Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er din rase?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Av nysgjerrighet - hvor gammel er din rase? I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

I 1902 ble den første berner sennenhunen registrert i rasens hjemland, Sveits.

I 1956 kom de tre første berner sennenhundene til Norge.

(Edit: Og jeg tenker da på en offisiell formalisering av rasen - berneren mener de at de kan spore tilbake til en type hund som ble brukt på 700-tallet før Kristus, men det var jo ikke berneren som rase)

Endret av SFX
Skrevet

Uhm. Første eksemplarene av flatten ble vist frem i 1860, men ble vel stabilisert i 1873. Først registrert i 1915. Basenjien har jeg ikke årstall på, den er hauggammel. Men den ble offisielt registrert i AKC i 1943.

Skrevet

Iflg wikipedia ble labradoren først "nevnt" rundt 1814 - da som "lesser newfoundland" eller "st johns dog".

I norge kom den som en av de første retrieverrasene, iflg NRK, til landet rundt 1945.

Skrevet

Litt usikker, lapphundtypen er nok veldig gammel, men har funnet samiske dokumenter som omtaler den på 1700-tallet (visstnok om at det kun var lapphunden som kunne gå uten bånd :lol:). Rasestandarden for "lapphunden" (fortsett lapsk vallhund og finsk lapphund) begynte vel å utvikles på 40-tallet. Rasene ble skilt på 60-70-tallet en gang, og det er da dagens standard begynte å utvikles. Så veldig gammel om man tenker på lapphundtype-hunder, ganske moderne om man tenker "finsk lapphund".

Mener å ha hørt at de første kom til Norge offisielt på 70-tallet :)

Kilde: blant annet herfra http://www.finsk-lapphund.spkhund.dk/lapphundens%20historie.htm

Skrevet

På 1800-tallet skilte man ikke mellom de røde og de røde og hvite irsksetterne, og ved en hundeutstilling i 1875 i Irland ble begge typer vist frem.

Den irske irsksetterklubben ble stiftet i 1882.

Raseklubben for de røde og hvite ble opprettet i Irland i 1940-årene.

De første irsksetterne kom til Norge rundt år 1900. Norsk Irsksetterklubb ble stiftet i 1917.

Er ikke helt sikker på når den første røde og hvite kom til Norge. Sluttet av 1980-tallet tror jeg.

Skrevet

Første gangen en bedlington terrier ble nevnt skriftlig var vel i 1825 tror jeg, men noen av hundene har visstnok stamtavler som går tilbake til 1782.

Den første rasestandarden kom i 1870, og The Bedlington Terrier Club ble stiftet fem år etter.

Hit til landet kom den første bedlingtonen i 1917, og den var en dansk import.

Skrevet

Dei første nedtegnelsane om Coton på Madagaskar var frå slutten av 1500 - talet.

Den første Coton kom til Noreg frå Scandinavia i 1988.

Skrevet

Det første registrerte dvergschnauzerkullet ble født i 1888, og raseklubben ble etablert i Tyskland i 1895 (Schnauzer-Pinscherklubben). Når de første kom til Norge har jeg ikke oversikt over, men den norske raseklubben ble etablert i 1946, så før den tiden i alle fall :P

Skrevet

Det er funnet skjeletter av shiba-liknende hunder i Japan som er 7-8000 år gamle. På begynnelsen av 1900 tallet ble Japan mer klar over at deres hunderaser var på vei til å forsvinne, og de satte i gang et arbeid for å bevare de egne hunderasene ved å samle hunder fra hele landet og sette i gang med et systematisk avlsarbeide.

Til Norge kom de første shibaene i 1987, den ble importert fra Sverige av oppdretteren til Kuro faktisk. :) (Usikker på om det ble importert andre shibaer samme år.)

  • Like 1
Skrevet

NEG: Første utstilling var i 1877, gikk da under navnet grå dyrehund. I 1905 (eller 1901? NKK skriver begge årstallene, så er litt usikker) ble standarden skrevet, og den har forandret seg svært lite siden den gangen. Bamse, som ofte kalles rasens stamfar, var født på 1860-tallet.

