Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen personligheter som passer til din hund?


Recommended Posts

Skrevet

Lita: En real mammadalt, tffeste ungen p堬ekeplassen som er s堥gen som bare en bortskjemt mammadalt kan v沥. Ad/hd er vel den n沭este diagnosen man kan gi hun. Oppfinnsom er hun ogs宠Hun har oppdaga gutter og vet 堳miske seg inn p堤e men sier hardt ifra n岠hun er lei.

Guest Christine
Skrevet

Mine er som disse to karene:

sh-homewardbound_t607_zps241dd280.jpg
:lol:

Milo er veldig lik Shadow. Rolig, klok og litt oppgitt over påfunn som Vegas kommer med. Han velger den raskeste og tryggeste veien, og har liksom ikke tid til å stoppe å se på ting når han lunter avgårde. Hadde han kunne snakket tror jeg han ville fortalt Vegas at det er påtide å bli voksen nå..

Vegas er helt lik Chance. Alt er spennende, og mus og lemen er spennende, også plutselig kjedelige/ekle. Vimser rundt, og blir han skremt av noe er det bort til Milo for å bli passet på. Han må utforske alt og fremstår som tøff, men innerst inn er han en liten pingle.

Katten jeg hadde for en god stund tilbake var som Sassy. Prippen og alt skulle være på hennes måte..

Skrevet

Oskar er en tenker. Han er den som helst sitter litt for seg selv og tenker på noe helt annet og vil heller ikke være med de andre barna på lek. Det er liksom de voksne som er mest spennende og har de beste samtalene.

Han smugkikker på jentene, men er ikke tøff nok til å gå bort å snakke med dem.

Hadde han gått i en skoleklasse hadde han nok vært den lille nerden som ingen skjønte seg på. Men bare de andre barna lar han være i fred, så er han fornøyd!

Mocca er den irriterende cheerleader/treningsnarkoman jenta som alltid er klar for action. Ikke redd for å si det hun mener og blir ganske grinete om hun ikke får viljen sin. Hun skal også være venn med alle og ha oppmerksomhet, får hun ikke det gjør hun ett eller annet for å få oppmerksomheten din.

Hun vil helst virke tøff og sterk, men sammen med de hun kjenner godt kan hun både være følsom og kosete.

Også er det party hver kveld og natt. Hvem trenger søvn liksom?

Skrevet

Kuma er den som står inne i gjengen, men som ikke sier noe fordi han vet ikke helt hva han skal si. Han er litt klein, men de andre liker han og har forståelse for at han heller vil sove alene i ett hjørne enn å rase på gulvet. Det er helt til det kommer en lekker dame, Kuma liker damer.

Tanuki vet jeg ikke helt enda, men han virker som den sterke, litt dumme fyren som ikke lar seg pille på nesa.

Skrevet

Grim er nabolagets fotomodell som alltid går med speil på innelomma. Han sjarmerer damene med å kaste på håret og vise frem perleraden. Alle damene vil ha han, og alle mannfolka føler seg truet av han. Han er selvopptatt og en smule overfladisk, men kan også være svært omsorgsfull. Man bør ikke kødde med kameratene hans, for han er ikke redd for å forsvare deres ære. Han oser av selvtilitt, selv om han egentlig er en pyse - men det kamufleres bak solbrillene.

Han minner meg egentlig veldig om han her: 20100523191709!Prince_Charming.jpg

  • Like 3
Skrevet

Nita: sær gammel dame, som bare er snill, men kan være streng når det trenges. Så går hun litt i sin egen verden, tenker på det som var. Kunne hun snakke, vile hun sakt ofte: sånn var det ikke før i tiden

Bella: Den rampete jenta i klassen, som lurer andre med seg å gjør galt. Når hun er med venner er det fullfart hele tiden, gjeren litt bøllete. mens hjemme er hun en kose gris (når ikke venner ser henne)

Skrevet

Ludde er en mann i 50 årene, som har ølmage og stressless. Han bor fortsatt hjemme hos mammaen sin hvor han elsker all den oppmerksomheten han kan få, og liker å bli dullet med. Blir til nøds med på turer i skog og mark, men kun om det vanker kanelboller og fanta på en av markas stuer :)

Skrevet

Jeg har bare en personlighet, men den passer veldig godt til min hund. Som en venninne av meg sa, etter å ha hilst på vofsen: "haha, dere er jo helt like, jo!"

:aww: *leserbareoverskrifteridag* :aww:

Skrevet

Kuro er litt sånn happy-go-lucky som alltid har lyst til å gjøre noe gøy. I klasserommet på ungdomsskolen er han med i guttegjengen som synes gym er gøy. Egentlig er de andre fagene også ganske spennende, men han klarer ikke å følge med fordi han sitter på bakerste rad og diskuterer hvor teite gutta i B-klassen er, eller hvor pen jenta på raden foran er. Hvis jenta snur seg og blir sint, så blir han overrasket over at hun ikke tok det som et kompliment, men gir seg. Hvis hun derimot IKKE sier noe, så skjønner han ikke at det han gjør er galt.

Hvis hans guttegjeng møter gutta i B-klassen utenfor skolen, er han en av dem som står forrest i gjengen og roper dritt. Det gjør han forsåvidt selv om gjengen ikke er med. Innad i gjengen er han en skikkelig klovn, elsker å få andre til å le, og er ikke redd for å drite seg ut ved å gjøre teite ting. Hjemme hos mor og far er han glad i å få en klem, men er mer interessert i vennene sine og damer enn å finne på ting med familien. Men han lever litt etter "ute av syne, ute av sinn"-filosofien, og hvis ikke gjengen eller damene er i nærheten, vil han gjerne være verdens beste familiegutt, han. Helt til han ser en dame på andre siden av gata.

  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

8540446005_96ba7ff114.jpg

Min hund Frida er litt som jenta i Little Miss Sunshine. Skjønner ikke helt hva som foregår, er veldig forsiktig og beskjeden - helt til hun blir trygg på seg selv og da er det full gass.

Endret av Rotaflor
Skrevet

Heike er den snille, litt klumpete gutten som elsker alle og blir elsket av alle. Han kan også være en skikkelig ertekrok, men vil ingen noe vondt. er sosial og snakkesalig, men ypper noen bråk så er han ikke sen med å si hva han mener. Han kan også mene at han alltid har rett i det han sier og gjør, men på en sjarmerende måte. Han er kanskje ikke den smarteste gutten i klassen, men han er veldig populær hos både guttene og jentene. Han er ganske høfflig når han hilser og veldig rettferdig av seg. Liker å bruke kroppen sin, men skolearbeid og regler er ikke alltid det morsomste.

Skrevet

Odin(Schæfer): Han er en av de i den tøffe/bølle(også kalt mobberne) gjengen, men er den som er veldig tøff i kjeften også når det kommer til oppgjøres time så er han den som står lengst bak også slenger med leppa:P Kan gjerne yppe til bråk, men lar de andre(Cembo) ta seg av det.

Cembo(Rottweiler): Er den kule typen som ikke sier så mye, men veldig sånn "Du ypper ikke med kamreraten min!!".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...