Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er din rase?


SFX
 Share

Recommended Posts

Av nysgjerrighet - hvor gammel er din rase? I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

I 1902 ble den første berner sennenhunen registrert i rasens hjemland, Sveits.

I 1956 kom de tre første berner sennenhundene til Norge.

(Edit: Og jeg tenker da på en offisiell formalisering av rasen - berneren mener de at de kan spore tilbake til en type hund som ble brukt på 700-tallet før Kristus, men det var jo ikke berneren som rase)

Endret av SFX
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker, lapphundtypen er nok veldig gammel, men har funnet samiske dokumenter som omtaler den på 1700-tallet (visstnok om at det kun var lapphunden som kunne gå uten bånd :lol:). Rasestandarden for "lapphunden" (fortsett lapsk vallhund og finsk lapphund) begynte vel å utvikles på 40-tallet. Rasene ble skilt på 60-70-tallet en gang, og det er da dagens standard begynte å utvikles. Så veldig gammel om man tenker på lapphundtype-hunder, ganske moderne om man tenker "finsk lapphund".

Mener å ha hørt at de første kom til Norge offisielt på 70-tallet :)

Kilde: blant annet herfra http://www.finsk-lapphund.spkhund.dk/lapphundens%20historie.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800-tallet skilte man ikke mellom de røde og de røde og hvite irsksetterne, og ved en hundeutstilling i 1875 i Irland ble begge typer vist frem.

Den irske irsksetterklubben ble stiftet i 1882.

Raseklubben for de røde og hvite ble opprettet i Irland i 1940-årene.

De første irsksetterne kom til Norge rundt år 1900. Norsk Irsksetterklubb ble stiftet i 1917.

Er ikke helt sikker på når den første røde og hvite kom til Norge. Sluttet av 1980-tallet tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen en bedlington terrier ble nevnt skriftlig var vel i 1825 tror jeg, men noen av hundene har visstnok stamtavler som går tilbake til 1782.

Den første rasestandarden kom i 1870, og The Bedlington Terrier Club ble stiftet fem år etter.

Hit til landet kom den første bedlingtonen i 1917, og den var en dansk import.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er funnet skjeletter av shiba-liknende hunder i Japan som er 7-8000 år gamle. På begynnelsen av 1900 tallet ble Japan mer klar over at deres hunderaser var på vei til å forsvinne, og de satte i gang et arbeid for å bevare de egne hunderasene ved å samle hunder fra hele landet og sette i gang med et systematisk avlsarbeide.

Til Norge kom de første shibaene i 1987, den ble importert fra Sverige av oppdretteren til Kuro faktisk. :) (Usikker på om det ble importert andre shibaer samme år.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEG: Første utstilling var i 1877, gikk da under navnet grå dyrehund. I 1905 (eller 1901? NKK skriver begge årstallene, så er litt usikker) ble standarden skrevet, og den har forandret seg svært lite siden den gangen. Bamse, som ofte kalles rasens stamfar, var født på 1860-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17-1800 tallet når oksekampene minket i omfang og hundekamper ble mer populært lagde dem en mer smidig og mer utholdende hund enn Bulldogen, det var i området kalt Black Country og spesielt rundt Staffordshire denne nye rasen ble populær. De gikk da under navnene "half and half", "bull and terrier" og "pit dog", i 1835 kom loven som ulovliggjorde hundekamp og selv om det fortsatt var noen som drev med hundekamp så forsvant interessen for rasen.

På begynnelsen av 1930 tallet ønsket en gruppe menn fra området rundt Staffordshire å bevare rasen og introdusere den for utstillingsringen, i 1935 ble rasen godkjent i The Kennel Club, og de hadde sin første utstilling August samme år hvor det var påmeldt rundt 60 hunder, rasen fikk Championstatus i 1938.

Første Staffen kom til Norge i begynnelsen av 60 tallet, men det ble ikke registrert noen i NKK før i 1989.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky ble annerkjent som rase av AKC i 1930, men ble også før dette registrert i lokale kennelbøker i Nome. (Nome Kennel Club), nå var dette ikke en stambok først og fremst for å holde styr på stamtavler til rasereine hunder, men for å holde styr på gode arbeidshunder som var livsnødvendige på den tiden. Så antagelig de første SH'ene registrert inn i 1909 når de første gang deltok i All Alaska sweepstakes.

Forfedrene til Siberian Husky kan spores mange 1000 år tilbake i fellesskap med det nomadiske folkeslaget som hadde en slik hundetype. Men dette er jo ikke snakk om rasehunden Siberian Husky.

Første Siberian Husky kom til Norge i 1957/58. Litt kontroversielt om man skal si at "Pogo" var den første (57),som ikke hadde stamtavle men ble typebestemt til å være SH eller om Molinka of Bow Lake (58) var den første, som kom med AKC papirer. Personlig holder jeg en knapp på Molinka, men det er Pogo som har fått den "offisielle" æren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spor etter en kooikeren tilbake til 1600- og 1700-tallet. bla på mange av Jan Steens og Vermeer malerier. Men også på familieportretter. Men på et tidspunkt døde de omtrent ut, og de tror det bare var ca 25 individer igjen i sin helhet.