Skrevet

På 17-1800 tallet når oksekampene minket i omfang og hundekamper ble mer populært lagde dem en mer smidig og mer utholdende hund enn Bulldogen, det var i området kalt Black Country og spesielt rundt Staffordshire denne nye rasen ble populær. De gikk da under navnene "half and half", "bull and terrier" og "pit dog", i 1835 kom loven som ulovliggjorde hundekamp og selv om det fortsatt var noen som drev med hundekamp så forsvant interessen for rasen.

På begynnelsen av 1930 tallet ønsket en gruppe menn fra området rundt Staffordshire å bevare rasen og introdusere den for utstillingsringen, i 1935 ble rasen godkjent i The Kennel Club, og de hadde sin første utstilling August samme år hvor det var påmeldt rundt 60 hunder, rasen fikk Championstatus i 1938.

Første Staffen kom til Norge i begynnelsen av 60 tallet, men det ble ikke registrert noen i NKK før i 1989.

Skrevet

Siberian Husky ble annerkjent som rase av AKC i 1930, men ble også før dette registrert i lokale kennelbøker i Nome. (Nome Kennel Club), nå var dette ikke en stambok først og fremst for å holde styr på stamtavler til rasereine hunder, men for å holde styr på gode arbeidshunder som var livsnødvendige på den tiden. Så antagelig de første SH'ene registrert inn i 1909 når de første gang deltok i All Alaska sweepstakes.

Forfedrene til Siberian Husky kan spores mange 1000 år tilbake i fellesskap med det nomadiske folkeslaget som hadde en slik hundetype. Men dette er jo ikke snakk om rasehunden Siberian Husky.

Første Siberian Husky kom til Norge i 1957/58. Litt kontroversielt om man skal si at "Pogo" var den første (57),som ikke hadde stamtavle men ble typebestemt til å være SH eller om Molinka of Bow Lake (58) var den første, som kom med AKC papirer. Personlig holder jeg en knapp på Molinka, men det er Pogo som har fått den "offisielle" æren.

Skrevet

Det finnes spor etter en kooikeren tilbake til 1600- og 1700-tallet. bla på mange av Jan Steens og Vermeer malerier. Men også på familieportretter. Men på et tidspunkt døde de omtrent ut, og de tror det bare var ca 25 individer igjen i sin helhet.

Baronesse van Hardenbroek van Ammerstol startet i 1939 med å spore opp aner og arbeid med tilbakeavl, og for å få den godkjent som en rase. Det ble den in 1966.

De første kooikerne som ble importert til Skandinavia, kom først til Danmark i 1987 der en kennel kjøpte tre tisper fra Holland (rasens hjemland).

I 1994 ble den første Kooikeren importert til Norge og det første valpekullet kom i 1996. Så den rasen vi har i dag, har sånn sett ingen lang histore bak seg.

Skrevet

Aussien er en relativt 'ung rase'.

Men, det er dokumentert siden 1800-tallet at det kom 'små blå uten hale', såkalte baskiske fårehunder, til USA sammen mer sine gjetere. Disse hundene var antakeligvis rasen stamfedre og mødre. Og deretter ble de rendyrket som ranchhunder i USA.

Australian Shepherd Club of America (ASCA) Har egene registre over aussier helt tilbake til 1957.

I 1993 ble rasen godkjent av den Amerikanse kennelklubben (AKC).

I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av Norsk Kennelklubb (NKK).

13.07.1994 ble det første aussiekullet født i Norge (iallefall er det det første kullet i følge dogweb)

Skrevet

Shetland sheepdog ble offisielt godkjent av the Kennel Club, og fikk sitt rasenavn i 1914, og senere samme år fikk den første hunden i rasen godkjent championat.

Ch Woodvold, f. 1913:
n_woodvold_1916_ch1.jpg

Skrevet

I australia er kelpie første gangen nevnt i 1870.

I 1908 ble den første gang utstilt i hjemmlandet (6 hannhunder og 3 tisper)

ANKC godkjente ikke ferdig rasestandaren før i 1963.

FCI godkjent 1989.

