Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken fuglehund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Da min nåværende hund begynner å dra på årene har jeg begynt å leke med tanken på en hund til. Den nye hunden vil ikke være aktuell før om ett års tid, men det skader jo ikke å begynne tidlig.

Jeg ser etter en stående fuglehund som kan være med på jakt på fjellet etter rype, men også en og annen tur etter storfugl(men det er ikke så viktig om det er en god storfuglhund da det kun er snakk om rundt en helg i året).

I dag har jeg en gordon setter, og er veldig fornøyd med henne. Jeg heller derfor veldig mot GS neste gang også, men lurer også litt på engelsk setter da jeg kjenner mange av dem og synes de er flotte hunder.

Men jeg tenkte jeg skulle se om det fantes noen andre alternativer der ute også som jeg burde vurdere. Jeg har en del erfaring med GS og ES, men ikke med så mange av de andre fuglehundene. Og hvis det er noen som har fordeler og ulemper med GS og ES også så vil jeg gjerne høre! Jeg har jo som nevnt veldig lyst på GS, men synes det er mange helseplager med dem nå? Er ES utsatt for noen sykdommer?

Angående hva jeg kan tilby en hund, vet jeg ikke hvordan situasjonen vil være om ett år. Men kan jo skrive hva min nåværende hund får, for vil tro at den vil få mye av det samme. Jeg kan tilby ~4 turer om dagen, morgentur(rundt 30 min), formiddagstur(1-2 timer), ettermiddagstur(~1 time) og kveldstur(30 min). I helgene går jeg gjerne noen timer(3-4) i skogen eller på fjellet.

Jeg er ikke så interessert i utstilling, jaktprøver etc, men det kan jo hende jeg får lyst til å begynne med det etterhvert. Det jeg er ute etter er en kompis som jeg kan kose meg med både ute og inne.

Så, noen som har forslag på hunderaser som kan passe? Fordeler og ulemper med ES og GS? Takk så mye for all hjelp!

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler n

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke

Takk for svar! Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt

Skrevet

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Skrevet

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar!

Det er ikke så mange fuglehundmennesker er inne(men det er noen av oss!). Kjenner du til http://www.fuglehunder.no ? Der er det kanskje flere som kan svare deg, og mer informasjon å hente. :)

Når det gjelder helseplager hos gordon setter, så sitter jeg litt med samme inntrykk som deg. Kloløsning, allergier, etc. Ja, og separasjonsangst. Samtidig så var min gordon frisk og sprek som fy frem til hun døde i en ulykke 13 år gammel.

Lykke til med valget! :)

Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt holder seg fint. :)

Jeg er ikke så veldig inne på fuglehunder altså så ta mine tips med en klype salt ;) Et vennepar av meg har sin andre grosser münsterländer nå. Han jakter og den forrige egnet seg helt greit til rypejakt. Det er jo en kontinental fuglehund som også brukes på hårvilt. På meg virker grosseren mer robust enn setterne. I tillegg til jakt egner den seg godt til lydighet, trekking av pulk osv. I mitt hode er den litt "mer hund".

Er grosser det samme som kleiner münsterländer? Eller noe lignende? Har aldri hørt om grosser før, får søke den litt opp! Takk for tips!

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke om engelsk setter folket selv er så oppmerksomme på det, ikke sett det blitt diskutert på engelsk setter siden på FB) og seperasjonsangst. Jeg har en av hver, men begge lever fint med begge deler, så de er ikke så hardt rammet som de kan bli.

