stamfedre og mødre. Og deretter ble de rendyrket som ranchhunder i USA.

Australian Shepherd Club of America (ASCA) Har egene registre over aussier helt tilbake til 1957.

I 1993 ble rasen godkjent av den Amerikanse kennelklubben (AKC).

I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av Norsk Kennelklubb (NKK).

13.07.1994 ble det første aussiekullet født i Norge (iallefall er det det første kullet i følge dogweb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I australia er kelpie første gangen nevnt i 1870.

I 1908 ble den første gang utstilt i hjemmlandet (6 hannhunder og 3 tisper)

ANKC godkjente ikke ferdig rasestandaren før i 1963.

FCI godkjent 1989.

De første kelpiene kom til Norden starten av 70-tallet.

Så i sitt unge hjemmland (1901 ble det ett selvstyre og ikke bare en "straffekoloni") er det en rase som har fulgt jordbruket etterhvert som det ble utviklet der. Rase sett på verdensbasis så er den ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden for portugisisik vannhund ble skrevet med utgangspunkt i en hund som het "Leao". Han regnes som stamfar til den moderne portugiseren. Leao ble født i 1931. Så på midten av 1930-tallet man kan vel da si.

Det er funnet skriftlige beskrivelser av vannhunden som stammer tilbake fra 1260, så rasen er i utgangspunktet svært gammel. Det sies forresten at portugisisk vannhund er stamfaren til blant annet dagens pudler. :)

Dette er altså Leao, hunden standarden er skrevet med utgangspunkt i:

leao.jpg

Hvor finner jeg ut når rasen ble godkjent av FCI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var skikkelig flott, Maria!
Helt enig!

Jeg synes forøvrig de er flinke den dag i dag, tross alt, til å avle hunder som matcher standarden og Leao. Men den bikkja er portis med stor P for meg, så jeg etterstreber gjerne at de skal likne på ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren (Tyskland) kan dokumenteres tilbake til tidlig på 1800-tallet, formelt siden 1895.

Tidligere ble dvergpinschere som dukket opp i pinscherkull avlivet, men i 1870 begynte man å avle på dem.

I Norge ble de først omtalt i 1905, da Dronning Maud hadde med seg en dvergpinscher fra England.

De to første utstilte eksemplarene av rasen i Norge finner vi i 1911.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Info tatt fra greyhounklubben sin side:

På 400-tallet etter Kristus hadde rasen fått et solid forfeste på de Britiske øyer. Rasen er omtalt med navn i både engelske og irske skrifter allerede på 800-tallet.

Allerede på Elisabeth 1. tid ble det etablert jaktkonkurranser, kalt coursing, hvor greyhounds jaktet i par på hare og kanin. I begynnelsen av 1800-tallet økte populasjonen av byttedyr, coursing ble raskt svært populært og spredte seg over de britiske øyer, og populasjonen av greyhounds økte dramatisk. Raseentusiaster begynte å føre stamtavler, og The Greyhound Stud Book ble etablert. Som et resultat av dette er greyhound sannsynligvis den eneste rasen som kan føre sine stamtavler helt tilbake til slutten av 1700-tallet. På denne tid gjorde adelsmannen og oppdretteren Lord Orford en innkrysning med en datidig utgave av Bulldog for å forbedre substansen og utholdenheten som jakthund, og alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Mellom 1890 og 1920 ble det registrert et ubetydelig antall greyhounds her til lands. Noen få av dem deltok i utstillingsringen med vekslende hell. Avlsaktiviteten var svært liten, og stammen døde raskt ut.

Først i 1948 fikk rasen en ny sjanse i Norge, da kennel Frisco ved Sigvart Stokstad importerte Nevills Cinderella fra England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På første halvdel av 1800-tallet begynte Wilhelm Conrad Dunker å krysse forskjellige støverraser, som ble opphavet til dunkeren. I 1902 ble Specialklub for Norske Harehund stiftet, og harehunden ble delt i to grupper, som i dag er hygenhund og dunker.

Så offisielt sett har vel dunkeren eksistert siden 1902.

Rasen har hatt en del nedgang, spesielt på 70/80-tallet da det antas at utenlandske rasers popularitet gjorde at etterspørselen etter dunker sank. På denne tiden var uansett hundene veldig nært beslektet på grunn av kraftig innavl. Avlsrådet søkte om innkryssing av andre raser i 1987, men det ble ikke godkjent med innkryssing før i 1989.

(Kilde: NKK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...