Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolker - en stor vits


Recommended Posts

Skrevet

Skulle sååå gjerne funnet en dyretolk og få de til å konkurrere med hund, de burde jo kunne lært hundene øvelsene på null komma svisj, ikke minst vunnet både NM, NoM, EM og VM :lol:

Skrevet

Fikk beskjed om å kontakte en sånn for at Gross skulle fortelle hva som var galt jeg..... :| Stakkars ham som hadde en eier uten tro på overnaturligheter :no: .

Skrevet (endret)

Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Endret av 2ne
Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg er enig med bloggeren i at dette stort sett bare er bullshit, men disse forutsetningene hans stemmer ikke.

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Jeg forstår hunden min utmerket til tross for at jeg syns at 6 av 7 punktene hans ikke holder vann - helt uten at det gjør meg til en dyretolk av den grunn, jeg kan bare mye om hund.

Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Skrevet
Jeg synes de holder vann jeg - for du må jo huske at dette gjøres på avstand UTEN at hunden er tilstede - og så godt forstår ikke engang du dine hunder at du hadde fikset å "se" hva Nora sa om du satt i Oslo og hun var hjemme på Kløfta eller hadde rømt og skulle fortelle deg hvor hun var? (hjemme ville du jo visst at hun gaula "flokkæææææn eg e aleiiiiiina"

Punkt 6, som jeg strøyk over, var vel nettopp det som omhandlet telepati, kanskje? Så nei, jeg tror ikke jeg kan fjerntolke hva Nora sier, tenker og føler, jeg påstår at jeg forstår hva hunden min "sier" selv om hun ikke har et fullverdig vokabular som mennesker (punkt 1), selv om hun ikke har samme kognitive evner som mennesker (punkt 2), selv om hun ikke observerer verden på en menneskelig måte (punkt 3), selv om hun ikke har samme følelser som mennesker (punkt 4), selv om hun ikke har et bevegelsesapparat som ligner menneskers (punkt 7), fordi hun formulerer seg på en måte jeg kan forstå (punkt 5).

Jeg tør faktisk påstå at jeg syns hun er lettere å tolke enn f.eks menn og tenåringer. Fortsatt helt uten å påberope meg hverken å være dyretolk eller ha telepatiske evner.

Skrevet

Men hunder har de samme følelser som oss mennesker. Vi bare et dyr vi og, og følelsene er sentrert i den mest primitive delen av hjernen. Alle dyr er avhengige av følelser for kommunikasjon og overlevelse.

Skrevet

Her er jeg enig med 2ne.

For å kommunisere med en hund over store avstander så trenger du selvfølgelig telepati. Men dersom dette skulle eksistert, så vil det da fremdeles være mulig for hunden å kommunisere smerte og ubehag knyttet til forskjellige kroppsdeler eller forskjellige konkrete eller abstrakte ting rundt om den. Så klart vil ikke hunden kunne "si" for eksempel "Jeg så en mann gå inn på biblioteket for å låne noen bøker", men om man kunne sett hva hunden tenkte, kunne man sett en mann gå inn en dør og forsvinne. Og ut fra det man så at hunden oppfattet, prøve å forstå hvilken bygning det var snakk om.

Nå tror jeg ikke på telepati altså, så dette ble litt søkt. :lol: Jeg mente vel egentlig bare å forklare hvorfor jeg er enig med 2ne.

Skrevet

Det blir litt som horoskoper for det meste. Bare man snakker generelt nok, og gir mange nok beskrivelser, så vil det stemme for noen, en eller annen gang...

  • Like 6
Skrevet

Flere enn meg som ikke får seg inn på linken? (Den funker nok snart igjen)

"The most likely causes:

  • The server is down for maintenance
  • There may be a network problem
  • The site may be experiencing excessive load"

Jeg er sikker på at det er den siste, sonen sin skyld :cool:

Ellers tror jeg overhodet ikke på dyretolker. Det blir som Nirm sier, gjetter man mange nok ganger og vagt nok så treffer man garantert på noe.
Og de er kanskje flinke(ere enn eierne) til å lese dyrenes signaler og kroppsspråk, og har mer erfaring om grunner som kan være avgjørende. Hvis de i tillegg slenger inn litt "H*n er veldig glad i deg og snuss og smask og kos" så er jo eieren solgt :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Var akkurat en sak i avisa her og:

– I tillegg har vi fått hjelp av klarsynte og dyretolker for å finne Izzy. Og de lokaliserte Izzy til ikke langt unna der vi fant henne, sier Kristensen.

Hunden ble funnet ikke langt fra hjemmet sitt av ett stort letemannskap.