Jeg tror at om man er bevisst på foreldrene og linjene så kan man få en helt fantastisk hund. Ingenting er som en rolig og trygg setter, synes nå jeg :) Kloke og vakre skapninger :)

Jeg synes settere er veldig undervurdert. For meg er de supre hunder som er allsidige. De kan fint brukes til trekk, kløv, lydighet, agility, spor osv. Jeg har trent lydighet med tre av mine fire ES, og da jeg da fikk opp interessen for lydighet igjen for et par år siden og skulle ha ny valp nå så valgte jeg fortsatt en ES. Lette å trene og motivere, fulle av fart og arbeidsvilje og elsker å please føreren sin :)

Bare sånn heeelt subjektivt sett, hvem kan vel ikke ha lyst på en sånn? :D

Bris

IMG_8960.jpg

:wub:

20121213-IMG_2102_zps07fba6bb.jpg

Bris og Isak

20121213-IMG_2350_zps2301a957.jpg

Isak

IMG_3221copy.jpg

Nydelige hunder! Har en del ES i familien og synes det er en flott rase! Er visst muligheter for sykdommer uansett hvor man snur seg, så er vel viktig å være veldig obs på oppdretter.

Jakter du med dine? Artig å høre at du driver med litt "utradisjonelle" ting med settere og viser folk at de kan de og, om de bare får muligheten :lol:

Håper jeg klarte disse quote greiene :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Grosser er større enn kleiner, ellers skal det vel være samme rase. Kleiner er brun og hvit mens grosser er svart og hvit.

Den til høyre er valp. Har stjålet det fra venninnen min på FB, håper hun ikke tar det ille opp ;)

428151_10151210065086466_1127748590_n.jp

Skrevet

Ehm, grosser munsterlender og kleiner munsterlender er ikke samme rase. Det er likhetstrekk, men de har ulikt opphav. Felles er dog at de utmerker seg mest som en allsidig jakthund, gjerne best i skogen og på apport. Skal du ha en jakthund primært for rype ville jeg ikke valgt munsterlender, selv om du får enkelte flinke hunder her også.

Siden du vurderer alternativer, hva med pointer? For meg virker det som om mange rene høyfjellsjegere sverger enten til engelsk setter eller pointer. Personlig har jeg ikke stor erfaring med noen av rasene. Ellers er jo irsk setter, vorsteh og breton også mulige valg? Tror i grunn det går litt på personlige preferanser hva man ender opp med, linjer er veldig viktig her.

Tror også det finnes andre forum med bedre peiling på fuglehunder enn her, men vær litt obs på at hundesonen er en relativt trivelig plass sammenlignet med andre. Noen tar litt av...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med Gidske.

Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton.

Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler nok mer om linjer enn rase.

Personlig liker jeg ES bedre enn GS, men det er min personlig mening basert på individer jeg kjenner og har sett jakte. Aller best liker jeg IS av setterne, men det er smak og behag.

Breton er blitt en populær rase, de er mye mindre enn setterne men like rå jaktmaskiner. Som sagt er de populære og det kan være vanskelig å få kjøpt hund om man ikke jakter. Noe jeg synes er greit, da jeg mener at jakthunder bør få jakte/jakttrene. Det er det de er skapt for. Jeg og samboer har 3, snart 4 Breton. Du kan lese om breton.no eller på min hjemmeside om mine hunder.

ES og GS er mye større raser så lettere å få kjøpt hund. Men en bør være obs på linjer, sykdommer etc som Frida er inne på.

Jeg jakter og konkurrere med mine hunder, men vi trener lydighet likevel og skal kanskje starte i LP1.

Apport trening og konkurranser er ofte en undervurdert gren, det er kjempe gøy å trene.

  • Like 2
Skrevet

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Denne testen dukket vel opp i høst og har nok åpnet øynene til ES-miljøet enda mer. Moren til mine foreldres ES var frisk ved øyenlysing rett før kullet, men viste seg ved DNA prøve å være affisert, heldigvis var far til kullet fri, men det betyr at statistikk sett så er alle valpene bærere. Men da vil de aldri bli syke.

Utenom det har min tante en ES med HD grad C, men han har klart seg fint til nå og har rukket å bli 10 år gammel uten store helseproblemer (han er i tillegg operert for prolaps).


Jeg syntes ES er en herlig og bedagelig rase, som har fart når det trengs :)

  • Like 1
Skrevet

For jakt på fjellet så tenker jeg først og fremst pointer, engelsk setter og irsk setter. Når det er sagt så vil det ikke si at flere av de andre fuglehundrasene vil fungere ypperlig. Det kommer an på hva du trives med også, og om man ønsker en ok/god jakthund, eller om man satser mot vinnerklassen på jaktprøver.

