Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker om det å kjøpe første hund


Cymr
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jeg skulle poste tråden og hvilken overskrift jeg skulle bruke, men håper det ble rett...

Tenker å kjøpe meg min første hund om noen år, og har selvfølgelig lest gjennom "Ett eneste råd til en ny hundeeirer"-tråden :)
Råd som "Få deg en hunderase som passer det livet du kan tilby hunden" og "Kjøp en hund som passer til livsstilen du faktisk har, ikke regn med at du automatisk blir sprekere om du får deg en mer krevende rase." har fått meg til å tenke.

Jeg liker å gå tur og det blir gjerne ett par lengre fjellturer i løpet av en måned. Men det er også måneder der jeg prioriterer annerledes og det ikke blir noen turer i det hele, i ukedagene går jeg sjeldent tur.

Men jeg tenker at når jeg har en hund vil jeg gjerne prioritere annerledes, bli mer "motivert", og ikke ha noen problemer med å gi den 1-2 timer tur i løpet av en dag. Blir det feil å tenke slik?

Og når det kommer til trening kunne jeg gjerne tenke meg å trene både LP, agility og spor, og muligens også trene mot at hunden skal bli godkjent redningshund, og ser for meg å trene i alle fall ett par dager i uken.

Jeg har aldri trent en hund, men ser for meg at det er noe jeg kan like. Blir det feil å tenke slik?
Og burde jeg også ta i betraktning at det er mulig at jeg finner ut at det å trene hund ikke er noe for meg når jeg velger rase?

Tar gjerne mot alle tanker og meninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at de fleste med hund var ute å gikk tur flere timer hver dag før de fikk hund, så tror ikke du skal tenke så mye på det.

Det viktigste å tenke på er hvor mye du kommer til å prioritere hunden, og viljen din til å gi den et godt liv. Er den tilstede så går det nok fint.

Uansett så er det en stor omveltning å få sin første hund når man ikke har hatt hund før :)

Tror heller ikke du skal tenke på at ikke vet noe om det å trene hund. Du har lyst til å prøve, og det er jo kjempebra. Det du bør tenke på siden du ikke vet noe om det, er jo kanskje å velge en rase som ikke krever mest. Begynn litt forsiktig hvis du skjønner hva jeg mener. Da er det lettere å ikke trå feil, og få en hund man kan leve med uansett :)

Med hund kommer man alltid til å oppleve oppturer og nedturer, dager man er supermotivert og dager man ikke vil ut i det hele tatt. Det viktige er hva du velger å gjøre de dagene du ikke egentlig har lyst.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke feil å tenke slik. Jeg var selv en stillesittende person før jeg fikk hund, og det var hunden som fikk meg til å gå tur hver eneste dag. Jeg er veldig glad for det! Nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tur uten hund, og jeg føler liksom lysten til å måtte ta meg en tur ut daglig for å lufte meg :) Men, alle hunder liker å gå tur, så du trenger ikke gå for de mer aktive rasene. Du sier selv at tur lysten varierer, så da ville jeg satset på en hunderase som var middels i aktivitetsnivå. En som klarer rolige perioder bra, men som også kan være med på fjelltur hvis du vil det, ja og prøve ut litt hundesporter. Får du deg en aktiv rase, og du tror dette skal få deg veldig aktiv, kan du gå på en smell. Du kan risikere å få en understimulert hund som blir til plage for deg og du vil ha dårlig samvittighet. Ser du at du får et mer aktivt liv etter at du har fått hund og du øsnker å "oppgradere" innen hund, er det jo da ingen problem å få en ny rase senere. Bedre å gå den veien enn andre veien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, ett av de sitatene var mitt, så jeg skal utdype litt hva jeg mente, selv om jeg ser at Djerve har sagt mye av det :)

Jeg ble også sprekere og flinkere til å komme meg ut da jeg fikk hund, men det er en nyanseforskjell som jeg ikke fikk presisert i den andre tråden. Det jeg først og fremst mente var at jeg har sett mange som har gått på en smell ved å å få seg en altfor krevende rase enten mentalt eller fysisk, og så ender det opp med å bli trist for både hund og eier. Men det betyr jo ikke at man må få seg en halvdød pels som ikke rører seg om man liker å kose seg inne på lørdagskvelden liksom. Men det kan fort bli feil om man skaffer seg en krevende rase som førstegangshund også, med den tanken at man skal velte om på sitt eget aktivitetsnivå fullstendig for å passe rasen.

Alt handler jo om grader her, men som Djerve sier, så er det bedre å oppgradere senere, enn å bli sittende med en understimulert hund og å gå med konstant dårlig samvittighet for at man ikke får gitt hunden sin nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...