Baronesse van Hardenbroek van Ammerstol startet i 1939 med å spore opp aner og arbeid med tilbakeavl, og for å få den godkjent som en rase. Det ble den in 1966.

De første kooikerne som ble importert til Skandinavia, kom først til Danmark i 1987 der en kennel kjøpte tre tisper fra Holland (rasens hjemland).

I 1994 ble den første Kooikeren importert til Norge og det første valpekullet kom i 1996. Så den rasen vi har i dag, har sånn sett ingen lang histore bak seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien er en relativt 'ung rase'.

Men, det er dokumentert siden 1800-tallet at det kom 'små blå uten hale', såkalte baskiske fårehunder, til USA sammen mer sine gjetere. Disse hundene var antakeligvis rasen stamfedre og mødre. Og deretter ble de rendyrket som ranchhunder i USA.

Australian Shepherd Club of America (ASCA) Har egene registre over aussier helt tilbake til 1957.

I 1993 ble rasen godkjent av den Amerikanse kennelklubben (AKC).

I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av Norsk Kennelklubb (NKK).

13.07.1994 ble det første aussiekullet født i Norge (iallefall er det det første kullet i følge dogweb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I australia er kelpie første gangen nevnt i 1870.

I 1908 ble den første gang utstilt i hjemmlandet (6 hannhunder og 3 tisper)

ANKC godkjente ikke ferdig rasestandaren før i 1963.

FCI godkjent 1989.

De første kelpiene kom til Norden starten av 70-tallet.

Så i sitt unge hjemmland (1901 ble det ett selvstyre og ikke bare en "straffekoloni") er det en rase som har fulgt jordbruket etterhvert som det ble utviklet der. Rase sett på verdensbasis så er den ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden for portugisisik vannhund ble skrevet med utgangspunkt i en hund som het "Leao". Han regnes som stamfar til den moderne portugiseren. Leao ble født i 1931. Så på midten av 1930-tallet man kan vel da si.

Det er funnet skriftlige beskrivelser av vannhunden som stammer tilbake fra 1260, så rasen er i utgangspunktet svært gammel. Det sies forresten at portugisisk vannhund er stamfaren til blant annet dagens pudler. :)

Dette er altså Leao, hunden standarden er skrevet med utgangspunkt i:

leao.jpg

Hvor finner jeg ut når rasen ble godkjent av FCI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var skikkelig flott, Maria!
Helt enig!

Jeg synes forøvrig de er flinke den dag i dag, tross alt, til å avle hunder som matcher standarden og Leao. Men den bikkja er portis med stor P for meg, så jeg etterstreber gjerne at de skal likne på ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren (Tyskland) kan dokumenteres tilbake til tidlig på 1800-tallet, formelt siden 1895.

Tidligere ble dvergpinschere som dukket opp i pinscherkull avlivet, men i 1870 begynte man å avle på dem.

I Norge ble de først omtalt i 1905, da Dronning Maud hadde med seg en dvergpinscher fra England.

De to første utstilte eksemplarene av rasen i Norge finner vi i 1911.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Info tatt fra greyhounklubben sin side:

På 400-tallet etter Kristus hadde rasen fått et solid forfeste på de Britiske øyer. Rasen er omtalt med navn i både engelske og irske skrifter allerede på 800-tallet.

Allerede på Elisabeth 1. tid ble det etablert jaktkonkurranser, kalt coursing, hvor greyhounds jaktet i par på hare og kanin. I begynnelsen av 1800-tallet økte populasjonen av byttedyr, coursing ble raskt svært populært og spredte seg over de britiske øyer, og populasjonen av greyhounds økte dramatisk. Raseentusiaster begynte å føre stamtavler, og The Greyhound Stud Book ble etablert. Som et resultat av dette er greyhound sannsynligvis den eneste rasen som kan føre sine stamtavler helt tilbake til slutten av 1700-tallet. På denne tid gjorde adelsmannen og oppdretteren Lord Orford en innkrysning med en datidig utgave av Bulldog for å forbedre substansen og utholdenheten som jakthund, og alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Mellom 1890 og 1920 ble det registrert et ubetydelig antall greyhounds her til lands. Noen få av dem deltok i utstillingsringen med vekslende hell. Avlsaktiviteten var svært liten, og stammen døde raskt ut.

Først i 1948 fikk rasen en ny sjanse i Norge, da kennel Frisco ved Sigvart Stokstad importerte Nevills Cinderella fra England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På første halvdel av 1800-tallet begynte Wilhelm Conrad Dunker å krysse forskjellige støverraser, som ble opphavet til dunkeren. I 1902 ble Specialklub for Norske Harehund stiftet, og harehunden ble delt i to grupper, som i dag er hygenhund og dunker.

Så offisielt sett har vel dunkeren eksistert siden 1902.

Rasen har hatt en del nedgang, spesielt på 70/80-tallet da det antas at utenlandske rasers popularitet gjorde at etterspørselen etter dunker sank. På denne tiden var uansett hundene veldig nært beslektet på grunn av kraftig innavl. Avlsrådet søkte om innkryssing av andre raser i 1987, men det ble ikke godkjent med innkryssing før i 1989.

(Kilde: NKK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...