Ser at det nevnes at grosser münsterländer er "mer hund" over her(hva nå det måtte bety?). Nå vet jeg ikke om trekkegenskaper eller LP-trening er viktig for trådstarters valg i det hele tatt, men: Jeg skal ikke si noe om setter vs. grosser når det gjelder LP, for jeg har aldri trent grosser, men min erfaring er at setterne egner seg utmerket til trekk i alle fall. Både snørekjøring og pulk.

IMG_0913a_zps783d0628.jpg

  • Like 1
Skrevet

Sier som en del andre, om du skal ha ren høyfjellshund(med en helg i skogen i året), ville jeg gått for setter, pointer eller vorsteh :) Av disse er det vel vorsteh som gjør det best i skog. (Jeg har bare eiererfaring med vorsteh, med pappa som oppdretter av korthår varianten. Han bruker sine på høyfjell, skog, lavland, vann ol.)

Jeg tenker at siden det er flere hunder som passer til det du vil, så blir det litt mer hva du personlig liker. Jeg kan ikke noe særlig om helse på settere, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lykke til med valg :)

Skrevet

Weimaranerer er bak alle de nevnte på jakt. Det er ikke like gode jaktemner som settere, pointer, vorsteh ++.

Nå vet jeg ikke om du vil ha "best mulig jakthund", men jeg ville ikke valgt W for høyfjellsjakt. Da hadde jeg sett på de jeg nevner over :)

Skrevet

Som sofapute, turkompis og høyfjellshund ville jeg definitivt valgt pointer. Tror de har ganske god helse også, hadde iallefall det da jeg hadde pointer for noen år siden.

Skrevet

Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

Begge munsterlanderne faller nok litt bort da jeg har skjønt det som at de hovedsakelig er skogsfuglhunder. Irsk setter faller ut fordi jeg ikke er så veldig glad i dem utseendesmessig, rent personlige preferanser :P

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Nå er det sånn at det nylig også er kommet DNA-tester på PRA på ES, noe som gjør at man kan sikre seg å få en hund som er frisk for dette. Da ser man nemlig på om hunden er fri, bærer eller affisert. Fri og bærer betyr at hunden da ikke kan få sykdommen, men bærer x bærer kan gi affiserte valper.

Oj, det visste jeg ikke! Er det oppdretterne som er ansvarlige for å foreta DNA testen, eller må man stå for det selv? Og er det mange oppdrettere som har testet hundene de bruker i avl?

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Skrevet

Usikker på om oppdretter er pålagt av klubben og ta denne DNA-testen, men så er den også helt ny. Men jeg ville absolutt krevd at både mor og far var testet om jeg skulle kjøpt meg en ES valp.

Personlig vil jeg jo at moren min skal ta test av Iver også (som ESen hennes heter), men det sies at dersom far er fri og mor er affisert så kan valpene kun bli bærere så da maser ikke jeg noe mer.

Testene vil jo gjøre det veldig umulig å avle frem syke individer, ihvertfall ubevisst.

Skrevet
Takk for alle svar! Nå fikk jeg litt å tenke på i alle fall. :)

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Ser at det er mange som nevner pointer og vorsteh. Jeg har inntrykk av at begge disse er hunder som krever veldig mye? Jeg er litt redd for å skaffe meg en hund som trenger mange timers skogstur hver dag hele året for å være stille i hus. Jeg har hatt med en vorsteh på jakt en gang og denne så vi veldig lite til, den var mer opptatt av å støkke og løpe etter fuglene, men vil tro at det egentlig bare var individet(den var seks år gammel og hadde aldri vært på høyfjellet før). Jeg ser absolutt ikke bort fra dem, frykter bare at de blir litt mye for meg.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Skrevet

Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Skrevet

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Skrevet
Trives du med en gordon setter så er ikke spranget så stort til en pointer eller en vorsteh synes jeg. Har sansen for pointeren jeg da. :ahappy:

Så kommer det jo an på hva du tenker i forhold til størrelse? Spiller det noen rolle? Er gjerne stor forskjell på en bretontispe og en vorstehhannhund for å ta et eksempel.