Skrevet
Jeg har vært hos dyretolk. Med åpent sinn og ikkeno juging og bløff fra min side. Hos samme person. Først med eldste og tre år etterpå med yngstemann. :ahappy:

Skyt meg :lol:

Hvilken dialekt hadde de? :|

Skrevet
Nå ble jeg egentlig mest nysgjerrig på dialekta til Nora og hvordan vet BP at hun har den dialekta? :shocked::huh::|

Jeg antar Belgerpia veit at Nora ville imitert Dagfinn Lyngbø :P

http://youtu.be/GFv7Jf1h7ME

Det gjør vel meg til Dagfinn Lyngbø det, kanskje :lol: Og jeg kunne hatt han her, og hatt han her, og hatt han her ;)

Skrevet

Dyretolk er humbug! Har man ett øye for kroppspråk kan man gjette seg til det meste. "Tassen elsker å gå i skogen altså, så det må dere gjøre mer"... Sier du det?? At enkelte har ett bedre øye til språket hunder og hester har er jeg ikke uenig i. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Hadde dyretolk til Tufani jeg :lol: Betalte ingenting, for hun var ikke ferdig"utdanna". Og gud, så mye svada som kom ut av det :lol: Mye av det var riktig, men det var jo helt generelle ting som er riktig for alle hunder. Som at han liker å løpe, liksom... Og der hun prøvde seg på noe mer spesifikt, feilet hun totalt :lol:

Skrevet

Jeg hadde lyst til å dra til dyretolk med Dina, og bare opplyse om at jeg fikk henne som voksen, bare for å se hva de kom med for slags tåredryppende historie om hvor ****** hun hadde hatt det før. Det er jo noe alle veit, ikke sant, at omplasseringshunder har hatt det grusomt. Men så kom jeg på at jeg er en fattig stakkar, og at det ikke var verdt å bruke penger på, så da slapp jeg det :aww:

Det hadde fortsatt vært morsomt å prøvd da (men ikke noe jeg betaler for, som nevnt), Norris er jo ei passe hektisk og masete frøken, så jeg hadde sikkert fått en interessant forklaring på det også. Men nå i disse internett-tider, så er jeg veldig skeptisk til hva folk "veit" om bikkjer som er beskrevet på nett. Jeg har skrevet noen tusen ord om mine hunder på nett, det er ikke så vanskelig å finne ut av, og da er det klart at "imponerende" mye kan stemme.

Jeg har forøvrig ei venninne som fant en hund ved å følge intuisjon eller indre følelser eller hva man skal kalle det. Hun dro fysisk ned til eieren for å hjelpe til å lete, men hadde en følelse/dragning til et sted som var sjekket ut fra før av, og der satt bikkja fast i skjul. Men jeg tror ikke hun fikk noen bilder av bikkja i hodet altså, hun er nok bare intuitiv. Hun tok ikke betalt heller (siden det innimellom virker som at det er et usannhetsstempel, å gjøre sånt for penger :P ).

Skrevet

Vida var hos dyretolk for en del år siden. En sånn en som man sendte bilde til via mail. Passet på å sende noen som ikke hadde vært på nett, brukte en nyopprettet mail og det gamle navnet hennes. Men av en eller annen grunn, så glemte Vida å fortelle om at hun var omplasseringshund. :P

Det hun derimot fortalte om, var at hun var veldig glad i joggeturene våre. Lurer enda på hvem som drev og jogget med henne på den tiden, for det var ikke meg. :lol:

Ellers likte hun å bruke nesa si (doh liksom, det er en schäferhund). :P

  • Like 1
Skrevet

Søstersen hundetolket Gubben for morro skyld, men hun "glemte" å fortelle tolken at han var død.... Han fortalte det ikke selv heller, for å si det sånn :P

  • Like 5
Skrevet
Søstersen hundetolket Gubben for morro skyld, men hun "glemte" å fortelle tolken at han var død.... Han fortalte det ikke selv heller, for å si det sånn :P

Han var kanskje bare glad for å ha noen å prate med? :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

Nei, dyretolker tror jeg ikke mye på - men jeg har nok litt tro på klarsynte - dvs. at enkelte "ser" mer enn oss.

Erindrer en hund som forsvant hvor de ringte en klarsynt kar i Finnmark - som skummelt nok visste hvorfor de ringte før de fikk fortalt det, for så å ringe opp å fortelle hvor den firbente befant seg med veiforklaring og alt - og der var hunden. Det var litt sånn scary liksom - dyret forsvant i Østfold og fyren befant seg i Finnmark.......

Forøvrig så ville det vært interessant å vite hvor ille Dinersen hadde hatt det før hun kom til Tone *ler*

...og når det gjelder dialekta til Norris - jupp, jeg er helt sikker på at OM hun kunne snakke om ting så ville det vært på bredt og hektisk bergensk - uten tvil *ler* Hun er litt som en bergenser på speed.

Skrevet
...og når det gjelder dialekta til Norris - jupp, jeg er helt sikker på at OM hun kunne snakke om ting så ville det vært på bredt og hektisk bergensk - uten tvil *ler* Hun er litt som en bergenser på speed.

Mens jeg ser for meg at hun snakker harry romeriksdialekt og sier schøttkake og særriøst og opptimist og sånn :lol:

Skrevet

Helt enig med bloggeren (selv om han har ett litt skarpt språk som kan føre til mer avstand enn forståelse hos de som tror på dette). Jeg har venner som har vært hos dyretolkere som forteller at "hunden deres vet at den heldig som bor hos dem, i motsetning til andre hunder som ikke har det så bra." Hva slags menneskeliggjøring av hund er dette?!

Det verste var en tvserie om hunder hvor en gammel og syk labrador ble tolket av en ring damer for at hunden selv skulle avgjøre om den skulle operere eller ikke. Det er på nippet til å være dyreplageri.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...