Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolker - en stor vits


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Punkt 6, som jeg strøyk over, var vel nettopp det som omhandlet telepati, kanskje? Så nei, jeg tror ikke jeg kan fjerntolke hva Nora sier, tenker og føler, jeg påstår at jeg forstår hva hunden min "sier" selv om hun ikke har et fullverdig vokabular som mennesker (punkt 1), selv om hun ikke har samme kognitive evner som mennesker (punkt 2), selv om hun ikke observerer verden på en menneskelig måte (punkt 3), selv om hun ikke har samme følelser som mennesker (punkt 4), selv om hun ikke har et bevegelsesapparat som ligner menneskers (punkt 7), fordi hun formulerer seg på en måte jeg kan forstå (punkt 5).

Jeg tør faktisk påstå at jeg syns hun er lettere å tolke enn f.eks menn og tenåringer. Fortsatt helt uten å påberope meg hverken å være dyretolk eller ha telepatiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hunder har de samme følelser som oss mennesker. Vi bare et dyr vi og, og følelsene er sentrert i den mest primitive delen av hjernen. Alle dyr er avhengige av følelser for kommunikasjon og overlevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg enig med 2ne.

For å kommunisere med en hund over store avstander så trenger du selvfølgelig telepati. Men dersom dette skulle eksistert, så vil det da fremdeles være mulig for hunden å kommunisere smerte og ubehag knyttet til forskjellige kroppsdeler eller forskjellige konkrete eller abstrakte ting rundt om den. Så klart vil ikke hunden kunne "si" for eksempel "Jeg så en mann gå inn på biblioteket for å låne noen bøker", men om man kunne sett hva hunden tenkte, kunne man sett en mann gå inn en dør og forsvinne. Og ut fra det man så at hunden oppfattet, prøve å forstå hvilken bygning det var snakk om.

Nå tror jeg ikke på telepati altså, så dette ble litt søkt. :lol: Jeg mente vel egentlig bare å forklare hvorfor jeg er enig med 2ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere enn meg som ikke får seg inn på linken? (Den funker nok snart igjen)

"The most likely causes:

  • The server is down for maintenance
  • There may be a network problem
  • The site may be experiencing excessive load"

Jeg er sikker på at det er den siste, sonen sin skyld :cool:

Ellers tror jeg overhodet ikke på dyretolker. Det blir som Nirm sier, gjetter man mange nok ganger og vagt nok så treffer man garantert på noe.
Og de er kanskje flinke(ere enn eierne) til å lese dyrenes signaler og kroppsspråk, og har mer erfaring om grunner som kan være avgjørende. Hvis de i tillegg slenger inn litt "H*n er veldig glad i deg og snuss og smask og kos" så er jo eieren solgt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Var akkurat en sak i avisa her og:

– I tillegg har vi fått hjelp av klarsynte og dyretolker for å finne Izzy. Og de lokaliserte Izzy til ikke langt unna der vi fant henne, sier Kristensen.

Hunden ble funnet ikke langt fra hjemmet sitt av ett stort letemannskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyretolk er humbug! Har man ett øye for kroppspråk kan man gjette seg til det meste. "Tassen elsker å gå i skogen altså, så det må dere gjøre mer"... Sier du det?? At enkelte har ett bedre øye til språket hunder og hester har er jeg ikke uenig i. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dyretolk til Tufani jeg :lol: Betalte ingenting, for hun var ikke ferdig"utdanna". Og gud, så mye svada som kom ut av det :lol: Mye av det var riktig, men det var jo helt generelle ting som er riktig for alle hunder. Som at han liker å løpe, liksom... Og der hun prøvde seg på noe mer spesifikt, feilet hun totalt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lyst til å dra til dyretolk med Dina, og bare opplyse om at jeg fikk henne som voksen, bare for å se hva de kom med for slags tåredryppende historie om hvor ****** hun hadde hatt det før. Det er jo noe alle veit, ikke sant, at omplasseringshunder har hatt det grusomt. Men så kom jeg på at jeg er en fattig stakkar, og at det ikke var verdt å bruke penger på, så da slapp jeg det :aww:

Det hadde fortsatt vært morsomt å prøvd da (men ikke noe jeg betaler for, som nevnt), Norris er jo ei passe hektisk og masete frøken, så jeg hadde sikkert fått en interessant forklaring på det også. Men nå i disse internett-tider, så er jeg veldig skeptisk til hva folk "veit" om bikkjer som er beskrevet på nett. Jeg har skrevet noen tusen ord om mine hunder på nett, det er ikke så vanskelig å finne ut av, og da er det klart at "imponerende" mye kan stemme.

Jeg har forøvrig ei venninne som fant en hund ved å følge intuisjon eller indre følelser eller hva man skal kalle det. Hun dro fysisk ned til eieren for å hjelpe til å lete, men hadde en følelse/dragning til et sted som var sjekket ut fra før av, og der satt bikkja fast i skjul. Men jeg tror ikke hun fikk noen bilder av bikkja i hodet altså, hun er nok bare intuitiv. Hun tok ikke betalt heller (siden det innimellom virker som at det er et usannhetsstempel, å gjøre sånt for penger :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida var hos dyretolk for en del år siden. En sånn en som man sendte bilde til via mail. Passet på å sende noen som ikke hadde vært på nett, brukte en nyopprettet mail og det gamle navnet hennes. Men av en eller annen grunn, så glemte Vida å fortelle om at hun var omplasseringshund. :P

Det hun derimot fortalte om, var at hun var veldig glad i joggeturene våre. Lurer enda på hvem som drev og jogget med henne på den tiden, for det var ikke meg. :lol:

Ellers likte hun å bruke nesa si (doh liksom, det er en schäferhund). :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstersen hundetolket Gubben for morro skyld, men hun "glemte" å fortelle tolken at han var død.... Han fortalte det ikke selv heller, for å si det sånn :P

Han var kanskje bare glad for å ha noen å prate med? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei, dyretolker tror jeg ikke mye på - men jeg har nok litt tro på klarsynte - dvs. at enkelte "ser" mer enn oss.

Erindrer en hund som forsvant hvor de ringte en klarsynt kar i Finnmark - som skummelt nok visste hvorfor de ringte før de fikk fortalt det, for så å ringe opp å fortelle hvor den firbente befant seg med veiforklaring og alt - og der var hunden. Det var litt sånn scary liksom - dyret forsvant i Østfold og fyren befant seg i Finnmark.......

Forøvrig så ville det vært interessant å vite hvor ille Dinersen hadde hatt det før hun kom til Tone *ler*

...og når det gjelder dialekta til Norris - jupp, jeg er helt sikker på at OM hun kunne snakke om ting så ville det vært på bredt og hektisk bergensk - uten tvil *ler* Hun er litt som en bergenser på speed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...