Har vel strengt tatt ikke tenkt så mye på størrelse, må jeg innrømme. I utgangspunktet er planen tispe, så får sannsynligvis ikke noen gigant uansett rase, men ser jo at det kan være ganske stor størrelsesforskjell på rasene. Slik jeg tenker nå er ikke størrelsen relevant.

Det er vel setterne og kanskje pointer som er kjent for å være de som går størst. De går hvert fall større generelt enn vorstehhund. Tror breton er en mellom ting mellom setter og vorstehhund med hvor stort de går, uten at jeg kan si det sikkert. Så om du er vandt med setter, så tror jeg en vorsteh/breton vil gå mindre, men, man vet jo aldri :)

Med det du skriver at du gjør hver dag med hunden, så tror ikke jeg vorsteh(som er det jeg kan) er noe problem. Vi har nå 4, hadde 5. Jeg vet ikke hva du er interressert i ellers, men feks. trekk, kløv, osv. er jo noe alle disse rasene ville likt, og gjerne mest vorstehhunden. Vi bruker våre veldig aktivt til trekk. Sykkel og saccovogn om sommer/vår/høst, og ski, pulk, slede på vinterstid. De digger det! Også bruker de kløv på noen turer. Dette er jo noe som en kan drive med for å bruke hunden "mer" på "kortere" tid.

Det som jeg synes er viktig er det å LÆRE hunden at noen ganger er det rolig, og det skjer veldig lite. Det har ikke pappa være kjempe flink med med sine, men nå er han ute "hele tiden". Når jeg passer dem, så får de fint lære seg at jeg ikke er like mye ute som han, og det går egentlig veldig fint. Det er veldig individforskjeller også. To av de vi har er veeeldig bedagelige, og to er litt mer "skjer det noe nå? Nå da? NÅ??". Alt i alt, er de greie i hus. Dette er forresten samme linjer, og to av de er helsøsken, men VIDT forskjellige :)

Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Jeg har også sans for pointeren, og ville nok valgt den om jeg skulle hatt en hund til jakt, trekk, tur og morro. De virker som relativt ukompliserte hunder, mer ukompliserte enn Vorsteh (?), og jeg har også inntrykk av at det er en frisk rase. Jeg har forøvrig også hatt GS før, men der synes jeg det er mye å være obs på, seperasjonsangst f.eks ...

Mange som taler positivt om pointeren her! Jeg har ingen erfaring med pointer, får se om jeg kan finne noen som har det som jeg kan hilse på for å få litt mer informasjon om dem.

Mange som prater om seperasjonsangst hos setter. Har aldri opplevd det med noen av de jeg har vært borti, men da har jeg nok bare vært heldig! Er det noen som vet om det er arvelig, eller om det kun går på individ?

Skrevet

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Skrevet
Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene. Uansett så er det nok mye treningssak også.

Men jeg skal love deg at det finnes ikke noe verre enn å gå med en pistrende pointer på jaktprøve. Må være kjipt for eier også som da av hensyn til andre holder seg litt unna resten av partiet. Men skal man kun jakte for seg selv så er det vel forøvrig ikke noe problem :P

Joda, en pistrende/pipende vorsteh. :gaah:

De finnes de og. :P

  • Like 1
Skrevet

Som med alle raser finner man individer som går stort og andre som går smått. Kommer veldig an på linjer. En Breton er en kontiental hund og skal være en god allround hund, både til fjell og skogs.

Mitt inntrykk er at Breton går stort, men ikke for stort og generelt ikke så stort som pointer og setter. Men igjen, det finnes forskjeller. Min første Breton gikk perfekt, mens yngste manngår hakket for stort.

For meg er Pointer den mest stortgående etterfulgt av Engelsk setter.

MonicaT, går breton veldig stort på fjellet? Jeg har ingen erfaring med breton som jakthund(kjenner bare til en og den blir kun benyttet som fotskammel), men har hørt at de går veldig stort.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...