De første kelpiene kom til Norden starten av 70-tallet.

Så i sitt unge hjemmland (1901 ble det ett selvstyre og ikke bare en "straffekoloni") er det en rase som har fulgt jordbruket etterhvert som det ble utviklet der. Rase sett på verdensbasis så er den ung.

Skrevet

Standarden for portugisisik vannhund ble skrevet med utgangspunkt i en hund som het "Leao". Han regnes som stamfar til den moderne portugiseren. Leao ble født i 1931. Så på midten av 1930-tallet man kan vel da si.

Det er funnet skriftlige beskrivelser av vannhunden som stammer tilbake fra 1260, så rasen er i utgangspunktet svært gammel. Det sies forresten at portugisisk vannhund er stamfaren til blant annet dagens pudler. :)

Dette er altså Leao, hunden standarden er skrevet med utgangspunkt i:

leao.jpg

Hvor finner jeg ut når rasen ble godkjent av FCI?

Skrevet
Han var skikkelig flott, Maria!
Helt enig!

Jeg synes forøvrig de er flinke den dag i dag, tross alt, til å avle hunder som matcher standarden og Leao. Men den bikkja er portis med stor P for meg, så jeg etterstreber gjerne at de skal likne på ham :)

Skrevet

Papillon har vært kjent i Frankrike og Belgia siden 1500 tallet.

Anerkjent i AKC i 1935.

Klarer ikke finne ut av når Papillon/Phalene kom til Norge.

Skrevet

Dvergpinscheren (Tyskland) kan dokumenteres tilbake til tidlig på 1800-tallet, formelt siden 1895.

Tidligere ble dvergpinschere som dukket opp i pinscherkull avlivet, men i 1870 begynte man å avle på dem.

I Norge ble de først omtalt i 1905, da Dronning Maud hadde med seg en dvergpinscher fra England.

De to første utstilte eksemplarene av rasen i Norge finner vi i 1911.

Skrevet

Info tatt fra greyhounklubben sin side:

På 400-tallet etter Kristus hadde rasen fått et solid forfeste på de Britiske øyer. Rasen er omtalt med navn i både engelske og irske skrifter allerede på 800-tallet.

Allerede på Elisabeth 1. tid ble det etablert jaktkonkurranser, kalt coursing, hvor greyhounds jaktet i par på hare og kanin. I begynnelsen av 1800-tallet økte populasjonen av byttedyr, coursing ble raskt svært populært og spredte seg over de britiske øyer, og populasjonen av greyhounds økte dramatisk. Raseentusiaster begynte å føre stamtavler, og The Greyhound Stud Book ble etablert. Som et resultat av dette er greyhound sannsynligvis den eneste rasen som kan føre sine stamtavler helt tilbake til slutten av 1700-tallet. På denne tid gjorde adelsmannen og oppdretteren Lord Orford en innkrysning med en datidig utgave av Bulldog for å forbedre substansen og utholdenheten som jakthund, og alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Mellom 1890 og 1920 ble det registrert et ubetydelig antall greyhounds her til lands. Noen få av dem deltok i utstillingsringen med vekslende hell. Avlsaktiviteten var svært liten, og stammen døde raskt ut.

Først i 1948 fikk rasen en ny sjanse i Norge, da kennel Frisco ved Sigvart Stokstad importerte Nevills Cinderella fra England.

Skrevet

På første halvdel av 1800-tallet begynte Wilhelm Conrad Dunker å krysse forskjellige støverraser, som ble opphavet til dunkeren. I 1902 ble Specialklub for Norske Harehund stiftet, og harehunden ble delt i to grupper, som i dag er hygenhund og dunker.

Så offisielt sett har vel dunkeren eksistert siden 1902.

Rasen har hatt en del nedgang, spesielt på 70/80-tallet da det antas at utenlandske rasers popularitet gjorde at etterspørselen etter dunker sank. På denne tiden var uansett hundene veldig nært beslektet på grunn av kraftig innavl. Avlsrådet søkte om innkryssing av andre raser i 1987, men det ble ikke godkjent med innkryssing før i 1989.

(Kilde: NKK).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...